mandag 31. oktober 2011

Små grunnregler for besteforeldre. Eller??

Noen små eller store ( alt hvordan en ser det) grunnregler en bør ha ( eller ikke du bestemmer) med barnebarn. Klarer jeg selv å holde dette tro?

 

• Bruk rikelig med positive ord med dine barnebarna. Prøv å unngå bruk av sarkasme. De forstår det som regel ikke, og hvis de gjør det, skaper det en negativ interaksjon.

 • Reagere raskt og kjærlig til barnebarnets fysiske og følelsesmessige behov og forvise seg å ikke bruke negativt vokabular.

 • Gjør en ekstra innsats for å sette et godt eksempel hjemme og i offentligheten. Bruk ord som "unnskyld", "vær så snill" og "takk".

 • Når barnebarna blir sinte, argumenterende eller i dårlig humør, gi dem en klem, kos, klapp, hemmelige tegn eller annen gest av kjærlighet de favoriserer og snakk med dem om dets følelser.

 • Bruk ikke-voldelige former for disiplin. Besteforeldre bør innføre både belønninger og restriksjoner mange år før puberteten for å forhindre bråk i løpet av tenårene.
Å tillate barnebarn i alle aldre til å stadig bryte viktige regler uten å være disiplinert bare oppfordrer flere regelbrudd.

Er dette noe vi besteforeldrer gjør tro?

 • Lag planer om å tilbringe tid alene med dine barnebarn og gjør noe de liker.

 • Familiespill  kan være et stort pluss å innføre, slik at hele familien kan være sammen. Vær mye ute sammen i naturen. Lær dem å sette pris på hva naturen har å by oss.

 • En av de beste måtene å gi dine barnebarn god mat valg er å oppmuntre det til å lage mat med deg. La dem bli involvert i hele prosessen, fra planlegging menyene til shopping for ingredienser til selve matlagingen og servering.

 • Som dine barnebarn vokser opp, vil de tilbringe mesteparten av sin tid å utvikle og raffinering en rekke ferdigheter og evner på alle områder av livet. Du skal hjelpe  så mye som mulig ved å oppmuntre og gi utstyr og instruksjon de trenger.

 • Dine barnebarns helse avhenger betydelig på den omsorg og veiledning en tilbyr under tidlige år.

 • Hjelp barnebarnet fremme positive relasjoner med venner, søsken og medlemmer av samfunnet.

 • En av dine viktigste gaver som en besteforelder er å hjelpe barnebarnet utvikle selvtillit. Dine barnebarn trenger din stødig støtte og oppmuntring til å oppdage sin styrke. De trenger deg til å tro på dem som de lærer å tro på seg selv. Elske dem, tilbringe tid sammen med dem, lytte og prise deres prestasjoner er en del av denne prosessen.

 • Ikke glem å si "Jeg elsker deg" til dine barn og barnebarn i alle aldre! Og din ektefelle.

Det er det viktigste av alt. La dem vite du elsker dem, og vis det til alle døgns tider.

fredag 28. oktober 2011

Happy Halloween!!



Halloween kommer den 31 oktober. Og i stedet for å skrive alt jeg kan om det, legger jeg her linken til hjemmesiden min. Der jeg har det alt fra før.
Ønsker dere en flott helg og en "skremmende" Halloween.


Hjemmesiden her



http://www.lilleo.name/Halloween/Halloween.html

onsdag 26. oktober 2011

Engler , Gud og livet

I dag satt jeg og snakket
med ei herlig dame om himmel og engler.
Og ikke minst om Gud.



Jeg har sittet litt og dvelt om mine følelser nå,
og føler for å sette litt ord på tankene.
Jeg tror Gud finnes.
Jeg tror han er i hver og en av oss.
Jeg vet engler finnes,
men hva med en kombinasjon av disse?

Engler, hva kan de fortelle oss om Gud?
Dette er i grunnen en av mine favoritt temaer!
Å kunne saklig diskutere dette
og lytte til andre som har kanskje
en annen mening enn meg selv.
Jeg tror at troa mi er den riktige,
( hehe, hvem gjør vel ikke det til syvende og sist?)
men jeg er åpen for å lytte på andres meninger.



Jeg tror himmelen og helvete er lignelse
av hvordan vi har det her på jorda.
Jeg tror ikke at et sted som er
kalt helvete er under jorden med
brennende ild og varme osv,
og jeg tror at det vi kaller himmelen
heter evigheten for sjeler i stedet.

Der det er plass for alle sammen.
Ja, du las riktig. For samtlige av oss.
Gode og mindre gode her på jorden.
Alle får plass ved Guds side.
Tror jeg.


Jeg tror ikke at en får 
mer aktelse etter en er død 
om en er sterk troende,
enn en som ikke er det. 
For å si det mer konkret.

Gud er Skaperen, universet
(alle navn er "riktige" forresten) 
Han er absolutte kjærlighet.
Det er ingen steder at kjærligheten
ikke er tilstede hos han.
Jeg kan ikke engang begynne
å beskrive de menneskelige sanser
den enorme kjærligheten
som fyller hver sprekk inni en,
i en verden utenfor.
Gud er i live. Mener jeg.
Du trenger bare å se på solen,
trær, vennlighet overfor fremmede.
Gud er ikke så skjult som man oppfatter.
Gud er rett der ute i det fri for alle å se.
Åpne øynene dine og SE.
Ikke bare tro på hva du liksom skal se etter.
Jeg mener SE. Du ser hva jeg mener.
Ikke sant?

Gud er oppe 24 timer i døgnet
og trenger ikke å sove.
Gud elsker alle barna på planeten,
og bærer ikke nag til noen.
Gud elsker alle.
Gud er her nå.
Gud vet at mange mennesker kan
ha frykt eller ikke forstår eller tror
det er en Gud på grunn
av mengden av smerte,
grusomhet og lidelse på jorden.
Så merkelig som dette konseptet kan høres,
kan ikke Gud kontrollere alt. 
Gud tillater for barna å få sin vilje
gjennom frie valg.
Gud vil gi rettledning,
men det er opp til hver og en av oss
å gjøre med det som vi selv velger.
Han styrer ikke, men veileder.

Gud vet at ikke alt virker rettferdig, at ting blir tøft, katastrofer skjer, men Gud er der.
Gud bryr seg og ønsker at alle skal vite at for hver fortvilelse, drap, kriminell handling,
naturkatastrofe, utroskap, sykdom,
kreft, urettferdighet, fattigdom,
psykiske lidelser, skader,
sender Gud kjærlighet, healing, og komfort som er nødvendig gjennom engler,
lys vesener,  guddommer, helgener,
dyr, venner, familie og fremmede til hver eneste en.


Så mange kanaler kommer til deg
fra Gud uten at du vet det, og Gud foretrekker å være inkognito.
Gud er den leverandøren i alles behov,
og uansett hva du måtte ønske,
er den din for å motta.

Gud er en giver, oppdrager, hjelper,
han svarer, beskytter, healer, oppfinner, komiker,
og fordi Gud er alle disse, så er også du det. 
Forstår du hva jeg prøver å si her?


Ikke én person finnes som ikke har merket at Guds tilstedeværelse har vært inni dem.
Hvis en kjenner etter altså.

Gud er fortsatt våken.
Er du en av de som lukker øynene?
Som tar på seg masker og ønsker ikke å ta de av?
Det er greit.
Gud kommer likevel gjennom.
Gjenkjenn Gud og husk at
DU også er Gud.

Du vet det bare ikke selv.
Hvordan du opplever det her på jorda
er helt opp til hver eneste en av oss.
Om vi vil leve i et helvete eller
som om vi er i himmelen.
Jeg vil velge det siste.

Hva velger du?

Hvis jeg kunne klare dette, ville alt bli bra. Eller?

Å være så sterk at ingenting
 kan forstyrre din fred i sinnet.

 Å snakke helse, lykke og ekte glede
til hver eneste person du møter.

 For å gjøre alle vennene dine glade
og at de føler en er glade i dem

 Å se solsiden i alt
 og gjør at ens optimisme går i oppfyllelse.

 Å tenke bare de beste tankene,
til å arbeide bare for de beste,
 og forventer kun det beste.



 For å være like entusiastisk
om andres suksess
 som om de var dine egne.

 Å glemme feilene fra fortiden
og se fremover
mot større prestasjoner i fremtiden.



 Å bære et muntert ansikt
til alle tider
 og gi hver levende skapning du møter et smil.

 Å gi så mye tid til forbedring
av seg selv
 at du ikke har tid til å kritisere andre.



 Å være for stor til bekymring,
for edel for sinne, for sterk for frykt,
 og altfor glad for å tillate tilstedeværelsen av problemer.

 Å tenke godt om deg selv
og å proklamere dette faktum til verden,
 ikke i høye ord, men i egen person.



 Å leve i den tro at hele verden er
på din side
 så lenge du er tro mot det beste som er i deg selv. "





tirsdag 25. oktober 2011

Kanskje en ny god måte å tenke på. Leve etter?

I går ble jeg sittende med ei venninne på skype og kose meg. Så mange år det er siden vi to har snakket, og tonen fant vi tilbake til så lett som ingenting.
Vi  koset oss virkelig i hverandres selskap, og det blir iallefall ikke like lenge til vi skal snakke sammen igjen. :-)

Det jeg vil fram til her at under vår koselig samtale så fortalte hun meg om noen bøker som jeg virkelig skal ønske meg til jul. Noen bøker som var i min retning av mye av det jeg tror på. Den visdommen som bøkene ville gi.

Jeg googlet litt om den ene boka, og fant de viktigste reglene han har satt opp. Noe jeg vet jeg bør leve etter. Forfatteren er Don Miguel Ruiz. Håper mange leser denne boka. Jeg skal iallefall. ( og de andre bøkene han har skrevet)

( legger inn en kopi av det her)


De Fire Leveregler

 
1. VÆR REN I ORD.

snakk med integritet. Si bare det du mener.
Unngå å misbruke ord til å snakke stygt om deg selv eller å sladre om andre.

-2. TA IKKE NOE PERSONLIG.

Ikke noe av det andre gjør, er på grunn av deg.
Det andre gjør, er en projeksjon av deres egen virkelighet, deres egen drøm.
Når du er immun mot andres meninger og handlinger, vil du ikke bli utsatt for unødig lidelse

-3. LA VÆRE Å FORUTSETTE TING.

Våg å stille spørsmål og uttrykke det du virkelig ønsker.
Kommuniser med andre så klart du kan for å unngå misforståelser.
Denne ene leveregelen er nok til at du kan omskape hele livet ditt.

-4. GJØR ALLTID DITT BESTE.

Ditt beste vil forandre seg fra øyeblikk til øyeblikk.
Det vil være annerledes når du er frisk enn når du er syk.
Gjør ditt beste under alle omstendigheter, så vil du unngå å dømme deg selv og angre.


mandag 24. oktober 2011

Våre barnebarn. Er så forelsket i dem alle tre



I dag sitter jeg og tenker på våre barnebarn, Noe jeg så ofte gjør
Livet fikk en spesiell mening når barnebarna kom til. OG jeg elsker dem alle tre

Jeg kan rett og slett ikke få nok av dem, så i dag vil jeg dele siden min fra hjemmesida om mine barnebarn. Håper dere koser dere der like mye som jeg selv gjør

Ha en flott dag

http://www.lilleo.name/Our%20grandchildren/Ourgrandchildren.html


fredag 21. oktober 2011

Å finne styrken. Hvor er den?

Det er å finne styrken fra min sjel
 Å klare bryte fra alt som er bestemt
 Det er å plukke bort de ytre lagene
 Og se hva som gjenstår når lagene er glemt


Det er å sette seg bak rattet på en bil
Og kunne dra avsted til steder selv
Føle reisen fullstendig inni seg
Uten å være fange til av telefonen


Det er sitte oppe hele natten
 Uten å holde et øye med tiden
 Det er å ta tilbake barndommens gave
 Alt som er rettmessig ditt

 Det er klatring og rappellering
 Å føle en kunne dale ned fra himmelen
 Det er å komme gjennom de mørke dagene
 Uten å måtte spørre hvor de forsvant




 Det er å gjenerobre de tapte årene
 Da jeg var ung og fri
 Det er å finne tilbake til den jeg var
 Før monsteret kom og
ranet meg for barndommen

Det er å dele min hemmelighet
Og vite at det ikke ville skremme deg bort
Det er å ikke leve med en skygge
En brennende fakkel i hjernen


Og ikke leve med bare medlidenhet
 Det er å ikke høre masende stemmer
 Om søvn og arbeid og drikke
 Det er å ha mulighet for uavhengighet
Ha god plass til å tenke

 Dette er de tingene som jeg ser
 Fargene, en hel regnbue hvis jeg vil
 Målene som jeg har satt for meg selv
 Også de som ikke er synlige

 Men jeg er hvem jeg er.
Med alt godt og vondt.
 Uten det ville jeg ikke være meg

For i virkeligheten er jeg endelig
FRI fra alt ondt,
og er fullstendig OPPTATT
med all KJÆRLIGHET og godt.




Og er kjempe fornøyd med livet.

torsdag 20. oktober 2011

I'm starting with the woman in the mirror. Do you?

Norge har som de fleste andre land, sine spesielle særpreg, og vi nordmenn setter vårt kjære fedreland foran alt annet. Vi lever alle opp til sitatet "Alt for Norge", som vår kjære kong Haakon tok som motto for snart 100 år siden. Et virkelig flott sitat.

Men er det "Alt for Norge" uansett pris?
Innvandrere i Norge består av personer med bakgrunn fra 215 ulike land og selvstyrte regioner. De har kommet hit som flyktninger, som arbeidsinnvandrere, for å ta utdanning eller gjennom familierelasjoner til noen i Norge. Mange av nordmennene er meget i mot dette. Noe de gir høylydt beskjed om til alle som gidder å høre på. Eller også til dem som ikke gidder, men må.
Begrepene ”nordmann” og ”innvandrer” ser nesten ut til å bli brukt på en gjensidig ekskluderende måte om to ulike grupper i samfunnet. Man regnes som enten det ene eller det andre. Bra og kanskje mindre bra?
Er jeg som er født i USA og har norsk far, mindre nordmann enn min neste som er født her med en mor fra Østen?

En innvandrer er en person som har flyttet fra hjemlandet sitt, for å bosette seg i et nytt land. Det er hva ordet innvandrer betyr.

Ergo er jeg en innvandrer, som kom til dette landet som 8 åring.

Du kjenner ganske sikkert noen som har flyttet til USA eller Sverige eller et annet land? Den som har flyttet, er da utvandret fra Norge, MEN innvandret dit han eller hun har kommet. Så enkelt kan det sies.
De fleste som kommer til Norge, kommer for en kort periode. Noen kommer for å plukke jordbær, andre for å studere og andre igjen for å besøke familie eller vanner. Vi har alle sett eller vært sammen med en innvandrer. Jeg er selv en slik. Jeg kom som sagt fra USA.




Noen kommer også til Norge og blir boende her resten av livet
( som meg)

Å flytte for alltid er noe helt annet enn å komme for en kort periode. Det kreves mot, penger og ikke minst planlegging. Mange må selge hus, bil og andte eiendeler de har, gor det er helt umulig å få det med seg. De må ta farvel til sine nærmeste. For mange er det et alvorlig valg å ta.
Min familie tok denne avgjørelsen for meg da jeg var liten. Jeg er i dag veldig glad for det valget som ble tatt. Jeg er i dag lykkelig gift med den beste mannen i verden, har to fantastiske barn som har egen familie nå, og tre fantastiske barnebarn.Takk igjen for det valget som ble tatt for meg da.

Om noen ønsker å bosette seg i Norge, er det likevel ikke sikkert de får lov til det

Men rettigheter har vi alle sammen.



Hva er menneskerettigheter??


Menneskerettigheter er rettigheter iboende i alle mennesker, uansett vår nasjonalitet, bosted, kjønn, nasjonal eller etnisk opprinnelse, hudfarge, religion, språk eller annen status. Vi er alle like stor rett til våre menneskerettigheter, uten diskriminering. Disse rettighetene er alle sammen, avhengige og udelelige.

Samfunnet vårt adopterer både gode og dårlige skikker.

Om vi ønsker det eller ei, så er det det som skjer.

Vi får nye matretter, nye klestiler, ny musikk, ny religion, nytt språk og kanskje viktigst av alt, et nytt syn på andre mennesker. Alt i et samfunn forandres av påvirkning fra andre kulturer. Nytt syn ja. Er det bare av det gode??





Tenk bare på hvor forskjellig synet på utlendinger har blitt på noen ganske få år. For få år siden var det utenkelig å så mye som si hei til noen som så ut som de ikke var fra Norge. Ja, man så helst bort og mumlet litt om den fæle innvandringen som om det var en pest.

Dessverre er det mange som enda har den oppfatningen.

Vå så på dem fra "utsiden" liksom. Noen med en annen hudfarge enn oss selv. Skrekk og gru.

Ja, vi lærte til og med på søndagsskolen at de mørkhudede var fra Afrika og var hedninger. Tenk bare på hvor annerledes verden er i DAG. Hvor mye mer opplyste vi er.



Hva vet vi i dag?

I dag får man virkelig høre det om man ikke oppfører seg akkurat likt mot mennesker fra andre kuløturer som man gjør mot "ekte" nordmenn. ( Hva nå det er. Har søkt litt på nett for å finne en definisjon av ekte nordmenn, men det fra Wikipedia var for snever, syntes jeg)

Da er man rasist, fremmedhater osv. Og man burde oppføre seg likt mot alle, uavhengig av hudfarge og religion. Men er nå alle helt like?

Uansett om vi ser bort fra hudfargen?

Personer fra andre land er faktisk litt forskjellig fra nordmenn. De ser annerledes ut, de snakker annerledes og har andre skikker.
Og det mener JEG ikke er noe rart ved.

Gjør du?

Så det er ikke alltid like lett å behandle de på akkurat samme måte som man behandler nordmenn på. Min mening er at så lenge alle behandles med respekt, er det ikke noe galt.

Og respekt er noe vi alle kan gi.

Ikke sant?



Hva er nå forskjellen på en nordmann og en utlending?Må man være født i Norge av norske foreldre for å være nordmann? I så fall er det mange av mine venner som ikke kan kalle seg nordmann. Og da kan ikke JEG gjøre det heller. Jeg har en norsk far, men er født i USA.

Samfunnet vårt er i forandring, på godt og vondt. Samfunn vil adri stoppe å forandre seg, det vil alltid gå framover, uansett om du liker det eller ei. Vi blir mer "utvannet" om en kan bruke det ordet. Jeg selv vet ikke om et menneske som kan kalle seg for fullstendig REN nordmann.

Gjør du?



Nye ord og uttrykk tas i bruk. Vi skifter kær - og spisevaner, vi får nye skikker, nytt syn på andre mennesker og i det hele tatt får vi mye nytt. Det som påvirker samfunnet vårt aller mest, er selvfølgelig andre kulturer. For gresset er jo grønnere på den andre siden, Ikke sant?


Er vi ikke her alle sammen på lik linje? Er vi ikke alle sammen like verdifulle?

Jeg svarer med et stort JA.

Gjør du?













onsdag 19. oktober 2011

Hvorfor finns jeg? Gud er du der?





Jeg våknet opp med en følelse av at noe viktig ville skje i dag.  

Og en tanke fløy gjennom hodet. Jo, jeg må spørre dette spørsmålet . Spørre Gud.


Hva er vitsen med livet?

Så jeg hadde en " liksom" samtale med Gud, og dette er hva jeg fikk.

Kjære Gud, hvis du finnes, har jeg bare ett spørsmål? 

Hvorfor finnes jeg?


Gud:  Ærlig talt, jeg har ingen anelse. Hvorfor tror du?

Meg:  Å, ok. Så jeg hadde rett? Det er ingen vits i det hele?

Gud:  Det stemmer. Det er meningsløst. Du lever, du dør. Ingenting annet. Kun du som bestemmer. Du som lever livet som du selv vil. Har det godt eller ikke. Hvis det er dette du vil høre, så ok for meg. Som du vet. Kun du selv som bestemmer det.

Meg:  Så hvorfor gjøre det?

Gud:  Hvorfor ikke gjøre det? Har du det ikke bra barnet mitt?

Meg:  Fordi det er smertefullt. Hvorfor leve bare for å være i smerte? Det virker grusomt.  Forferdelig smertefullt.

Gud:  Ja, det ville være grusom, men hvis du er i smerte da velger du det selv. Ikke meg. Jeg kan ikke velge noe for deg.


Meg:  Hvordan velger jeg noe annet? Styrer ikke du livet mitt? Viser meg vei?

Gud:  La smertene gå. Overse dine smerter.

Meg:  Hvordan nøyaktig skal jeg få det til? Hvem tror du jeg er? Jeg er da ikke Gud.

Gud:  Tenk på noe annet. Noe helt annet. Noe som gjør deg glad. Og smertene vil blekne.

Meg:  Jeg har prøvd det, det ikke fungerer. Ikke lenge om gangen iallefall.


Gud:  Føl på det, før du tror det. For mennesker med en lang historie av smerte er det ofte vanskeligere å tro. Du må ville det.

Se etter et tegn, slik at du ikke tvil om dette er sannheten ellers vil du skli tilbake og må starte på nytt. 
Opprett din nye verden nå i dette øyeblikk. Slutt å tenke at det ikke vil skje. Tro på at det har skjedd.

Meg:  Hmm - Gjør det det?

Gud:  Flest ganger, ja.

Meg:  Jeg ønsker å vinne i tipping og bli rik. Kan jeg gjøre det?

Gud:  Ja, hvorfor ikke?

Meg:  Fordi det ikke har skjedd ennå.  


Gud:  Det kan bare skje hvis du tror det kan. Hvis du er i tvil om det, så skjer det ikke.

Meg:  Hvordan kan jeg ikke være i tvil? Hva vil folk flest tro om meg? Jeg si høyt at jeg vinner?

Gud:  Først av alt, du er ikke folk flest. Holde det først i tankene dine. Det vil skje når du vet det vil.
Ikke når folk flest tror. Forstår du?

Meg:  Jeg føler at jeg prøver å bryte gjennom en stålvegg og det vil ikke rikke. Jeg bare stanger hodet mot den. Smertene mine driver meg til vannvidt. Hvordan skal jeg klare dette? Og jeg viser det ikke til noen.
Har det helt for meg selv.

Gud:  Muren eksisterer bare i tankene dine. Den er ikke reell. Bli kvitt din fortvilelse og muren vil falle bort. Livet er ikke logisk. Ikke hør på hva folk flest mener, men hva hjertet ditt mener.
De vet ikke. Du gjør

Meg:  Takk for du tok deg tid for meg.

Gud:  Når som helst, jeg er alltid her.

Meg:  Er du? Hvordan vet jeg at du engang eksisterer?

Gud:  Du trenger ikke, og det spiller ingen rolle om du tror jeg eksisterer eller ikke.
Resultatet er det samme. Uansett hva du tror eksisterer, så bare være forsiktig med hva du tror.

Meg:  Så uansett hva jeg tror vil skje?

Gud:  Ja

Meg:  Når? Hvor lang tid tar det?

Gud:  Så lenge du tror det vil ta. Tid er bare en illusjon. Den eksisterer bare hvis du tror den gjør. Du kan tilfredsstille dine drømmer akkurat nå i et øyeblikk hvis det er det du ønsket å gjøre.

Meg:  Kan jeg det?

Gud:  Ja. Ingenting annet.

Meg:  Ok, jeg tror jeg fikk den.

Gud:  Bra, så du er klar nå. Lykke til med livet

Meg:  FLOTT, og tusen takk. Og bare så jeg har sagt det, Jeg tror på deg Gud

Gud:  Takk.