Hovne tunge og sprekkeferdige regndråper traff vinduet mitt i morges med et smell. Lynet rev himmelen i to, og lyste opp min morgenhimmelen.
Brølet fra tordenen i det fjerne hørtes ut som hekser rundt et bål som lo kraftig.
Himmelen var åpen, og vannet flommet ned.
Å bli påvirket av lyn og torden.
Dypt under dyna mi, lyttende til bråket utenfor, fikk meg til å reflektere over hva som skjer med meg og tordenvær.
Jeg liker det. Det er så energibringende på en måte.
Det gir meg lyst til å løpe rett ut i det høljende været splitter naken og bare føle dråpene plaske over meg igjen og igjen
Så befriende.
Så til de grader følelsen av å leve fullstendig.
Derfor er dette temaet for hva jeg skriver i dag
Hvor sinnet er uten frykt og hodet holdes høyt
Og du kan se på solnedgangen og smile, er det fortsatt håp.
Hvor kunnskapen er gratis, og du makter å ta det inn i deg, er det fortsatt håp.
Hvis synet av en regnbue fortsatt gjør at du stopper opp for å stirre i undring og glede, er det fortsatt håp.
Dersom verden ikke har blitt brutt opp i bitte små fragmenter, og den fremdeles prøver å være til, er det fortsatt håp
Hvis du smilte i morges, selv om regnet plasket ned, er det fortsatt håp
Hvis livet ikke ser så ille ut ved de smale veggene, hvor våre ord kommer ut fra dypet av sannheten, er det fortsatt håp
Hvis du lar tvilen komme dine medmennesker til gode, er det fortsatt håp.
Hvis de som kun strever og strekker seg mot perfeksjon, likevel fortsatt kan føle smerte og frustrasjon, er det fortsatt håp.
Klare strømmer, sildrende gjennom landskapet har kanskje mistet sin vei, men det er fortsatt håp
Hvis sinnet ledes frem av deg, og du likevel klarer å la det ligge, er det fortsatt håp
Hvis du lar det bli stadig mindre avstand mellom tanke og handling, er det fortsatt håp
Hvis du kan se tilbake på fortiden og fremdeles smile, er det fortsatt håp.
I dag har jeg delt dette skrivet her med andre. Kanskje delt en liten bit av håp.
Jeg har glemt tretthet, og jobbet med det materiale jeg hadde
En tordenfylt regnværs dag.
Jeg har håp.
I dag har jeg sunget en liten sang,
Samtidig som jeg kjente hjertet mitt vokse seg glad.
Jeg har håp
Vandring gjennom alle de dørene i livet mitt kan
Der mennesker ser på meg og hvisker mens de går
Jeg har håp
Jeg er nok bare som ugress, for noen
Men blomstrer gjør det i hjertet mitt i dag.
Jeg har håp
I dag skal jeg elsket litt mer, og klaget litt mindre.
I dag er dagen for å begynne et nytt liv.
Jeg har håp
Dagen i dag er vakker.
For det har jeg bestemt den skal bli
Ingen skal ta fra meg mitt håp.
Ha en flott dag alle sammen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Håper dere legger igjen en kommentar. Ha en flott dag