mandag 24. august 2020

Høsten med mamma.

Her sitter jeg i godstolen min, med en dampende kaffekopp ved hånden. Hjernen spiller meg enda en gang et puss og jeg tenker enda en gang i fortid, og vet jeg har levd flere år enn jeg har igjen Men når gode minner strømmer på, må jeg bare gi meg hen Jeg lukker øynene og kjenner mammas nærvær. Hennes duft

Et favoritt minne jeg grubler på nettopp denne dagen, er det jeg kalte mammas gode vane, hennes glede for livet Hun kunne ikke passere et bær eller en frukt av noen slag, uten å bøye seg ned for å ta tak i det, lukte på det, og så smile som om hun fant en stor skatt. Frukt plukkingen sankingen var en av oppgavene hun virkelig koste seg med. Syngende mens hun strevde i vei. 
Dette gjorde mamma med den største glede, hennes frihet til å nyte høsten og livet rett her og nå, til det fulle
Det virket aldri som en jobb for henne å høste inn årets avling.
Virket mer som en ære, der hun snuste inn fruktens dufter med smil om munnen. Hver gang det var tid for å plukke poteter, plommer, epler, pærer eller jordbær, virket hun å være like lykkelig som et lite barn. Hun strålte. 

Med sol hatt på hodet jobbet hun iherdig i åkeren og i trærne i flere timer i strekk. Bare avbrutt av en røykepause eller to. 
Plukkingen av jordbærene, virket som hennes største glede. 
Hun simpelthen nøt det
Den eneste ulempen med denne store gleden av hennes høsting, var det at jeg måtte hjelpe til med å plukkingen. 
Jeg sloss meg gjennom torner, mygg, spindelsvev og edderkopper (skrekk og gru), da bjørnebærene skulle høstes. 
Kjenner faktisk duften den dag i dag av syltetøyet

Mamma ville ikke la meg slutte å plukke inntil alle bøttene var fylt med nydelige frukt eller bær, for da kunne en si at plukkingen endelig var ferdig, og alt ville klart for sylting, hermetisering
Du har aldri sett en mamma så lykkelig og begeistret som min mamma var. Rett der og da.❤️

Etter at jeg hadde gått tilbake til huset, med hennes nynnende toner bak meg, holdt mamma fremdeles på med det som var igjen å plukke
Jeg antar at hun visste at neste morgen startet det resterende arbeidet med høstingen. For så å fortsette på kjøkkenet.

Jeg kjente korsryggen rope og var trett, men gledet meg likevel til morgendagen Hennes syngende stemme hørtes i det fjerne. Jeg følte en nydelig varme i hjertet. Samhørighet som vi to hadde der og da

Jeg må si jeg lærte mye ved høstingen av frukt og bær. Følelsen av å bruke ressursene. Være sammen med mamma og kose oss.
Jeg lærte også å utnytte det vi hadde sanket. Det vi plukket av bær og frukt, ble resultatet syltetøy, gelé, desserter og til og med kaker
Varme paier bare med epler som duftet så nydelig. 
Kjenner munnen fylles med vann. 

Mamma har dessverre vært borte i mange år nå. 
I januar var det 41 år siden hun forlot oss, for å være korrekt
Lærdommen hun gav meg, oppskriftene av hermetisering, sylting, kakebakingen, visdomsord, og det å sette pris på andre som de er, er låst fast i hodet. Jeg tenker på det nesten hver eneste dag  

Mamma... 
Jeg ville kjempe mot tornene, varmen, trett rygg,  ja, til og med edderkoppene, ( skrekk og gru ),
Hvis jeg bare kunne oppleve de dagene en gang til

Takk mamma. DU er alltid i mine tanker og mitt hjerte.
Du lærte meg så mye, og jeg glemmer det aldri.

Elsker og savner deg.