Jeg lurer på hva du ville se, hvis jeg lånte deg mine sko
Du måtte ta dem på, og kjenne godt etter, og ikke gi opp for tidlig
Er det smertene i foten du vil kjenne? Ville de klemme om din fot?
Eller vil du kose deg ved å gå i mine godt brukte sko.
Før du har gått noen år i de skoene du har tatt på deg
Vil jeg du skal vite det tok meg mange år å gå dem inn
Det har vært klemming, gnagsår, kjærlighet, glede og en dødskamp,
Det er mye i disse skoene som ikke vises i mitt ansikt
Det er så rart at så mange tror de vet alt om meg og skoene mine
Så derfor tar jeg skoene mine frem og ber deg prøve
Jeg vil la deg prøve dem en time, for å se om du fremdeles vet
Du som tror du vet mye bedre enn meg hvordan en skal bruke dem
Jeg vet du kommer til å slite med mine sko, og være utilfreds
For det er ikke bare solskinn å bruke dem, livet er ikke alltid rettferdig
Men du vil også finne enormt med kjærlighet, glede og varme
Du vil finne den beste familien som fins som er der for deg
Jeg er takknemlig for jeg selv kan gå i mine egne sko,
De er nå formet for nettopp meg
Jeg trenger ikke flere par, jeg er fornøyd med de jeg har
Så jeg går i mine, og lar andre gå i sine egne
Ha en vakker dag alle sammen
Dagens morgen våknet, og jeg satte meg på et høydedrag med utsikt over
Vår vakre dal med Prestvannet som et speil under meg
Lyden av noe bråkete lød nærmere og nærmere
Og Canadagjess kom inn for landing, små jamrende
Morgenens friskhet fortalte at sommeren var på hell
Ørnen som jeg har sett noen ganger, svevet høyt og stille
Solen tittet frem og gav en vakker glansbilde aktig fornemmelse
Fjærene som glinset mot solstrålene mot den pudderblåe himmelen
Øyet som våkent speide etter et bytte
Ville den få seg noe frokost tro? Eller ville byttet klare å komme unna?
Sola kom over fjellene og jaget bort nattens skygger uten å bry seg
Dagen var i ferd med å våkne. Lydene ble sterkere
Den duggvåte tåka som steg opp fra Høyland og Vanse
Forsvant nesten like rask som den kom
Glitrende dugg som dekket verdenen foran mine øyner. Magisk
Spindelvev som kunne sees som sølv dekket kroker og mellom trær
De regnbuefargede dråpene gnistret og fanget mitt blikk
Små ullen hvite skyer danset lett i det fjerne over himmelen
Det krystallklare vannet på Prestvannet reflekterte det hele
Dagen vår var snart våken. Det nærmet seg.
Øyet mitt gled over blomstene i hagen vår, som små - vaiet i en symfoni
Myk sensommerbris fikk dem til å vinke vakkert og dovent mot meg
Fargene fanget meg, blomstenes duft traff perfekt mine sanser
Jeg reiste meg og takket for denne vakre opplevelsen
Dagen min var klar for å starte. Jeg hadde fått en vidunderlig indre ro
Ha en vakker dag dere også
La ikke vårt hjerte bli grepet av sinne, eller forbannelse
Eller å føle oss full av frykt og redsel for å bli avist
La ikke hjertet forferdes, bli tomme, ensomme eller sinte
For alle dalene en må møte, all motstand, Det er en åpning
Gjør en liten forskjell i livet, hver eneste dag
Gå en ekstra kilometer, eller bare kom deg ut i frisk luft og pust
La oss glede oss over det vi har, og ikke hige etter gull og grønne skoger
La oss for all del, ikke glemme å ha med vårt smil.
La ikke hjertet bli grepet av angst og fortvilelse
Når stormene kommer ens vei med hastige bølger
Del latteren med noen som har et tungt hjerte, del ditt hjerte
Den indre helbredelse begynner hos oss selv, mens vi går gjennom den
La oss gjøre en forskjell og ta en risiko ved å kunne bli avvist
Tiden vi har å disponere, er dessverre så kort
Ikke la vår munn være taus, våre armer tomme, vårt ansikt dødt
Noen trenger nettopp deg, Vær der for noen
Ha en vakker dag alle sammen
I vår lille by, og kommune, som ikke er så altfor stor
Er det bevis at det er et bra sted å bo
Folkene her er snille og gode med hverandre
Flesteparten iallfall, og jeg elsker å bo her
Jeg har bodd meste delen av livet mitt på dette vakre stedet
Fått mange venner opp gjennom årene, og mistet noen
Jeg vet at hos hver og en av dem, er jeg velkommen
Hvis jeg bare møter opp og trykker på ringeknappen
De fleste av hjertene her på vårt vakre sted er varme
Fulle av godhet og kjærlighet
Vi prøver alle å gjøre vårt beste for hverandre
Og stiller opp når vi alle trenger dem som best
Rett nå lurer jeg på om jeg er i fantasiland eller om dette er slik?
Å være en god borger er kanskje også veldig vanskelig for noen
Et smil kan noen ganger hjelpe mer enn ord, men sitter dypt gjemt?
Eller bare å ha tid for å si et lite hei, eller viker vi unna?
Å gi litt av seg selv, er kanskje noe av det vanskeligste å gi
Men mottakeren vet å sette stor pris på det, vil jeg tro
Å være der for din neste i en sorgfull tid
Og ikke bare vike unna, og være for opptatt, Ha tid.
Noen mennesker foretrekker å være alene
Og det skal en til en viss grad respektere, hvis vi er sikre det er grunnen
Jeg håper dagen for dere alle er god, og noen er der for også deg
Besøk noen, eller ring. Det fins alltid noen som trenger deg
Ha en flott dag alle sammen
