Halloween

Halloween - spøkelsenes aften - inntreffer den 31. oktober.

Tradisjonen forbindes vanligvis med USA,

men opprinnelig kommer den fra Irland.

I en periode ble Halloween feiret kvelden før Allehelgensdag,

men i senere tid feires Halloween alltid den 31. oktober.

Opprinnelsen

Det Keltiske folket, som levde på de Britiske øyer og

i Nord-Frankrike for mer enn 2000 år siden,

markerte overgangen til et nytt år den 1. november.

Kelterne mente at det gamle året døde

om kvelden den siste dagen i oktober,

og det nye året ble født om morgenen dagen etter.

Opprinnelig var det en høsttakkefest,

Samhain, hvor solguden ble hyllet for

å ha gitt folket den grøde

de skulle leve av gjennom en lang vinter.

Samtidig ble dødsgudene hyllet i forbindelse

med det gamle årets bortgang.
Alle slags onde ånder og spøkelser var selvfølgelig

tilstede hele året og over alt,

men i forbindelse med årsskiftet samlet de

seg og ble farligere enn ellers.

De måtte frem fra sine skjulesteder for å bli med inn

i det nye året,

ellers risikerte de å forsvinne med det gamle.

Med kristendommen ble det innført en

All Saints Day (Allehelgensdag) i mai,

men i det 9. århundre ble dagen flyttet

til den 1. november.

Et annet navn for dagen var

All Hallows’ Even,

som senere ble forkortet til Halloween.

All Saints Day ble en fest

for den kristne død,

men folk ventet fremdeles at spøkelser,

hekser og annet uhyggelig skulle

dukke opp den 31. oktober.

Hekser og spøkelser er de mest

sentrale skikkelsene

i forbindelse med Halloween,

men ellers kan alle slags uhyggelige

skapninger dukke opp.

Mannen med gresskarlykten

Historien om Jack o'Lantern har sin opprinnelse

i en gammel Irsk myte:

Jack var smed, og møtte en gang djevelen på en pub.

Jack drakk for mye - som han ofte gjorde -

og han var nær på å havne i den ondes klør. 

Da Jack tilbød sin sjel for å få en siste drink, forvandlet

djevelen seg til en mynt til å betale drinken med

Jack tok mynten, men stakk den raskt ned i pengepungen sin.

Der hadde han også et sølvkors liggende,

og dermed kunne djevelen ikke forvandle seg igjen

Jack nektet å slippe ham ut før djevelen

hadde gått med på å vente et helt år

før han innkrevet betalingen for drinken.

Et år senere var djevelen der igjen og krevet Jacks sjel.
- Javel, sa Jack, men først vil jeg at du gir meg et eple fra treet der.
- Det gjør vel ingenting, tenkte djevelen,

og hoppet opp på Jacks skuldre for å nå eplet.
Samtidig tok smeden opp kniven og skar et kors i barken på treet.

Dermed ble djevelen svevende i luften,

og Jack forlangte at djevelen aldri mer skulle kreve hans sjel.

Djevelen så ingen annen utvei enn å gi ham det løftet.

Da Jack med tiden døde kom han ikke inn i himmelen

på grunn av sitt tvilsomme liv.

Også i helvetet ble han avvist -

djevelen hadde jo lovet aldri å ta Jacks sjel.

Gå tilbake dit du kom fra, sa djevelen.
Det var mørkt, kald og blåsende,

så Jack ba om å få en lykt for å lyse opp veien.

Da tok djevelen et stykke kull fra

helvetets evig brennende ild og kastet det mot Jack.

For å hindre at ilden ble blåst ut av vinden,

la Jack kullstykket i en hul kålrot.

Siden den gang er Jack dømt til å vandre i mørket

som et symbol på alle fortapte sjeler

- Jack of the Lantern.

I nattemørket på årets siste dag kan han sees

hans lykt blafrer i vinden mens han forgjeves leter etter et hjem.

Jack of the Lantern (Jack o’Lantern)

er nevnt i et skrift fra 1750,

men da handlet det om en vekter med lykt.

Under den store sultkatastrofen

i Irland 1854 - 1860,

emigrerte 700 000 irlendere til USA.

De tok med seg tradisjonene med

Halloween og Jack o’Lantern.

I USA var ikke kålrot vanlig -

derfor ble gresskar tatt i bruk i stedet.

Halloween-maskeradene

Helt fra de tidligste tider har folk båret masker

når ulykker og annen styggedom har truet,

de mente at demonene som stod bak ulykkene ble skremt av maskene.

Også etter at Halloween hadde overtatt

for Samhain følte folk seg utrygge om høsten.

Det ble kaldt og mørkt,

men grøden var i hus,

og husene var trygge og varme.

Folk trodde at i Halloween-natten steg alle

usalige sjeler opp av gravene

for å søke seg til varmen i sine tidligere hjem.

I redsel for å bli hjemsøkt bar folk som gikk ut

etter mørkets frembrudd masker

for ikke å bli gjenkjent, og de plasserte mat og gaver

foran dørene for å blidgjøre spøkelsene.

Man begynte også å skjære ut ansikter

i kålrøtter og sette lys i dem,

de skulle forestille fordømte og farlige

ånder og skremme spøkelsene på flukt.

I lange tider har barn kledd seg ut som spøkelser,

hekser, gnomer o.l. for å skremme naboene.

Allerede kelterne innførte tradisjonen

med å spille naboene forskjellige puss,

som eksempelvis å løfte porten av

hengslene eller å velte uthuset.

Den nåværende tradisjonen med 
"Trick or Treat" kom først for ca. 40 år siden

Det ble da vanlig at folk som ikke ga

godterier og gaver til "spøkelsene"

ble utsatt for forskjellige typer for "hevn"

Etterhvert har "hevnen"

stort sett forsvunnet -

resultatet for "spøkelsene" er nå i alminnelighet en stor samling godterier

Kelterne innførte også tradisjonen

med å ta opp epler med

munnen fra en tønne med vann.

Dette var en hyllest til den romerske

gudinnen for innhøstingen,

Pomona, og skulle gi et godt år.

Forløperen for Halloween er opprinnelig en

eldgammel, hedensk skikk.

Den keltiske festivalen Samhain i England

og Irland ble feiret 31. oktober, 
som var nyttår i både keltisk

og angelsaksisk tradisjon.

Det var regnet som en farlig natt,

og man brant store bål på bakketoppene

for å skremme bort onde ånder.

Datoen falt også sammen med dagen

gjeterne vendte tilbake fra beite,

og lover og eiendomsfeste ble fornyet.

De dødes sjeler var antatt å besøke

sine tidligere hjem på denne dagen,

og man gjorde seg etter hvert bruk av nifse symboler – spøkelser, hekser, svarte katter og alle slags demoner.

Folk kledde seg slik de antok overnaturlige vesener så ut, for å lure dem bort.

Det var nå man skulle blidgjøre

de overnaturlige kreftene som styrte naturen.

I tillegg var denne kvelden ansett som den beste tiden for å spå om ekteskap, lykke, helse og død.

Også i Norge var det knyttet forestillinger

om overnaturlige hendelser natt til 1.november.

Hvis man husket drømmene man hadde

hatt denne natten, ville de gå i oppfyllelse.

Kirken forsøkte å stoppe de hedenske tradisjonene, og innførte allehelgensdag

1. november som en minnedag for de kristne helgenene.

Flere av de hedenske skikkene overlevde kristningen

og levde videre som folkelig fest.

Det var immigrantene, særlig de irske, som introduserte

Halloween-feiringen for nordamerikanerne

på slutten av 1800-tallet.

Da var den som oftest anført av gutter og unge menn, og etter hvert ble Halloween brukt som en anledning for fattigfolk til å tigge.

Ikke sjelden oppstod det hærverk i kjølvannet av feiringen.

Myndighetene måtte gripe inn og organisere feiringen, og med tiden fikk Halloween den form vi kjenner – med sine opptog av barn, iført nifse forkledninger og ”dødningehoder” av utskårne gresskar med lys inni.

Tigging på dørene, ”trick-or-treat”

(som gjerne kan oversettes med ”knep eller knask”) er vanlig.

I denne formen blir Halloween først og fremst forbundet med amerikansk barnekultur.

Skikkens symboler (som fargene svart og oransje, gresskar og skjeletter) og markedsføringen av dem har gitt skikken stor gjennomslagskraft, også her i Norge, 
hvor den har blitt svært populær de siste årene.

Halloween er altså kvelden før allehelgensdag 1. november,

og denne dagen har tradisjoner her i landet.

Den ble kalt helgemesse eller aldermesse

og var merket av på primstaven som minnedag for de helgener som ikke hadde fått sin egen dag. 

Den feires på forskjellige datoer:

I den romersk-katolske kirke blir

dagen vanligvis feiret 1. november,

og datoen ble fastsatt av

pave Gregor IV på 800-tallet.

Tidligere ble allehelgensdag feiret 13. mai,

og i den greskortodokse kirke feires dagen

første søndag etter pinse.

I Norge, både i statskirken og i

Den katolske kirke, er allehelgensdag

lagt til første søndag

i november som en festdag til minne om de døde for den katolske kirke til minne om helgener og martyrer.

Tradisjonelt var dagen ansett som

en halv helligdag og en viktig merkedag for været,man kunne gjerne vente ”helgemesseflom”, og regn på dagen ville vare i sju uker.

En opprinnelig katolsk skikk som fortsatt praktiseres i Norge, er å stelle gravene til sine kjære og sette ut lys denne dagen. 

Alle sjelers dag den 2. november er mindre kjent i Norge, som minnedag falt den bort etter reformasjonen.

I den katolske kirke er alle sjelers dag en messedag

som inngikk i kirkeåret ca. år 1000.

Den ble holdt for de døde som

ikke hadde fått lest sjelemesse over seg

og derfor fortsatt befant seg i skjærsilden.

Feiringen hadde en viss

utbredelse i folketradisjonen.

Den var noen steder avmerket på primstaven

i form av en menneskefigur.

Det het seg at man burde vokte seg vel for

å arbeide denne dagen, det var forbundet med uhell.

Videre skulle man ikke smelle i dørene,

for da ville en sjel kunne komme i klemme.

Overtroen var også forbundet med straff fra sjelene i skjærsilden, som kunne vise seg på jorden og hjemsøke dem som hadde gjort dem urett mens de levde.

Datoen var innarbeidet i de fleste

kirkesamfunn på slutten av 1400-tallet,

og valgt for å følge allehelgensdag.

Etter å ha feiret alle medlemmene

av kirken som var i himmelen, skulle man dagen etter feire minnet om sjelene som ble antatt å befinne seg i skjærsilden.

Å minnes de døde er dermed felles

for de forskjellige minnedagene

og festene som holdes i overgangen

mellom oktober og november

Jeg vil leve livet

Jeg vil nyte livet i dag, Ja, jeg føler virkelig jeg lever
Jeg vil daglig finne glede i skjønnheten rundt om meg, og være takknemlig
Føle naturens lyder med havbris og fuglesang. Lyden av tausheten
En mild bris som stryker mitt kinn, og nyte det
Blomstenes skjønnhet, følelsen av gress mellom mine tær
Følge med øynene på de vindfulle trær

La øynene hvile på noen ekorn som klatrer ivrig utenfor
Sommerfuglene som danser så lett foran meg
Farger som gnistrer eller som bare er myke og gode
Delikat gul mot sort, eller vakker blå og oransje
Nyansene som er levende og gode
Varmen som brer seg inne i meg ved å se på

Jeg vil lytte også på de dempet lyder som stedet vårt gir meg
Se ensomheten hos menneskene og tilby mitt nærvær
Byen som pulserer med energisk, blomstrende og stimulerende liv
Som virkelig oppfordrer meg til å bli med, følge mitt hjerte
Få mest ut av dagen, også være produktiv og konkluderende
Forvandle litt av tiden fra en travel hverdag, og takke for det livet jeg har
Takke for min familie og kjærligheten som blir meg gitt og som fyller meg

Takk for livet, kjærligheten og den gode lykken jeg har fått

Ha en vakker dag alle sammen

40 års ekteskap. Rubin bryllupsdag

Jeg er ikke sikker om jeg drømte eller ei, men
En dag husker jeg at Gud så ned på meg og smilte
Jeg kjente en underlig varme inne i meg, og følte meg beæret
Plutselig hørte jeg han snakket til meg!

«Siden jeg føler meg virkelig storsinnet i dag, Sylvia, 
Vil jeg gjerne gi deg en vakker gave. 
Er det noe du kunne tenke deg, om det var noe spesielt jeg ønsket meg
Du kan ønske deg noe på øverste hylle,» sa han

Jeg satt en stund ganske så stille, og kjente jeg nesten fikk kuldegysninger
Han snakket til MEG, og spurte om jeg ønsket meg noe
Jeg svarte stille og ærlig med ærefrykt og glede
«Kjære deg, Tusen takk Gud, men du har gitt meg så mye fra før.»

Gud smilte, og igjen snakket han til meg
«Det er det som er min oppgave, Gud er til for du skal få det bra.
Du har vært virkelig snill i det siste, og sett etter dem som virkelig trenger det»,
Han blunket til meg som vi hadde en hemmelighet sammen.

«Jeg har lyst til å gi deg noe så livet ditt blir komplett,» fortsatte han
Mine lepper sprakk med smil og jeg kjente en stor forventning
Gud ville gi meg noe som bare var mitt, 
Jeg kjente hjertet gav et ekstra hopp
Gledet meg til min gave, og lurte enormt på hva det var 
Gud hadde i tankene

«Denne gaven jeg gir deg,» sa Gud, det kommer med et stort ansvar
Så hvis du velger å aksepter min gave som jeg gir deg, 
må du være villig til å ha et slikt ansvar. Å tilby betingelsesløst kjærlighet
Gi en kjempe stor del av deg selv bort, uten tanke, 
Ja, mer en halvparten. Og nesten hele ditt hjerte. 
Du må gi meg ditt løfte om det.»

Jeg kjente hjertet mitt ble sprekkeferdig, og overveldet
Og satt og tenkte en liten stund over det
Hva i all vide verden kunne være så fantastisk? Hva kunne dette bety?
Ble jeg testet? Uansett så visste jeg at jeg kunne stole på Gud
Og han visste at hvis jeg gav han eller noen andre et løfte, 
Så er det noe jeg alltid ville holde.

Jeg løftet hodet og så mot der stemmen kom fra og svarte;
«Ok, Gud, Siden jeg alltid har stolt på deg, på dine avgjørelser 
Og alt det du har gjort for alle i verden 
Skal jeg oppfylle disse forpliktelsene du gir meg
Jeg skal gjøre mitt aller beste, og ikke svikte deg noensinne»

Hjernen min gikk i spinn, mens jeg tenkte 
WOW for en stor gave han vil gi meg
Hva i all vide verden kan være så verdifullt? Hva er verd hele hjertet mitt?
Med begge hendene frem-strakt 
Forsøkte jeg å ta i mot gaven han ville gi meg
Fremdeles uten en anelse engang om hva det kunne være. 
Hva Gud ville gi meg?

Da skjedde det
Gud la din hand, min elskede, i min. 

Han sa gaven til meg var 

DEG. 

Det beste jeg kunne noensinne ha fått, 

Gratulerer masse min elskede med 40 års ekteskap 
Vi har Rubin bryllupsdag i dag. 
Gleder meg til de neste 40 årene og enda flere sammen med deg. 

I LOVE YOU Tore Jørg