Min fjærkledde venn

Gjennom de store skyvedørene, jeg sola så

En ny dag var i ferd med å våkne og strekke seg.

Hele hagen ble fullstendig synlig og blå

Ingenting forstyrret mitt blikk. Å nei.

Jeg satt der med min kaffekopp, og innåndet fred i dagen.

Øynene stirre og nøt utsikten til det de så,

Samtidig som hjernen laget mentale notater

Om ting jeg snart der i hagen må.

Oppslukt i mine dagligdagse tanker

Jeg så men så ikke det foran meg likevel.

Skjønnheten jeg stirret på, ikke noen manker

Som om Gud satt foran meg selv.

Denne stille tiden jeg tillot meg, helt for meg selv

Å organisere dagen så hendig.

Plutselig hørtes et forferdelig smell

Den rev meg ut av min drømmetilstand fullstendig.

Ja, det var noe som traff de store skyvedørene mine

Så jeg kikket meg raskt rundt omkring.

Den yndige lille fuglen, på bakken kom til syne

Kanskje den har brukket en ving?

Jeg visste ikke helt hva jeg kunne gjøre, for å hjelpe den

Jeg måtte prøve, min hjelp sto i kø.

Gjennom tårer jeg knelte ved siden av "en venn"

Og hvisket stille, vær snill ikke dø.

Jeg plukket den opp og holdt det tett

For å vise jeg brydde meg så.

Jeg snakket rolig mens tårer dryppet lett

Mykt jeg holdt den varm som få.

Den lå så stille inni hånden min

Bevegelsen jeg gjorde, gikk ikke upåaktet hen.

Trekk pusten dypt, hvisket jeg mykt i mitt sinn

Vær snill trekk pusten "min venn"

Det virket som alt stoppet der og da

Ingenting annet fantes, kun fuglen og meg.

Og sørgelig fant døden sted, jeg hvisket ha det bra

Nå var det bare meg igjen, Som tenker på deg

Jeg holdt dens kropp opp mot mitt kinn

Jeg følte varmen enda en stund.

Som om den pustet mykt et sted der inn

Et skrik jeg gav opp mot det blå. Sov godt, ta deg en blund.

I Skyvedøra hadde livets fugl blitt drept

Jeg reflekterte med skjelvende hender,

Regnet stoppet, en sommerfugl da fløy så lett
Min fjærkledde venn, i eska, men hos venner

 

Ha en flott dag alle sammen