Jeg har fått en gave

Jeg er så heldig at jeg har fått en gave en gang, og jeg har siden da prøvd å gi den bort, men den kommer alltid i retur.

Jeg gav det siste gang i dag morges til min kjære mann før han dro på jobben, og fikk det rett tilbake

Jeg har gitt det til begge våre barn, og deres ektefeller og ikke minst deres barn igjen. Våre barnebarn.

Og for å si det som det er, jeg får det alltid umiddelbart rett tilbake.

Jeg har prøvd ofte å gi det videre til venner som nektet bare ta det i mot, som returnerte det øyeblikkelig til meg.

Mine naboer har jeg prøvd å gi det til. Samtlige av dem. Men også her kommer det rett tilbake.

Så jeg har prøvd meg og gått enda lengre med å prøve å få gitt denne gaven bort.

I butikken hvor jeg ofte er, har jeg prøvd å gi det til betjeningen, men neida, de vil ikke beholde gaven de heller og jeg får det i retur.

Så jeg har prøvd meg på de andre som vandrer rundt i butikken med handlekurvene sine mer eller mindre fulle.

Tro det eller ei. Også disse helt ukjente

menneskene vil ikke beholde det de heller. De gir det tilbake til meg momentant.

Det virker som om jeg aldri kan få gitt det fullstendig fra meg denne gaven.

Jeg så på den gaven i dag morges i speilet, og lurer på hva som var galt med det, hvorfor ingen ville beholde det. Det virker som en flott gave.

Tilslutt har jeg fått den erkjennelsen jeg måtte få.

Gaven kan ikke bli gitt bort, men den blir delt og vandrer fra hjerte til hjerte og sjel til sjel.

Ikke rart jeg alltid fikk mitt smil i retur hver gang jeg prøvde å gi det bort.

Jeg håper at også du gir bort ditt smil i dag, Du må ikke bli veldig overrasket, men du kommer garantert til å få det i retur, gang etter gang etter gang.

En slik gave av glede, fred, kjærlighet og varme, kobler sammen sjeler, hjerter, liv og sinn.

Den hjelper til å bringe litt godhet inn i vår verden.

Dens liv beriker livene vi berører, som mottar det og deler det videre.

Ha en fantastisk smilfullt dag

En god dag

En god dag i dag. Jeg sitter ved vinduet, 

Og ser ut på en ny dag som er i kommingen.

Jeg trekker pusten dypt ned i magen og smiler

Kun jeg kan bestemme hvordan dagen i dag skal bli

Min egen sinnsstemning er den bestemmende nøkkelen

En god dag er når jeg våkner og føler inni min kropp

Og ikke minst husker jeg at en god dag 

Skjer ved et valg og ikke en sjanse

En god dag er når jeg lever dagen, og ikke bare er i den

Og er takknemmelig for også de små tingene i livet

En god dag er en dag jeg kan se tilbake på og smile

Fordi jeg tillot meg selv å være åpen for alt om meg

Jeg kan nyte det jeg gjør, og ha en flott dag, 

Eller jeg kan velge å se mørkt og klage

Og kanskje også gjøre det forferdelig vanskelig for noen

En god dag er når jeg også kan føle sinne, 

Smerte, sorg, glede, kulde, varme osv

Men jeg velger å ikke la det innta meg og ta kontrollen

Jeg kan være tålmodig med mennesker som ikke forstår meg

Eller jeg kan velge å bagatellisere og gjøre dem vondt

En god dag er når jeg kan slappe av og følge strømmen av og til

Og ikke minst være snill og en medfølende person

Jeg vil ha tro på meg selv, og på hva jeg sier

Og ikke bruke unnskyldninger for å lamme mine tanker og følelser

Jeg vil være tilstede i mitt eget liv

En god dag er å ikke la frykten ta tak i meg,

Og ikke la den holde meg borte dra å hjelpe en venn som trenger det

Dagen skal gi meg gldene ved å virkelig se mine medmennesker.

Jeg vil ha tro på meg selv og på hva jeg sier

Og gjøre det beste som jeg kan ut av dagen i dag

Ha en flott dag alle sammen

En liten engel på vår skulder

Kjærligheten en bærer i hjertet venter alltid

Med glede og fred fullstendig klar for å deles

Hver eneste milde hjerte ber

At du vil være rede for å ta i mot

Det tar bare et øyeblikk

Å finne noen som bryr seg

For å hjelpe oss med alle livets byrder

Det er en engel som er der. En for oss alle her på jord

Hjertet av engler er virkelig spesielle

Det gir oss håp og tar fra oss frykt

Med sin overflod av varme, gir det oss gode ønsker

En venn som alltid er nær. Uansett tid og sted

I våre liv, er deres veier utrettelige

Vi søker og håper for å finne. På evig jakt

Englene er sorgfulle, deler varme med seg

Som kan hjelpe oss i våre liv

Hva er større enn den kjærligheten som tilbys

Ved milde englevinger strykende om ens kinn

De løfter oss til himmelen og rett ned igjen

Og deler kjærligheten som til oss livet bringer

Tid har de nok av, og deler sin medfølelse

Som hjerter vil samle lys og varme

Kanskje også ispedd litt forståelse

Vil gjøre våre dager her på jord litt lysere

Velkommen er denne kjærlige engelen

Som vil komme til oss her i fred

Vinger og kjærlighet og mild varme

Hver eneste engel, klar til å gi av seg selv

Så hvis du føler et lite øyeblikk

Når du er helt alene, at du ikke er helt alene

Husk at disse englene er hos deg

De venter bare du skal si men hjertet, Velkommen hjem.

De som tigger

For en del år siden var jeg på besøk hos datteren vår i Oslo

Og når hun var på jobb, tok jeg trikken ned til byen for å vandre i gatene.

Jeg ble etter hvert kjent med byen 
på både godt og vondt.

En av disse dagene da jeg ble kjent med byens vonde side er det jeg skal fortelle om i dag.

Mange mennesker lider. Noen fordi de har havnet på skråplanet, og gjør alt det de kan for å få nok penger for stoff forbruket sitt, men så er det en del som sjelden blir lagt merke til uten at en snakker om dem med forakt i stemmen.

De som tigger.

Jo da, også jeg er klar over at det fins de som utnytter oss som gir penger til dem, og jeg er nok blant dem som blir utnyttet.

Likevel velger jeg å fortsette med å gi,

Jeg kan ikke se hvem som trenger det eller ikke.

En av de som virkelig trengte det, traff jeg en dag  for veldig lenge siden, og det er om han historien er om i dag.

En mann med lutete skuldrer, og ei "trillevogn" med alle hans skatter med seg trygt nede i plastposer som hang på denne trillevogna.

Ansiktet hans var ubarbert og skittent, klærne fillete og hadde ikke sett vann på mange måneder.

En vond eim av svette og noe annet lå som et teppe om han i det jeg skulle til å gå forbi.

"Du dufter virkelig godt," sa han i det jeg passerte han.

Dette fikk meg til å stanse opp.

Jeg snudde meg mot han og smilte.

"Tusen takk," svarte jeg.

Blikket hans traff ikke mitt, for han så ned på skotuppene sine i stedet som om visuell kontakt ville slette hans eksistens.

"Har du det bra?" spurte jeg forsiktig. "Er det noe jeg kan hjelpe deg med?"

Han så fremdeles ned på skoene sine, og sa:

"Jeg har det så bra som jeg kan ha det, takk. Er litt sulten, og en kaffekopp er det evigheter siden jeg har hatt. Så det ville smakt."

Jeg vet jeg antagelig var naiv, men jeg satte meg på muren han satt ved og snakket med mannen.

Joda, lukta slo mot meg, men jeg følte for å virkelig se han. Forstå.

"Kan jeg spørre deg noe?" spurte jeg.

Han snudde hodet forsiktig i min retning, men med blikket fremdeles rettet nedover og sa, "Selvfølgelig."

Jeg renset strupen, og følte jeg var fullstendig ute å kjøre nå. Hva hadde jeg rotet meg opp i? Hva var det jeg holdt på med?

"Si meg," sa jeg. "Hvordan har du klart å havne i den situasjonen du er i?"

Øynene hans smalnet, og nå løftet han hodet høyt. Fremdeles uten helt øyekontakt.

"Dessverre kan jeg ikke fortelle deg det, du som dufter så godt, fordi det vil ramme såpass mange andre mennesker. De må ikke vite jeg er i live." svarte han.

Jeg lot det være med det, fordi mannen ville rett og slett ikke si det, og jeg følte jeg ikke hadde noe med det.

"Tror du på Gud?" spurte jeg. Hvorfor aner jeg virkelig ikke, men det kom ut av munnen min.

 
"Hvis Gud er ekte, har jeg en følelse at jeg i stedet for dette livet jeg vandrer her på jorda, ville jeg ha blitt sittende med beina mine godt i ei balje med grønnsåpe så de kunne fått helet seg, i stedet for å vandre disse gatene og få enda større vannblemmer og sår.

Du skulle ha sett mine føtter?

Har du noen gang sett føtter som mine?" Blikket mitt gikk ned mot hans føtter, hvor de var innpakket i noe som engang hadde vært en skinnsko, men som nå hadde noen filler pakket rundt.

"Jeg husker da jeg var yngre las jeg et sted i Bibelen hvor Jesus vasket føttene til mennene han elsket," fortsatte han.
"De fleste ville ikke engang kastet blikket i retningen av mine føtter engang.

Jeg er usynlig for de fleste menneskene som bor i de høye og staselige husene eller leilighetene sine, og ikke minst for de mektige .

Har du noen ganger vært skikkelig sulten? Jeg mener virkelig følt sult?
Når du sier til en venn "Jeg sultet så i går at magen verket," har du i grunnen ikke  noen ekte idé om hva det betyr å gå uten en brødsmule i flere dager.

Mitt hjem, eller rettere sagt reservasjon er på ei pappeske i et smug. 
Det er mitt hjem.
Du ville være velkommen der. Det skal du vite. 
Og alle andre som vil komme også.

Har du hørt hvor mye penger jeg har, forresten? 
Det som de sier jeg får på sosialen?

Nei, kjære venn, jeg har ikke noe. Jeg lever av det som gode mennesker gir meg i det de vandrer forbi. Det de kan overse. Og jeg skal fortelle deg det, hvert eneste øre teller for meg.

De vanlige svarene som menneskene gir meg er "Jeg har ikke noe", og er åpenbart en løgn, men det er deres valg.

Ingen aner hvor vondt det er for meg å spørre. Jo da, jeg har prøvd å få meg arbeid. 

Jeg har sittet ved arbeidskontor døra og tigget etter ett eller annet som jeg kunne gjøre. Gjøre et ærlig arbeid.

Svaret var alltid det samme. Du har for mange skavanker og er for gammel så ingen vil ta deg i arbeid. Og alle minst fordi du ikke har helt rent rulleblad.

Jeg vil ikke finne på å drikke opp pengene, eller bruke det på stoff, Alkoholen har ødelagt nok for meg, og jeg er ferdig med det.

Jeg vil bare ha en kopp kaffe og et stykke brød.

Jeg ber bare om litt til mat, så jeg kan overleve litt til. Kanskje det er noen som vil gi meg litt arbeid. Og du skal vite jeg prøver.

 

Når du ser jeg ligger sovende på papp med tepper eller aviser for å dekke meg, vil jeg fortelle deg at en gang i livet mitt, sov også jeg i en deilig seng, og hadde en nydelig familie.

OK, du klarte det, jeg skal si litt om hvorfor. Jeg mistet jobben min og min familie fordi de fikk nok av mitt alkoholproblem.

Det var jeg som forlot dem, så de skulle få fred. Det som kom etterpå, vel det forteller jeg ikke. Det er for vondt å si.

Det er vondt nok å si jeg valgte å la mine kjære få et liv uten meg.

Så min kjære nyvunnet venn, jeg trenger kun et lite stk brød. Kan du overse litt penger for det?"

Jeg satt der med tårer i øynene, og følte virkelig vondt for denne mannen.

Hvordan livet hans ble snudd på hodet. 

Hvordan han klarte å la være å drikke, men klarte ikke å reise seg nok opp til å føle seg som et verdig menneske.

Jeg la hånden på kinnet hans og sa:

"Kom med meg, Du skal få litt mer enn noen ører. Bli med da vel."

Tvilen kom i øynene hans, men han stirret inn i mine og så så jeg hans myknet.

Han reiste seg opp. Han kunne nesten ikke stå på sine vonde føtter, og gikk med meg

Like over gata fra der vi sto, var en kafé. Jeg bad han sette seg, og jeg hentet en kelner.

"Hva vil du ha å spise?" spurte jeg. "Jeg vil gjerne kjøpe deg litt mat."

Tårer rant nedover hans kinn, og jeg kunne se små streker som ble laget etter dem.

"Bare et lite stykke brød," hvisket han. "Og kanskje en kaffe."

Jeg snudde meg mot kelneren, og sa. 

"Jeg vil gjerne bestille en tallerken kjøttkaker, og et stort glass vann til min venn her. 

Han vil også ha litt brød ved siden av seg, og en liten pose så han kan få med seg det han ikke orker å spise opp.  Også vil jeg du skal gi han så mye kaffe han ønsker. 
Hvor mye skal du ha for dette?"

Kelneren sa en pris, og jeg betalte.

Jeg satte meg ned med mannen, men han ristet kraftig på hodet samtidig som han gråt åpenlyst. "Tusen takk for du vil gi denne maten til meg. Jeg kommer aldri til å glemme det, men vær så snill og la meg innta dette måltidet alene," sa han. 

"Jeg kommer til å bruke veldig lang tid, og jeg foretrekker å sitte alene."

Jeg forsto hva han mente med det, så jeg reiste meg, blunket til han og sa:

"Selvfølgelig skal du få lov til det. Nyt maten du."

Jeg strøk han over kinnet igjen, og sa stille. "Det er faktisk meg som skal takke deg, fordi du fikk meg til å se i dag.

Det kan faktisk skje oss alle det som har rammet deg. Og du har fått øynene mine opp.

Takk for det DU gav MEG."

Så snudde jeg meg, og vandret over torget for å finne trikken som skulle ta meg tilbake til vår datters leilighet med en tanke i hodet.

Vi er alle en skapelse av Gud, om vi er skitne, kalde, sultne eller virker som et håpløst tilfelle.

Jeg håper jeg aldri kommer til å glemme det.

Denne mannen kommer jeg i alle fall aldri til å glemme. Han åpnet mine øyner denne dagen.

Jeg snudde meg for å vinke, men han satt fordypet i kaffekoppen sin med hendene trygt om koppen.

Ha en fin dag alle sammen.

Vi har alle et kors som vi må bære

Livet er virkelig et mirakel

som jeg ikke skal la slippe unna meg uten kamp,

Jeg vil åpne mitt hjerte mot andre

Og gi av meg selv hver eneste dag.

Ikke bare til meg selv. Jeg vil være tilstede.

Jeg skal lære meg å se skjønnheten i livet

Uavhengig av hvor blikket mitt ser

Jeg vet at mange har gått en lang vei

frem til å være der de endelig er,

Løft hodet og se fremover, ikke dvel ved å være lei.

Jeg vil prøve å dele med meg av det jeg har

Jeg vil lytte med mitt hjerte så klar

Kanskje prøve å hjelpe en annen med deres drøm

Lytte med mitt hjerte, og øyner uten søvn

Kom ta min hånd, jeg vil prøve å være der for deg.

Kanskje plukke en blomsterkvast

for å vise jeg bryr meg, eller gi en kaffekopp.

Jeg vil vise at livet også har noe å gi oss alle

Ved å dele erfaringer fra mitt tidligere liv

Være åpen, og hjelpe å bli fri

Jeg vil også løftet hodet ditt, og holde om det,

hvis du er på vei nedover.

Vi har alle et kors som vi i tid og stunder må bære

Denne belastningen gjør at det er vanskelig

Å holde hodet selv. La meg dele mitt hjerte.

Jeg vil prøve å være der,

uansett hvor ferden din går

Jeg håper at også du på din ferd

skal kunne finne både regn og solskinn i livet ditt.

Uansett, skal du vite du er aldri alene

Jeg går alltid rett ved din side.

Ha en flott dag alle sammen

Ekte kjærlighet

Jeg kom over denne historien på nett i dag, og fikk lyst til å dele denne. Dette er ekte kjærlighet,

Rain 
(author unknown)

It was a busy morning, about 8:30, when an elderly gentleman in his 80’s arrived to have
stitches removed from his thumb. He said he was in a hurry as he had an appointment at 9:00 am. 
I took his vital signs and had him take a seat, knowing it would be over an hour before someone
would to able to see him. I saw him looking at his watch and decided, since I was not busy with another patient, I would evaluate his wound. 

On exam, it was well healed, so I talked to one of the doctors, got the needed supplies to
remove his sutures and redress his wound.
While taking care of his wound, I asked him if he had another doctor’s appointment this morning, as
he was in such a hurry.

The gentleman told me no, that he needed to go to
the nursing home to eat breakfast with his wife. I inquired as to her health.
He told me that she had been there for a while and that she was a victim of Alzheimer’s Disease.
As we talked, I asked if she would be upset if he was a bit late.
He replied that she no longer knew who he was, that she had not recognized him in five years now.
I was surprised, and asked him, ‘And you still go every morning, even though she doesn’t know who you are?’

He smiled as he patted my hand and said,
‘She doesn’t know me, but I still know who she is.’
I had to hold back tears as he left, I had goose
bumps on my arm, and thought,
‘That is the kind of love I want in my life.’
True love is neither physical, nor romantic.
True love is an acceptance of all that is, has been, will be, and will not be.

With all the jokes and fun that are in e-mails, sometimes there is one that comes along that has an important message.. This one I thought I could share with you.
The happiest people don’t necessarily have the best of everything; they just make the best of everything they have.
I hope you share this with someone you
care about. I just did.

‘Life isn’t about how to survive the storm,
But how to dance in the rain.’
We are all getting older
Tomorrow may be our turn. 

Ha en flott dag alle sammen

Uansett hvor tynn pannekaka er, så er det minst to sider på den

I mange tilfeller vil folk snakke bak ryggen din når du har oppnådd noe som de ikke kan.

Det er misunnelse som ofte gnister i de samtalene som foregår bak ryggen din. De kan ikke tåle at en annen får oppmerksomhet, eller har noe som helst av det en selv ikke har.

Det faktum at når folk snakker ufint om deg, betyr det at de virkelig ikke har noe bedre å gjøre. Og da er det viktig for dem å prøve og ødelegge et annet menneske som har det bra med seg selv og sine om seg.

Det er sikkert, at vi alle sammen skulle ønske at våre liv skulle vært mer produktive og mer meningsfullt enn sladder og ondskapsfulle baksnakkelse om andre.

Dette fører til et enkelt faktum.

Deres liv er elendig og ynkelig. De kan ikke annet enn å snakke skitt om andre og ser ikke sine egne feil og mangler.

De er ikke venner, men de er ødeleggende bekjentskaper.

Folk som snakker bak ryggen din, er åpenbart ikke en viktig del i livet ditt.

Hvis de virkelig var, ville de være på din side, ville de ikke?

Din sanne lykke ligger i fremdriften og trivsel for deg som individ og dine kjære, inkludert familie og venner.

Hva alle andre har å si, tenke eller føle bør for all del ikke påvirke din lykke eller sinnstilstand.

Nei, du kommer ikke til å vinne kampen ved å argumentere med hvert enkelt individ som snakker bak ryggen din. Det vil aldri skje. For du kommer aldri til å falle ned på deres nivå.

Nei, er du ikke kommer til å vinne ved å slå fra deg heller.

Og du kommer definitivt ikke til å vinne ved å føle deg skuffet og sette deg til i godstolen hjemme og sutre.

Du kommer ikke til å forsvare deg, når du vet om baksnakkelsen og hvordan de selv blir pakket inn i silke, og om hvor skuffet de er, mens du selv samtidig får grusomme meldinger  om hvor fæl en er fra samme vedkommende.

Den eneste måten du vil vinne, er selv å reise seg opp og komme videre ved å fortsette med å gjøre det en har gjort for ens egen lykke. Den eneste måten en kommer til å vinne, er å slå ut alle odds og oppnå større høyder.

Gå for det!

Realisere dette før det er for sent.

Før vedkommende har klart å ødelagt det som er av virkeligheten i deg.

Ikke la sladder eller den baksnakkelsen få ødelagt deg.

Til syvende og sist så vil vedkommende en dag bite seg selv i halen, og er en heldig så møter de seg selv også i sin egen dør og ser hva det er de driver på med.

Hvor mange de ødelegger på sin vei i sladderen og ondskapsverdenen de er i, er dessverre ikke noe vi kan gjøre noe ved. De er slik av natur, og kommer antagelig aldri til å forandre seg.

De vil kanskje forstå en dag, at alt ikke er som det virket da de startet sin vendetta. 

La oss alle sammen håpe på det.

De bør forstå at :

Uansett hvor tynn pannekaka er, så er det minst 2 sider på den.

Ha en fantastisk dag alle sammen.

Hva noen lærer som barn

"Ting noen lærer seg som liten"

Forventning.

"Bare vent til din far kommer hjem!"

Å motta.

"Du kommer til å få gjennomgått når vi kommer hjem!"

Møte en utfordring.

"Hva tenkte du på? Svar meg når jeg snakker med

du. Ikke snakk slik til meg! "

Logikk.

"Hvis du faller og brekker nakken,

kan du ikke vaske opp etter middagen i dag."

Anatomi.

"Hvis du ikke slutter å krysse øynene som du holder på med,  kommer de til å fryse seg fast, og bli slik resten av livet ditt. "

Å tenke fremover.

"Hvis du ikke kommer heim med en S på den prøven, vil du aldri i livet klare å få en god jobb. "

Andre som vet bedre enn jeg.

«Ta på deg genseren, tror du ikke jeg vet når

du er kald? "

Humor.

"Når du kutter av deg tærne med den ljåen, ikke kom løpende til meg for hjelp. "

Å bli en voksen.

"Hvis du ikke spiser grønnsaker, vil du aldri

vokse opp. "

Om sex.

"Hvordan tror du at du kom hit?"

Om genetikk.

"Du er akkurat som faren din!"

Om røtter.

"Tror du at du ble født i en låve?"

Om klokskapen i alder.

"Når du blir like gammel som meg, vil du forstå."

Rettferdighet.

"En dag vil du antagelig få barn selv, og jeg håper de blir akkurat som deg, så da vil du se hvordan livet egentlig er. "

Ja takk, til det siste, sier jeg bare.

De ble litt som meg, og mye som min kjære mann.

Takk for det

Ha en flott dag alle sammen

Rose laging

Rose laging

I det siste har jeg riktig fått utfoldt meg med å forme med hendene.
Det har gått på roser.

Jeg er så heldig at jeg får lov å bake og dekorere bryllupskaka til vår datter og hennes kjære.
De som kjenner meg vet at når jeg får et "oppdrag" vel så går jeg 100% inn for det med hud og hår.
Så jeg har lett etter oppskrifter, og de har bestemt seg for hvilken type kaker det skal være
Så er det pynten da.

Jeg har formet roser osv, og riktig kost meg mens jeg har holdt på.
Roser har formet seg mellom mine fingrer og nå har det blitt riktig så mange her

57 hvite roser
48 ferskenfarget roser
25 liljer
og for moroskyld 5 rosa, som jeg ikke skal bruke til denne kaka.

Fondant er hva jeg lager disse rosene av, og så gikk de plutselig tom på trunken. 
Skrekk og gru. Og jeg som var så godt i gang.
Alle som kjenner meg vet hva jeg gikk gjennom i de sekundene etter jeg fikk vite det var tomt. 
Hva søren gjør jeg NÅ? 
Så herlige de er på den butikken, og de gjør alt for kundene. Det skal de ha. Er så fornøyd med den butikken altså. OG betjeningen.

Ok, tilbake til den tomme hylle med fondant.
Sissel ser på dataen, og sier; 
No problem, jeg kan få for deg innen en uke.
Og jeg pustet litt lettere ut. Jeg takket ja for bestillingen. 
Igjen, så vet dere hvordan jeg er. 
Kan jeg vente? Nei. 
Må jeg prøve meg å lage noe selv? Ja.
Klarer jeg å ta en pause og ta litt om gangen? Nei...

Jeg er bare slik skrudd sammen. Så utålmodig som jeg er, laget jeg en marshmellow fondant i mellomtiden og har fortsatt med å forme roser i mellom fingrene mine her heime.
Deigen er faktisk veldig lett å lage og lett å forme.

Oppskriften er her hvis noen vil prøve seg på den varianten. 
Men den er like god den en kjøper hos Trunken. 
Og så slipper en å dille med den lagingen mener jeg. Jeg er tom nå for den jeg laget, og denne gangen venter jeg på forsyningen fra Trunken. Hehe

Oppskriften på marshmellow fondanten

ca. 600 g mini hvit marshmallows (2stk -10.5 ounce bags) 

Jeg brukte to poser av det de har på trunken

1/2 kopp smør eller Crisco som jeg brukte

Ca. 5-600 g (Melis), pluss for når du kjevler ( jeg bruker da potetmel, mye bedre)

1-3 ss vann

Nå kan du farge fondanten hvis du vil med noen dråper konditorfarge.

Jeg valgte å beholde den hvit og farge etterpå ved bruk. 

Slik lager du deigen

Plasser smør/ crisco, vann og marshmellows i en stor mikrobølgebolle,

Sett bollen i mikroen og kok i 30 sekunder,

Ta den ut og rør godt, 
Gjenta dette to ganger til.

Helt til alt ser smeltet/ oppblåst liksom.
Rør kraftig for hånd.

 

La marshmellow blandingen være i bollen og hell halvparten av melisen på toppen. 

Bland melisen i blandingen.

Strø melisen over og dekk med fondanten. Fold det sammen liksom.

Dypp hendene i melis og begynn å kna deigen.

Det blir klissete men jo mer en har av melisen i jo bedre blir den å jobbe med.

Elt til deigen er myk og smidig, men ikke lenger.

Legg i poser som er lufttette for oppbevaring.

Formes til figurer eller roser.

Vel det er det jeg har holdt på med for tiden. Jeg har storkost meg, og kommer fortsatt til å storkose meg videre med dette.

Håper dere alle får en fantastisk flott dag.