onsdag 28. desember 2011

Tror du på din beskyttende engel?


Da du var liten, fortalte noen deg at hver og en av oss har sin egen skytsengel som våker over oss og beskytter oss fra alt ondt?

Vi ser forferdelig ting skje med gode mennesker hele tiden. Alt fra små jenter som blir voldtatt og drept daglig,  til de sulterammede som lider. I lys av dette kan man godt si ; Hvor er alle englene eller eksisterer de virkelig ?

Er det en usynlig krig mellom godt og ondt som skjer rundt oss? Hvorfor kan ikke vi se dem? Hvordan ser de ut?

Tror du at det finns åndelige vesener som eksisterer utenfor den naturlige verden? Eller er det bare en del av manges fantasi som har gått løpsk? Kanskje du tror at vi er rett og slett født og når vi dør det er slutt?
Sånn finito finale liksom.

Jeg aner virkelig ikke. Jeg vet kun hva jeg tror på.
Hva jeg føler er riktig.
Utfra mine innerste følelser og tanker fikk jeg lyst til å fortelle en liten historie som hjalp meg da jeg var liten.



Jeg har aldri fortalt noen denne historien før, og jeg har båret det i meg hele livet.

Da jeg var bare åtte, tror jeg at jeg hørte stemmen til en engel. Jeg vet det høres rart ut for noen, men for meg var dette virkelig.

Jeg husker fortsatt den kvelden klart som om det var i går dette skjedde, og skrev i min lille dagbok morgenen etter hva jeg hørte.
Dette skjedde rundt 46 år siden.

Den natten dette skjedde, hadde jeg virkelig problemer og kunne ikke få meg til å sove. Jeg lå våken i sengen, med et lys strømmende inn gjennom vinduet. Jeg tror det var månen som skinnet så klart og fint.
For meg virket det som det iallefall.

Uansett, jeg var våken, og min lillesøster, som var i sengen på den andre siden av rommet for meg, sov. Mine foreldre var i senga si og jeg tror de sov.
Alt var i alle fall stille.
Plutselig hørte jeg en stemme rett over hodet mitt som sier med høy og tydelig stemme, "Herren din Gud vil alltid være med deg. Tvil aldri på det. Han beskytter deg. "


Etter å ha hørt denne stemmen, satt jeg der med øynene vidt åpne og kroppen min frøs av frykt . Hele meg skalv. (Husk, jeg var bare åtte).
Jeg så bort på søsteren min, men hun sov. Likevel kunne jeg ikke la være å spørre henne, "var det deg? Er du våken? "


Alt jeg kunne høre var hennes tunge pust. Øynene mine flakket rundt i rommet. Månelyset ble om mulig enda sterkere gjennom vinduet og  jeg kunne lett se at min søster og jeg var de eneste to i rommet.

Dessuten hadde stemmen komme fra et sted over hodet mitt! Jeg var så redd at hjertet mitt  banket høyt i mine ører. Jeg kan ikke være sikker på om stemmen var mann eller kvinne. Alt jeg husker etter det var å trekke vatteppet opp til haken min og klemme øyne hardt igjen i et forsøk på å sovne.

Jeg husker det som om det var i går, hvordan det var å  fortelle min mor dagen etter at jeg hadde hørt en stemme. Og hva stemmen sa. Min mor var troende, men likevel trodde hun ikke på meg.

Jeg tror hun trodde jeg var ute etter oppmerksomhet. Og jeg husker jeg tenkte : om hun bare hadde "kjent meg godt nok", så ville hun visst jeg fortalte sannheten. At jeg ikke løy!!!


Til den dag i dag er jeg fortsatt ikke sikker på nøyaktig hvem eller hva det var som jeg har hørt, bare at det var mirakuløst å si det mildt. Jeg vet bare hva jeg følte inni meg, og hva det gjorde med meg. Men jeg kan tro jeg vet. Iallefall hva det føles som det var.
Først nå i voksen alder innser jeg hvor utrolig det var.

Det har nå vært så lenge siden dette skjedde at jeg tror ikke noen ville virkelig tro meg, men jeg har alltid lengtet etter å fortelle noen denne historien. Selv den dag i dag. Fortelle om de ordene jeg hørte den kvelden fortsatt fyller meg med undring og gi meg mot når jeg er trist.

De hjalp meg gjennom en tung barndom, og uansett hva noen måtte mene eller tro, så tror jeg det var min beskyttende engel som var hos meg med trøst denne natta.


Så ja. Jeg er ikke redd for å si det høyt. Jeg tror på engler.

Jeg har lært i livet at Engler finnes i de mest uventede steder ... og tar form i de mest uventede former! Akkurat når du trenger dem mest, er de der for deg, fri til å gi kjærlighet og støtte.

Åpne øynene dine og ditt hjerte til en vidunderlig verden rundt deg hver dag.
Du vil bli overrasket over alle englene du vil finne som omgir deg ... veileder og beskytter deg.


Engler er ikke guder. De er skapte vesener.
De er åndelige vesener, ulegemlige, ikke begrenset til fysisk slik vi kjenner det, selv om de har etablert grenser for deres makt.

Prøv å bli kjent med din engel i dag.

Ha en flott dag.

mandag 19. desember 2011

Ordet NEGER er NEGATIVT.


Etter en liten diskusjon om ordet neger, fikk det meg til å gå litt i tenkeboksen. Jeg følte jeg måtte finne mer ut av mine tanker om dette temaet. Jeg hører det blir skrevet ordet neger i skolebøkene enda, og jeg føler for å reagere.
I hele meg ropes det ; Ordet NEGER er NEGATIVT.

Så jeg satte meg til å lese. For å forstå hva det er som gjør at mennesker enda bruker ordet. Om det var bare meg som hadde slike reaksjoner over ordet. Kun meg som følte det var negativt.
Jeg måtte finne ut mer. Lære mer om det.
For å finne ut om øyeblikkelig min reaksjon over ordet.
Jeg er ikke alene om å føle det slik. Jeg er glad jeg satte meg til å lese i dag. Virkelig glad.


Noen bruker å si men det er det de heter,
NEI, NEI, NEI, ropes det inni meg.
Jeg føler for å bli sint. Skikkelig sint.
Jeg mener det er diskreminerende, hatlignende og nedsettende å bruke et slikt ord.
Jeg vil prøve å forklare litt mer.


ORDET Nigger/Neger er ikke et ulovelig ord.
MEN... Det er ansett som en rasistisk ord, et negativt ord, og for de fleste anser det som svært nedlatende til svarte mennesker.

Nigger er det mest eksplosive, ladet ord i det engelske språket. Det er et ord som bærer mer energi enn noen annen. Det er et ord som ikke kan brukes i mange deler av samfunnet. Ingen andre ord i det engelske språket bærer så mye makt som dette ordet. Nigger bringer hat, utestenging, ondskap, frykt og uvitenhet. Nigger er lavmælt, og mange ganger ikke sagt det hele tatt, fordi det bringer alle disse følelsene til overflaten. Nigger bringer frykt til høyttalere og lyttere, forfattere og lesere.

Det er ingen andre rasistisk nedsettende ord som har mer smerte og historisk betydning enn ordet neger. Dette dateres helt tilbake til 1619 når de første afrikanerne ble brakt til Virginia og var slaver.  Negar ordet  ( som det sies i Amerika) utviklet seg til en parallell leksikonsemantisk virkeligheten i engelsk som et resultat av den hvite sørlige uttale av ordet negar til nigger. Hos oss i europa, er navnet neger brukt.

Ordet neger var, og fremdeles brukes som betegnelse om utestenging for afroamerikanere. Under både amerikansk slaveri og Jim Crow kastesystemet av negative stereotype bilder som ble brukt for å skildre afrikanske amerikanere med ordet nigger blir brukt som en aksent. Negative skildringer av afroamerikanere i kommersiell virksomhet og media kan dateres så langt tilbake som 1874. Materielle gjenstander som leker, postkort, askebegre, vaskemiddel bokser og barnebøker alle ble markedsført til det hvite forbruker

I 1917 brukte tobakk selskapene ordet neger som et markedsføringsverktøy.
I 1930-årene var det barnehage rhymes, spillkort og leketøy beregnet for barn som brukte ordet nigger. Den berømte forfatteren  Agatha Christie publiserte en roman som heter : Ten Little niggers som senere ble tilpasset Ten Little Indians, men så sent som 1978 ble kopiert med den originale tittelen og igjen ble produsert.
Barnas små koppesett  ble også solgt med ordet nigger  skrevet på serviset inkludert negative bilder av afroamerikanere. Vuggesanger ble også publisert av musikk selskaper som «You are Just a Little Nigger, Still You'se Mine, All Mine".

Den rasistiske hierarki, som begynte under slaveriet og utvidet til Jim Crow perioden, ble ikke utfordret til Civil Rights Movement. Ordet neger ble deretter brukt til sosiale og historiske kommentarer. Tenåringer så unge som elleve år gammel protesterte for like rettigheter og for ikke å bli kalt nigger. De ble banket opp av politiet, spylt med vann og kastet i fengsel. Selv om det var landemerke Supreme Court Decisions, en svart myndiggjøring bevegelse, har ordet nigger har aldri forsvunnet helt.

Etter en periode i dvale av offentlighetens lys, har ordet neger blitt gjenfødt inn i populærkulturen. På 1970-tallet  vant Richard Pryor en Grammy for sin komedie album, "The Nigger is Crazy", men etter en pilegrimsreise til Afrika, svor Pryor å aldri å bruke ordet igjen.

 I dag, innen Rap musikk er det ofte ( for ofte mener jeg) bruk av ordet nigger / neger, og disse artistene hevder at de bruker ordet som en betegnelse av kjærtegn, men ordet nigger/neger er ofte fremhevet med andre tekster om narkotika, drap, og nedverdigende tekster om kvinner. Noen hevder at ordet aldri kunne bli sett på som et ord av stolthet, men reflekterer en dobbelthet av forvirring i vårt samfunn fordi det ikke er omfattende historie om afroamerikanere i landet.

Kan betydningen av et ord endres basert på hvordan den personen som sier det eller hvordan det blir sagt? I så fall hvordan?

Noen har hevdet at ordet nigger/neger kan være et godt ord, et positivt ord avhengig av gruppen som bruker det. Det virker som om mening, intensjon kan påvirkning av ordet endres avhengig av den kulturelle gruppen som sysselsetter begrepet.
Uansett, har ordet blitt et begrep av kjærtegn for noen afrikanske amerikanere og er ofte hørt i tekstene til populære rap sanger av personer av samme kulturelle gruppe.
Det ble ansatt av komikere som Richard Pryor selv om han senere fordømt bruken av ordet. Nylig brakte ordet nigger i den amerikanske klassiske Mark Twains Adventures of Huckleberry Finn ,debatten til overflaten igjen.


På 1970-tallet, ble begrepet African American som den nye identiteten til dem som forfedre kom til den amerikanske kysten i kjettinger ble lagt til listen over dem som man kunne velge fra. Jeg foretrekker dette, eller som mørkhudet, fordi det gir røtter for mine egne tanker om det. Jeg mener det er mer riktig.
Likevel, det er de som sier at de ikke er afrikansk, delvis på grunn av negative og stereotype sammenslutning av ordet med atferd og tankemønstre som er usiviliserte og utdannet.
La oss snu det.

Hva med å aldri bruke ordet neger / nigger igjen.
Jeg er med ER DU?




torsdag 15. desember 2011

Mange studier viser det nytteløse i ris / julingen som en disiplinær teknikk, men ingen viser dens nytte.


Etter å ha lest på nettet her om at det er moren i heimen som slår oftes, satte jeg meg tilbake for å virkelig tenke.
Joda, jeg vet hva det vil si å bli slått, Tro meg. Jeg har fått min del av det. Likevel slår jeg ikke selv. Jeg slo ikke barna våre. All forskningen viser motsatt. At hvis en blir slått, så slår du selv altså.

Jeg velger å tro at vi alle har et valg. MEN vi må ta det valget selv.
Miljøet rundt oss gjør oss til det mennesket vi blir. Eller noe slikt.
Likevel tror jeg en kan snu det.
MEN og jeg mener et stort MEN, Er vi alle villige til å tro vi har et valg liksom?

Mye taler for det motsatte, men jeg vet jeg er et bevis på det går an å velge.

Det er en klassisk historie om mora som trodde på ris som en nødvendig del av disiplin/ oppdragelse inntil hun en dag observerte hennes tre år gamle datter slå sin ett år gamle sønn. Da hun konfronterte datterea, sa datteren, "Jeg er bare leker mamma." Denne moren slo aldri et barn igjen. ALDRI.



Barn elsker å imitere, spesielt mennesker som de elsker og respekterer. De oppfatter at det er greit for dem å gjøre hva du / en voksen gjør.

Foreldre, husk du driver med barneoppdragelse og dette barnet blir en dag en annens mor eller far,  kone eller ektemann. Den samme barneoppdragelsen som du benytter med barna dine, er mest sannsynlig det de fortsetter å gjøre.

Som sine egne foreldre.

Familien er i grunnen en treningsleir for å lære barn hvordan de skal håndtere konflikter. Studier viser at barn fra familier som har fått masse ris som barn, er mer sannsynlig dem som bruker aggresjonen til å håndtere konflikter når de blir voksne.

Å gi sitt barn ris, viser at det er greit å slå andre mennsker, og spesielt for store mennesker å slå små barn. Og sterkere mennesker har liksom lov å slå svakere mennesker.
Barn lærer at når du har et problem, går det an å løse det med et kraftig ørefik.

Et barn's adferd styres av slåing og er en stor sannsynlig at de vil bære på denne modusen for interaksjon i andre relasjoner med søsken og jevnaldrende, og til slutt en ektefelle og avkom.


Du sier ganske sikkert, "jeg slår ikke barnet mitt så ofte eller så hardt.
Mesteparten av tiden viser jeg ham/henne masse kjærlighet og mildhet.
En og annen klask på rompa kan ikke være så skadelig."

Denne rasjonaliseringen gjelder for noen barn, mens andre barn igjen husker all ris og all slåingen.


Et eksempel som kanskje kan virke dumt, er at når ditt barn hører på den musikken du liker. En spesiell sang som du elsker. Du spiller eller synger den igjen og igjen.

Du kan være helt sikker på at barnet ditt husker den sangen i voksen alder. Den blir en del av barndommen. Barnet kan bli påvirket av det.

Jeg sier ikke her at du ikke skal spille musikk, men dette viser at barnet husker, og ikke bare det positive, men også husker det negative som skjer.


Fysisk straff viser at det er greit å lufte din vrede eller din rett til å slå andre mennesker. Dette er grunnen til at foreldrenes holdning under ris/ julingen gir barnet et like stort inntrykk at det er lov å slå selv.

Hvordan kontrollere en ens sinte impulser, er en av de tingene du prøver å lære barna dine. Ris saboterer denne læren. Dens retningslinjer gir vanligvis advarsel om å aldri slå i sinne.

99 prosent av all ris ville ikke blitt noe av, hvis foreldrene tar seg tid til å få roet seg ned, og kan komme med en mer hensiktsmessig metode for korreksjon/ irettesettelsen.


En "skyldfølelse klem" fra en av foreldrene etter at en har riset barnet sitt og en føler for å gjøre det godt igjen, blir blandet følesler for barnet.  Barnet vil sannsynligvis føle slaget det fikk, lenge etter at klem har kjølnet.

De fleste barn blir satt i en situasjonen så de føler de vil klemme, for å be om unnskyldning. Tanken er kanskje ? "Hvis jeg klemmer tilbake, vil de kanskje slutte å slå meg."
Når ris blir gjentatt om og om igjen, er én melding kjørt rett hjem til barnet,
Rett inn i hjertet.

"Du er svak og forsvarsløs."


Hva betyr at en straffer et barn  bare "litt"?
Hvor/når stopper du?? Hva er litt??

Som når et barn rører noe "verdifullt etter bestemor" som han/hun ikke har lov til. Du klemmer hånden til barnet som en påminnelse om ikke å røre. Han/hun kommer igjen og vil røre det enda en gang, du smekker hånden.

Etterpå fjerner du hånden til barnet bort, han/hun griper igjen bestemor verdifull vase. Du slår hånden hardere. Du har begynt et spill INGEN kan vinne.

Spørsmålet blir da hvem som er sterkest ?
Barnets vilje eller hånden din?

Det er ikke problemet med å berøre vasen lenger.
Hva gjør du nå? Slår hardere og hardere til barnets hånd er så sår at han/hun umulig kan fortsette å "adlyde?"

Faren for fysisk avstraffelse i første omgang er at hånden blir til en knyttneve, et belte, en foldet avisen, en treskje, klehenger ja, hva som helst egentlig.

Og det som begynte tilsynelatende uskyldig, eskalerer inn i en type barnemishandling.
Straffa setter grensen for barnemishandling.

Foreldre som er programmert til å straffe med slåing, er merkelig nok de som straffer hardest, hovedsakelig fordi de ikke har lært alternativer og klikker umiddelbart inn straffe/ slå modus når barnet deres ikke lystrer.


Mange studier viser det nytteløse i ris / julingen som en disiplinær teknikk, men ingen viser dens nytte.

I de siste tretti årene i pediatrisk praksis, er det observert tusenvis av familier som har prøvd ris og funnet ut at det ikke fungerer. Vårt generelle inntrykk er at foreldre slår/dasker mindre ettersom deres erfaring øker.


Ris fungerer ikke for barnet, for foreldrene eller for samfunnet. Ris /julingen er ikke en god oppførsel, skaper en stor distanse mellom foreldre og barn, og det bidrar til et voldelig samfunn.

Mener jeg.

Foreldre som er avhengige av straff som sin primære modus oppdragelse, blir ikke bedre i  deres kunnskap om barnet sitt. Det holder dem fra å skape bedre alternativer, noe som ville hjelpe dem å kjenne barnet og bygge et bedre forhold.

Så vær så snill alle dere som slår deres barn. Sett dere tilbake og tenk dere godt om før dere hever hånda. For etter slaget er slått, kan du aldri ta det tilbake.





mandag 12. desember 2011

Årets julebakst



FUDGE

Ingredienser

350 g fløte
325 g sukker (Sukrin for oss uten karbo)
325 g lys sirup ( sløyfes for dem uten karbo)
250 g mørk sjokolade (ca 60 % kakao)
50 g smeltet smør
500 g valnøttkjerner

Fremgangsmåte

Rist valnøtter lett i ovn, ca. 10 minutter på 170 °C.
Hakk opp sjokolade og smør i små (ca. 1 cm) biter.
I en stor kjele, kok opp fløte, sukker og sirup til 116 °C (bruk helst et sukkertermometer).
Rør inn sjokolade og smør til blandingen er glatt. Bland inn valnøtter og hell massen i en metallform med bakepapir i bunnen.
Når fudgen har kjølt seg ned til rom temperatur kuttes den med skarp kniv.
PEPPERKAKER

 

Ingredienser
250 g smør eller margarin
2 dl sirup, gjerne mørk
4 dl sukker ( sukrin for oss uten karbo)
1 ss kanel
1 ts kardemomme
1 ts malt ingefær
1 ts malt nellik
0,5 ts pepper
2 dl vann
1 ts bakepulver
13 dl hvetemel

Fremgangsmåte

Det er en fordel om deigen får ligge i kjøleskapet minst 1 døgn før den kjevles ut, best er den hvis den får ligge kaldt i 2-3 dager.

Smelt smør og sirup i en kasserolle. Ha sukker og krydder i en arbeidsbolle og hell over den smør og sirupblandingen. Rør til sukkeret er oppløst. Tilsett vann og rør godt sammen før hvetemel og bakepulver arbeides inn. Deigen kan virke litt løs, men husk at den skal ligge kaldt i minst 1 døgn før den kan brukes. Pakk deigen inn i plast og legg den i kjøleskapet.
Når deigen skal brukes, kna den myk, ikke tilsett mer mel enn nødvendig. For mye mel kan gjøre kakene harde.
Kjevle ut deigen og skjær/stikk ut ønskede former eller figurer.
Legg figurene på bakepapirkledt stekebrett og stek ved 175 °C i 6 -10 min på miderste rille, avhengig av tykkelse.

"Sukkerlim" til pepperkakehus:
Smelt ca 3 dl sukker i en stekepanne og la det koke til det blir brunt. Dypp sidene som skal limes sammen i det smeltede sukkeret og lim sammen.

Glasur:
Pepperkakehuset kan settes sammen med melisglasur, som også brukes til å pynte huset med.
Lag glasur av eggehvite og melis, glasuren må være ganske fast, men ikke fastere enn at den kan trykkes ut gjennom en liten åpning i snippen på en liten frysepose eller et kremmerhus laget av matpapir.
KOKOSMAKRONER

Ingredienser

4 stk eggehvite
200 g kokosmasse
200 g sukker ( Sukrin for oss uten karbo. Det bruker jeg)
GLASUR
100 g mørk sjokolade (ev. sjokolade uten melk)

Fremgangsmåte

Bland alt i en tykkbunnet kasserolle. Varm opp under omrøring til en seig deig i 6-8 min, den skal ikke koke!
Bruk to teskjeer og sett "topper" på bakepapirkledt stekebrett og stek midt i stekeovn på 200 ºC i 10-15 min. Avkjøl på rist.

Glasur: Brekk sjokoladen i biter, legg i en liten bolle og plasser den i en liten kasserolle med vann. Sett på plate og varm opp. Ikke rør i sjokoladen før all sjokoladen er blitt myk.
Dypp de stekte kokosmakronene i den smeltede sjokoladen. Sett på rist til avkjøling.
Oppbevar i tett boks ved 10-12ºC.
KRANSEKAKER

 Ingredienser

500 g mandler
500 g melis ( Sukrinmelis bruker jeg)
2 ss tragant
3 pl gelatin
2 ss glukose
1 dl vann

SJOKOLADETREKK

0,5 pl kokesjokolade (husk uten melk hvis dette er til en melkeallergiker)
2 ss soyamelk eller melk

Fremgangsmåte

 

Mandler kan erstattes av solsikkekjerner

1. Mal mandlene/kjernene.
2. Tilsett melisen og traganten.
3. Legg gelatinplatene i kaldt vann i 15 min.
4. Kok opp ca 2 dl vann.
5. Vri opp gelatinplatene og la de smelte i vannet. Skal ikke koke.
6. Tilsett 2 ss glukose.
7. Bland alt godt sammen.
8. Del deigen opp i emner og trill til pølser, ca 6-7 cm.
9. Stek kransekakestengene i ca 15 minutter på 200 grader.

Kransekakestengene holder et par dager i kjøleskap, men kan gjerne fryses.

Forslag på sjokoladeglasur:
1. Smelt sjokoladen sammen med soyamelk/melk.
2. Dypp hver side av kransekakestengene godt ned i sjokoladen og legg de på et bakepapir til sjokoladen stivner.

PEPPERNØTTER


Ingredienser

250 gram sirup
750 gram sukker
1 dl fløte
1 dråpe rosenolje ( kan sløyfes)
500 gram smør
180 gram mandler (skoldet og hakket)
1250 gram hvetemel
4 ts kanel
2 ts kardemomme




Fremgangsmåte

OBS: Oppskriften gir godt 3 kg med deig, noe som passet godt da vi VAR alle under samme tak. Jeg lager bare 1/4 deig nå. ( del oppskrifte i 4)
Smøret smeltes og røres sammen med sukkeret. Så røres fløten i, sirup. Deretter de hakkede mandlene og rosenolje. (Rosenolje i sukkebit knuses først.) Mel og krydder blandes og siktes i. Arbeides sammen til en smidig deig og kan ligge i kjøleskap for hviling i et døgn.
Deigen rulles ut til lange pølser og skjæres i små stykker som klemmes flate og stekes på plate. Stekes ved 200C til de er lys brune.



Chocolate Chip Cookies (cirka 30 stk)






Ingredienser


400 g mel
2 ts. natron
1 ts. salt
300 g smør
200 g sukker
230 g brunt sukker
2 store egg ( romtemp)
200 g mørk eller hvite sjokolade knapper
100-150 g valnøtter/ pecan nøtter
2 ts. vanilje extract

Fremgangsmåte

1. Rør smør og sukker hvitt, og bland inn eggene ett for ett. Bland inn de tørre ingrediensene.
Bruk mykt smør, like mykt som konsistensen av majones.

2. Bruk en isskje eller en stor spiseskje til å forme jevnstore boller. Sett bollene med god avstand på bakepapir. Kjeksene vil flyte ut under steking.

3. Stek ved 180 C i 10-12 minutter. Avkjøl noen minutter på brettet og flytte dem over på rist.

Oppbevar kjeksene mørkt og tørt.



PEPPERMYNTEKULER


Ingredienser


2 små eggehviter.
500 gram melis.
4 dråper peppermynteolje.
Konditorfarge.
Peppermynteoljen fås kjøpt på apoteket, (be om den til mat/baking)
Fremgangsmåte
*Hvis du bruker konditorfarge i må du ha litt mindre eggehvite, ellers blir deigen
klissete og sitter fast.
Rull ut kuler, fletter eller hva du vil, å la de tørke over natten før du legger de sammen
i pose,glass,esker eller hva du vil oppbevare dem i.





After Eight brownies: cirka 20 stk



Av: Passion4baking.com 

De er bare himmelske
  • 230 g smør
  • 230 g mørk sjokolade
  • 130 g mel
  • 500 g sukker
  • 2 ts. vanilje extract
  • 4 egg
  • After Eight mintsjokolade

Smelt smør sammen med sjokolade i en kjele på svak varme.
Rør godt til alt er helt smeltet.
Fjern bollen fra varmen og tilsett sukker. Rør godt.
Tilsett vanilje extract for å få en rik vanilje smak, eller bruk vanlig vaniljesukker.
Tilsett eggene, men ta ett egg om gangen under tiden du visper( Ca. 30 sekunder mellom hvert egg).
Ikke overvisp!
Bland i mel og rør det lett sammen.
Røra er nå ferdig til å fylles i kakeformen!
Hell halvparten av deigen i en smurt form eller form dekket med bakepapir.
Legg så sjokoladen (After eight) over kakerøra.
Så helles resten av kakedeigen over.

Stek kaken midt i ovnen på 160C, i cirka 25 minutter.

Kaken kan heller være litt fuktig og ikke helt gjennomstekt når du tar den ut av ovnen.
Da blir den litt seig og smaker best.
Brownies med After Eight blir best om du lar dem være i fryseren rett etter steking i minst 20 minutter.
De egner seg også bra til å fryses ned.



Cola-pinner













Ingredienser
400g Smør
400g Sukker
600g Hvetemel
1ts Natron
2ts Bakepulver
2ss Sirup (kan bruke 2-4 ss hvis deigen blir for smuldrete)
2ss Vaniliesukker

Tilberedning
Smør og sukker røres hvitt
Resten av ingrediensene røres også inn..
Deigen rulles til pølser som kjevles på platen til ca 10 cm bredde
Stekes på 180grader i ca 15 min eller til dem har fått en fin brunfarge
Når du nå tar kakene ut av ovnen skjærer du dem på tvers til ca 3cm brede pinner med en gang føre dem stivner! Veldig fint å bruke pizzaskjærer :-)



"Delfia"kake laga på SMØR












Ingredienser

150 g TineSmør
300 g mørk eller lys sjokolade fra Valor eller Cavalier (sjøl går jeg nok for en blanding av 70% og den med knuste kaffebønner i)
30g Sukrin og 3 g Splenda (Ziggy har lært meg at de slår ihjel bismaken på hverandre)
2 eggeplommer

Grovt hakka kransekakestenger, valnøtter eller noe annet "lovlig" med tyggemotstand.


Slik gjør du
Smelt smøret i en kjele. Ta den av varmen. Bryt sjokoladen i biter og legg den i smøret til det smelter.
Rør sammen Sukrin, Splenda og eggeplommer. Rør blandingen i den lunkne sjokoladen.
Kle en avlang form, ca. 11/2 liter, med plastfolie. Smør ut et lag sjokoladerøre i formen, legg på kransekake og legg sjokoladerøre og det lagvis. Hvis ønskelig, kan du drysse litt hakkede nøtter eller sukkerfri sjokolade mellom lagene også. Avslutt med sjokoladerøre.
Flere av bildene er lånt på google, Takk

torsdag 8. desember 2011

Hva er en depresjon?






Hva er en depresjon?

Vi går gjennom oppturer og nedturer i vårt humør. Tristhet er en normal reaksjon på livets kamper, tilbakeslag og skuffelser. Mange bruker ordet "depresjon" for å forklare slike følelser, men depresjon er mye mer enn bare tristhet.

Noen beskriver depresjon som de "lever i et svart hull" eller å ha en følelse av forestående undergang. Men er det noen deprimerte mennesker som ikke føler seg trist i det hele tatt. De kan føle seg livløse, tomme og apatiske. Eller menn i særdeleshet kan føle seg sint, aggressiv, og rastløs.

Uansett symptomer, er depresjon forskjellig fra normal tristhet i og med at den omslutter ditt "dag-til-dag" liv, påvirker din evne til å arbeide, studere, spise, sove og ha det gøy. Den følelse av hjelpeløshet, håpløshet, og verdiløshet er intens og nådeløs, med liten, om noen, lettelse.



Tegn og symptomer på depresjon

Depresjon varierer fra person til person, men det er noen vanlige tegn og symptomer. Det er viktig å huske at disse symptomene kan være en del av livets normale nedturer. Men jo flere symptomer du har, jo sterkere de er, og jo lenger de har varte, jo mer sannsynlig er det at du arbeider med depresjon. Når disse symptomene er overveldende og invalidiserende, er at når det er på tide å søke hjelp.




Er du deprimert?

Hvis du kan identifiserer deg med flere av følgende tegn og symptomer, og de ikke vil forsvinne, kan du bli lider av klinisk depresjon.

Du klarer ikke å sove, eller du sover for mye

Du kan ikke konsentrere seg eller finner ut at tidligere enkle oppgaver nå er fryktelig vanskelig

Du føler deg håpløs og hjelpeløs


Du kan ikke kontrollere dine negative tanker, uansett hvor mye du prøver

Du har mistet appetitten din eller du kan ikke slutte å spise

Du er mye mer irritabel, har kort lunte, eller er mer aggressiv enn vanlig

Du forbruker mer alkohol enn normalt eller har en annen hensynsløs atferd

Du har tanker om at livet ikke er verdt å leve

(Søk hjelp umiddelbart hvis dette er tilfelle)




Vanlige tegn og symptomer på depresjon;

Følelse av hjelpeløshet og håpløshet.

En dystre følelse at det aldri vil bli bedre og det er ingenting du kan gjøre for å forbedre situasjonen.


Tap av interesse i daglige aktiviteter.


Ingen interesse i tidligere hobbyer, tidsfordriv, sosiale aktiviteter, eller sex.
Du har mistet din evne til å føle glede og nytelse.


Appetitt eller vekt endringer.


Betydelig vekttap eller vektøkning-en endring på mer enn 5% av kroppsvekt i en måned.

Sovevanene.


Enten søvnløshet, spesielt våkne i de tidlige timer av formiddagen, eller mye for mye søvn (også kjent som hypersomni).

Sinne eller irritabilitet.


Følelse av opprørthet, rastløshet, eller til og med voldelig. Ditt toleranse nivået er lavt, temperamentet ditt kort, og alt og alle " går deg" på nervene.

Tap av energi.


Trøtthet, svak og fysisk drenert. Hele kroppen kan føles tungt, og selv små oppgaver er utmattende eller ta mye lenger tid å fullføre.

Selvforakt.


Sterke følelser av verdiløshet eller skyld. Du kritisere deg selv strengt for å oppfattet feil etter feil.

Uvøren oppførsel.

Du deltar i adferd som rusmisbruk, spilleavhengighet, råkjøring eller farlig sport.

Konsentrasjon problemer.

Vanskelig å fokusere, ta beslutninger, eller huske ting.

Uforklarlige smerter og plager.


En økning i fysiske plager som hodepine, ryggsmerter, ømme muskler og magesmerter.



Depresjon og selvmord

Depresjon er en viktig risikofaktor for selvmord. Den dype fortvilelse og håpløshet som går side om side med depresjon kan gjøre at en føler selvmord er den eneste måten å unnslippe smerten. Tanker om døden eller selvmord er et alvorlig symptom på depresjon, så ta slik snakk eller atferd på alvor. Det er ikke bare en advarsel tegn på at personen tenker om selvmord: det er et rop om hjelp.



Advarende tegn på selvmord inkluderer:

Vedkommende snakker om å drepe eller skade seg selv
De uttrykker sterke følelser av håpløshet eller blir fanget
De har en uvanlig opptatthet av død eller døende
De funger uvørent, som om de har et dødsønske (f.eks fartsovertredelse gjennom rødt lys)
De ringer eller besøker folk til å ta farvel
De prøver å få orden i sakene (gi bort dyrebare eiendeler, binde opp løse tråder)
De sier ting som "Alle ville være bedre uten meg" eller "jeg vil ut"
De kan plutselig skifte fra å være svært deprimert til å opptre rolig og lykkelig




Depresjon

Depresjon ser ofte annerledes ut hos menn og kvinner, og i unge og eldre voksne. En bevissthet om disse forskjellene bidrar til at problemet er anerkjent og behandles.




MENN


Depresjon er et belastet ord i vår kultur. Mange forbinder det imidlertid feilaktig, med et tegn på svakhet og overdreven følelser. Dette gjelder spesielt menn. Deprimerte menn er mindre sannsynlig enn kvinner til å erkjenne følelser av selvforakt og håpløshet. I stedet har de en tendens til å klage på tretthet, irritabilitet, søvnproblemer, og tap av interesse for arbeid og hobbyer. Andre tegn og symptomer på depresjon hos menn inkluderer sinne, aggresjon, vold, uvøren adferd og rusmisbruk. Selv om depresjon er mest synlig for kvinner, viser dobbelt så høye tall at menn har høyere selvmords risiko, særlig eldre menn.



KVINNER

Tallet av depresjon hos kvinner er dobbelt så høye som de er hos menn. Dette skyldes delvis til hormonelle faktorer, spesielt når det gjelder premenstruelt syndrom (PMS), premenstruelle dysphoric lidelse (pmdd), postpartum depresjon, og perimenopausal depresjon. Som for tegn og symptomer, kvinner er mer sannsynlig enn menn for å oppleve uttalt skyldfølelse, søvn overdrevet, overspise, og få vekt. Kvinner er også mer sannsynlig at lider av værsyke.



UNGDOM

Mens noen deprimerte tenåringer synes trist, andre ikke. Faktisk, irritabilitet, snarere enn depresjon, er ofte det ofte det er dominerende symptomer i deprimert ungdom og tenåringer. En deprimert tenåring kan være fiendtlig, gretten eller lett miste hans eller hennes temperament. Uforklarlige smerter er også vanlige symptomer på depresjon hos unge mennesker.

Ubehandlet ungdoms depresjon kan føre til problemer hjemme og på skolen, narkotikamisbruk, selvforakt, selv irreversible tragedie som morderisk vold eller selvmord. Men med hjelp, er tenåringens depresjon svært grei å behandle.



DE ELDRE

Den vanskelige endringer som mange eldre voksne ansikt som tap, tap av selvstendighet, og helseproblemer, kan føre til depresjon. Men depresjon er ikke en normal del av aldring. Eldre voksne som har en tendens til å klage mer om den fysiske delen enn den emosjonelle er tegn og symptomer på depresjon,så problemet går ofte oss hus forbi liksom. Depresjon hos eldre er assosiert med dårlig helse, høy dødelighet, og en økt risiko for selvmord, slik diagnose og behandling er svært viktig.



HJELP TIL SELVHJELP


Hvis tanken på å takle din egen depresjon synes overveldende, ikke få panikk.
Å føle seg hjelpeløs og håpløs er et symptom på depresjon, ikke realiteten i din situasjon. Det betyr ikke at du er svak eller du kan ikke forandre det!
Nøkkelen til depresjons utvinning er å starte i det små og be om hjelp.
Isolation er lik brensel til depresjonen, så nå skal en ut, treffe andre mennesker, selv når du føler for å være alene. La din familie og venner vite hva du går igjennom og hvordan de kan støtte deg.
LA OSS VÆRE MEDMENNESKE OG SE. OG IKKE MINST HJELPE VÅR NESTE