torsdag 27. september 2012

Husk det er NÅ vi lever



Det virker bare som i går at jeg var en ung jente, nygift og tok fatt på mitt nye liv med min elskede mann. 
Likevel virker det også som det er evigheter siden, og jeg lurer på hvor alle de årene forsvant hen?
Høsten av livet mitt har startet, og ikke bare startet, den har grepet meg med stor overraskelse.


Hvor ble det av årene, og hvor ble det av de små ungene våre, som alltid var ved min side.
Voksne og har barn selv. Livet kommer mot meg som en storm
Hvor i huleste forsvant min ungdom hen? 
Hvem tok den fra meg?

Ved denne ærkjennelsen, så kom jeg til å tenke på alle våre eldre som har fått den vonde sykdommen, senil demens eller Alzheimer. 
Det jeg vil fortelle med dette, er at vi har ingen som helst garanti i livet. Og ikke mot en slik sykdom heller.
Derfor vil jeg belyse dette temaet litt.

Omkring i verden er det over 26 millioner mennesker som har Alzheimers sykdom. 
Det er flere enn det bor mennesker i Norge, Sverige og i Danmark til sammen.
Og disse tallene kan komme til å dobles innen 2050. 



Årsaken til denne lidelsen, der man mister hukommelsen og kognitive funksjoner, er fortsatt ukjent.
Det er dessverre ingen kur, og det er få lindrende behandlinger.
Problemet er at en ikke kan få tatt en prøve av infisert hjernevev fra en levende pasient og studere den.

Sykdommen Alzheimer er en av de vanligste former for demens.
Sykdommen kan ramme både unge som gamle, men er hyppigst fra 65 år og oppover.





Ulike demenslidelser

Alzheimers sykdom
Vaskulær demens
Demens med såkalte Lewy-legemer
Frontotemporaldemens
Blandet demens.

Jeg skal ikke si hva  hver og en av dem står for, for det er bare for spesielle intresserte.
Men tygg på det bare for noen minutter.



Dette er dessverre det som vi kan forvente i fremtiden. 
Vi blir rett og slett gamle. 
Vinteren nærmer seg, og vi følger med uten å kunne beskytte oss mot årstiden.

Så hva er det i helsikken som gjør at vi ikke lever det gode livet NÅ 

Hvis vi bare lar livet vårt gli mellom fingrene våre, og ikke lever hver eneste dag, så er vi antagelig i den øverste kategorien før vi selv aner det.


Ha en flott dag alle sammen. 
Husk det er nå vi lever.


onsdag 26. september 2012

Vi kan finne noe som er bra i hver eneste dag.





Hver eneste morgen, vet jeg med sikkerhet at jeg har to valg for dagen.
Jeg kan fortsette å ligge i senga og dvele ved mine drømmer og søvnen, eller jeg kan våkne opp og jage alle drømmene på flukt for å starte min nye dag.
Valget er mitt og mitt alene å ta.

Dagen kan starte godt eller dårlig.
Merkelig hvordan vi mennesker er i grunnen. Hvis vi står opp "med det gale beinet" som vi sier, så tror vi liksom dagen er ødelagt fullstendig.
Det vi ikke tenker på er at vi kan snu dagen.
Vi kan bestemme oss for at det som har skjedd, vel det skjedde og nå kan jeg gå videre med en fin dag foran meg.



Hver eneste dag møter vi positive og negative mennesker på vår vandring gjennom dagen vår. Noen ganger lar vi dessverre de negative menneskene mate oss med så mye negativt energi at vi blir rett og slett tappet fullstendig.
Vi trenger å bygge opp våre liv på positiv energi og ikke negativ, Vi bør holde rundt de positive menneskene, og fylle våre liv med dem, og la de negative rett og slett gli mellom fingrene våre. Som vann som sildrer ned i sluken.



Livet er rett og slett for kort til å la de negative menneskene får oss til å dvele ved negativiteten.
Så det jeg egentlig vil si er,
Kun positive tanker vil jeg la meg selv ha lov å ha. Uansett.
Jeg vil ha positiviteten i livet, og trekke i snora for det negative som er rundt meg.
Jeg skal i alle fall prøve.

Tror jeg får forklart meg riktig her. Og det blir oppfattet riktig.
Jeg skal ikke oppsøke de negative menneskene eller det som er negativt rundt meg, men i stedet søke etter positiviteten.



Jo lengre jeg lever, jo mer innser jeg virkningen av holdningen til livet.
En holdning som for meg er viktigere enn fortiden, utdanning, penger, feil og mangler, suksesser eller omstendigheter som tilsier hva andre mennesker tror eller sier eller gjør.
Det er viktigere enn utseende, talenter eller ferdigheter.

Det som er viktig å tenke på er at vi alle har et valg.
Hver eneste dag har vi et valg om vi vil favne om dagen og ønske den velkommen, eller om vi skal dvele over negativiteten og det som skjedde i fortiden.
Vi kan ikke endre det faktum at folk vil handle på en bestemt måte, og vi kan ikke endre det uunngåelige, det eneste vi kan gjøre er å forandre våre holdninger og tankemåte.


Vi er selv ansvarlige for våre egne holdninger.
Livets store øyeblikk kommer vanligvis fra å gjøre noe vi i bunn og grunn fryktet på et tidspunkt. I samme øyeblikk som vi tok opp kampen, og overvant de tungen tankene, vant vi en kjempe stor kamp.

Mesteparten av tiden forventer vi mer fra andre mennesker fordi vi er mer enn villige til å gjøre alt for dem.

Hvis en tenker på det, er den minste gode gjerningen større enn den største intensjon.
Hver dag er ikke laget til å være like god, men vi kan alle sammen finne noe godt i hver eneste dag.



Ha en flott og positiv dag alle sammen.

tirsdag 25. september 2012

Alle av oss burde ta lærdom fra været





I dag vil jeg være oppmerksom!


En kommer ikke fortere fram i livet ved å tråkke på andres føtter, så kanskje vi bør lære oss å gå våre egne veier, med våre egne steg.

Jeg vil være oppmerksom. 
Oppmerksom til tingene vi har i livet. 
Til menneskene i livet mitt, hendelser og til sansene mine.
Selv til det vanlige og dagligdagse. 
Rett og slett åpne mine øyner og se.



Hvis jeg klarer å være oppmerksom på øyeblikkene, vil jeg aldri mangle skjønnhet i mitt liv.
Ved å gjøre det beste ut av øyeblikkene, mener jeg det vil gi meg det meste ut av årene jeg har til disposisjon.
Leve med livet, og ikke jobbe mot det.

Stillhet er ikke fravær av lyd, det er friheten jeg har til å lytte.
Det er på den måten naturen snakker. Tror jeg.
Mesteparten av tiden er jeg rett og slett ikke tålmodig nok til å ta hensyn til ordene som blir sagt. Jeg blir for ivrig. Og jeg tror ikke jeg er alene om den egenskapen.



Jeg vil lære å være tålmodig og oppmerksom.
Bli mer tilstede i mitt eget liv.

Livet er veldig likt vår planteverden.

Planter er som mennesker
Plantene vokser best når vi gir dem oppmerksomhet . Det betyr vanning, berøring Gir dem godt stell . De trenger menneskene rundt seg, trenger å bli lagt merke til, og hvis de blir hengende faretruende utover kantene, må de ledes inn igjen.
Jo mer oppmerksomhet en plante får, jo bedre vil det vokse.
Lik oss mennesker altså.



Når en kommer til punktet at en tror en vet alt som er verd å vite,
Har en i grunnen kun valget mellom å tro på to ting:
Jorden som en kan leve på og av
Eller vinger som kan ta en bort.
For vi vet egentlig ikke noe i det hele tatt om livet. Vet bare føler oss frem og lever.

Uansett hva en føler eller vet, uansett hva ens potensielle gaver eller talenter er, bør en utføre handlingene og ha dem med seg i livet. Gjøre det beste ut av det som en har.



Livet er ikke målt i antall åndedrag vi tar, men ved antall øyeblikk som tar pusten fra oss, het det.

La oss leve for det livet som teller.
Alle av oss burde ta lærdom fra været, det bryr seg aldri om kritikken den får.
Jeg skal løfte blikket fremover, og være oppmerksom i dag.




Ha en flott dag alle sammen.

mandag 24. september 2012

I dag skal jeg prøve å si det til meg selv





Når livet trykker meg ned, vil jeg prøve å skyve tilbake!
Det er hva jeg er her for. Å stå oppreist og ekte.
Jeg er kreativ, og er full av liv og energi.
Jeg har det som trengs for å flytte meg frem og rundt, selv om jeg har store hindringer på min vei.
Jeg skal ikke la noe stoppe meg ved å bli tråkket på.
Jeg skal overleve.

Jeg har alltid prøvd å være ærlig. Være den som liker å dele fra meg en god følelse av glede i livet.
Liker å komme med god ord, og være positiv.
Prøve å se fremover, i stedet for å dvele med det negative.
I dag skal jeg prøve å si det til meg selv.



Jeg glemmer ofte å tenke på at jeg kan være den eneste som bryr meg om dette, og i visse situasjoner kan virke plagsomt og masete.
Det kan virke som jeg tror jeg er bedre enn andre.
Noe jeg ikke gjør.
Og noen tror jeg setter meg som dommer over andres tanker og meninger.

Dette har jeg fått høre fra noen, og noen sier jeg ikke handler og oppfører meg selv etter det jeg skriver eller sier.
Er de mine venner tro??
Jeg har fått høre jeg terroriser noen, fordi jeg er til likesom.
Eller at jeg ikke overøser noen med "godord" for å bli bedre likt.



Vel, jeg trenger ikke bli bedre likt av noen. De som kjenner meg, vet at jeg ikke tigger noen etter vennskap, og jeg er den som trekker meg unna hvis jeg er i veien.
Jeg skal ikke presse noen til å like meg.
Det er et valg en har å like en person eller ikke.

Jeg sitter her og har vanskeligheter med å si hva jeg mener. Jeg har fått en liksom "forbud" mot å si hva jeg mener, for da sårer jeg noen ved å gjøre det, har jeg blitt fortalt, men i samme åndedrag kommer det eder og ild fra dem inntyllet i cellofan.



Alle vet det er meg som er den stygge, og jeg forsvarer meg ikke heller.
Hvorfor er det at noen elsker å såre andre mennesker, og er stygge på andres bekostning?
Vel, det var det jeg trodde jeg skulle ha som tema i dag.

Jeg prøver å være hyggelig og tilby en forklaring på oppførselen min, om det ble bedt om forklaring eller ikke.  Ikke alle liker meg for det.
Jeg blir skuffet fordi målene ved mine høye forventninger, blir trykket ned fra mennesker som prøver å vise seg utad som noen de ikke er.
Jeg forventer fra mennesker som jeg har rundt meg i min sirkel av venner, at de er ærlige og sanne mennesker, og ikke falske og dolker meg når jeg ikke kan si noe eller forsvare meg.
Jeg blir skuffet og lei meg når det ikke er oppfylt.



Det er tider som jeg angrer på meg.
Hvorfor er det at noen mennesker virker som de er forutbestemt til å gå i dybde og rive ens følelser i filler?  Og det virker som de gjør dette med glede?
Jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som føler på denne måten.
Jeg prøver bare å skrive ut min frustrasjon og håper det vil hjelpe meg å fjerne det fra mine tanker. Rense meg fra gnagingen.
Det er likevel en stor skam, at jeg ikke bare kan sitte og "være til" uten å bekymre meg om hvordan andre oppfatter meg eller hvordan jeg kan påvirke dem.
Jeg burde egentlig bare si jeg ikke bryr meg.
Dette er egentlig lett å si, men det jeg føler inni meg, gnager og gnager som ei rotte som tar til seg føde.


Er jeg virkelig denne pest og plagen som noen har fått meg til å føle meg som?
Er jeg virkelig det?
Skal jeg prøve enda en gang å ødelegge min hverdag med å analysere meg etter vedkommendes øyner?

Det er en god grunn til at jeg vanligvis holder folk på en armlengdes avstand og gjemmer meg bak selvironiske humor og sarkasme.
Selv om jeg egentlig innerst inne er en person som er åpen som ei bok.

Grunnene til at noen bestemmer seg for å trykke meg ned,  er nok mange. De kan være sinte eller bitre fra en del av deres liv og lar det gå utover meg, eller de kan rett og slett ikke tåle å bli motsagt, og elsker en jatter med dem til det kjedsommelige.
Må være et midtpunkt koste hva det koste vil.
Tråkke over andre.



Jeg vil ta til meg styrke fra utfordringene, og gå videre.
Kampene jeg møter er akkurat det jeg trenger for å vite hvem som er viktige i mitt liv, og hvem som er de falske.

Et år fra nå, når jeg ser tilbake på dagen i dag,
vil jeg nok se at problemet som river i meg akkurat nå,
var en verdifull lærdom som egentlig ventet på å bli lært.
Jeg vil løfte mitt ansikt og leve mitt liv. Uansett om noen tråkker på meg og vil meg vondt.
Det vil alltid finns slike mennesker, og nå er det min tur til å kjenne det på kroppen, hvor ufin og dobbeltansikt noen kan være.

Ha en flott dag alle sammen.

torsdag 20. september 2012

Det gjør en forskjell for denne




En venn er en som kjenner sangen i ditt hjerte
Og synger den for og med deg når du har glemt ordene.
Disse ordene har jeg hørt en gang for lenge siden, og jeg føler de viser ekte vennskap og kjærlighet.
Jeg prøver å tenke på disse hver gang jeg blir "såret av venner".

For mange år siden var jeg med i et medium som var samlet hos en psykolog. Denne psykologen har jeg aldri glemt etter denne helga. 
Han fikk meg til å se, på en måte.
Mannen het Jan Atle Andersen, og er mannen som snudde min tankegang fullstendig.
Vi har alle et valg, sa han. Vi velger hva ordene gjør med oss, Vi velger om vi vil svare, bli, gå, overse noen osv, osv.
Vi velger altså.

Som han sa som et eksempel.
Hvis ungene bare kaster fra seg klærne, så er det vår skyld at vi blir irritert. Vi velger det. I stedet for å bare bøye oss ned og ta det opp og fjerne det som gjør en irritert, eller bare rett og slett stige over det.
Ungene har det ikke vondt at klærne ligger der. Det er vi voksne som velger å bli irritert.
Og det vi sier at vi blir såret. Hvor er såret? Ser vi det? Er det en følelse vi har eller lager for oss selv? Tenk over det litt.

Litt vanskelig å forklare hva jeg mener nå, men det jeg egentlig vil fram til er at vi alle har et valg om hvordan vi skal takle det ene eller det andre.
Vi velger, Det er ikke noen andre så får oss til å velge,
VI VELGER



Det kan være dager når jeg står tidlig opp, og alt er ikke slik jeg hadde håpet det ville være.
Det er da jeg må ta en liten tur innom speilet på badet igjen for å se meg selv i øynene og si høyt at ting vil bli bedre. Dagen er ny, og jeg har et valg til å gjøre det beste ut av det.
Det er tider når jeg lar meg bli skuffet av mennesker som lar meg bli sittende "utrøstelig" tilbake.
Det er da jeg må huske på alle de gangene jeg har meg selv å stole på. Mine nærmeste.
Stole på mine egne vurderinger og meninger, og holde fokuset på å troen på meg selv.
Det gir meg følelsen av alt det jeg er i stand til.
Jeg velger da å løfte hodet, og rett og slett sette på meg et smil og legge det bak meg.
Tilgi, og forlate det vonde.
Hvis jeg ikke gjør det, så vil det vonde spise meg opp, og vedkommende vil ha makt over mine valg.



Det vil alltid være utfordringer og forandringer som kommer til og gjør livet komplett.
Det er fullstendig opp til hver og en av oss å akseptere dem. Hele tiden blir en veiledet til å bruke den "riktige" retningen. Det er slettes ikke lett til tider, men med kamp vil en finne en sterkere følelse av hvem en egentlig er, og vil også se seg selv utvikle en til den personen en alltid har ønsket å være.
Vi må selv ta det valget.

Tiden leger alle sår, het det, og merkelig nok stemmer det.
MEN det etterlater seg arr. Noen dypere enn andre.
Hvis vi i stedet for å rive av den vonde skorpa, om og om igjen så det fortsetter å blø, og lot den i stedet få gro i fred, ville vi også kanskje finne fred med det som laget såret.


Jeg vet det ikke er så enkelt som det jeg sier her, og det er mye som spiller inn, men det er verd er forsøk, ville jeg tro.
På veggen, hos den lokale tannlegen vi gikk til som barn, hang det mange bilder på veggen. Samtlige av disse bildene hadde tekst under.
Og vi las dem alle sammen.
Om og om igjen, mens vi hørte boret hvine fra andre siden av døra.
Den som jeg tror festet seg hos samtlige av oss er:
"Alle monner drar, sa musa mens hun pissa i havet."

Fortellingen handler om en liten mus som går rundt på havna og selger jakker til andre mus som fryser. Plutselig oppdager han at havet har sunket så mye at han blir redd for at alt vannet i havet blir vekk. Så bestemmer musa seg for å hjelpe, og tisser i havet.
Tror dere forstår hva jeg mener med den lignelsen.



En annen liten lignelse jeg har funnet, viser også hva jeg mener.

***
Som den gamle mannen gikk langs stranden ved daggry, la han merke til en ung mann foran seg  som plukket opp sjøstjerner og kastet dem ut i sjøen.
Endelig klarte han å ta den unge mannen igjen, og spurte han hvorfor han gjorde dette.
Svaret var at en strandet sjøstjerne ville dø hvis de blir liggende til neste morgens solskinn. "Men stranden strekker seg i mil etter mil bortover, og det er millioner av sjøstjerne," sa den gamle mannen. "Hvordan kan din innsats gjøre noen forskjell?"
Den unge mannen så på sjøstjerna han hadde i hånden og kastet den ut i sikkerhet i bølgene. "Det gjør en forskjell for denne," sa han.

Skrevet av ukjent forfatter


Ha en flott dag alle sammen.

onsdag 19. september 2012

Gi noen solskinn i dag.




Noen huskeregler jeg vil ta med meg inn i dagen i dag

Det vil alltid være en dag i morgen, men du må leve dagen i dag.

Det kommer en tid i livet, når en bør velge å gå bort fra all dramaet og all negativiteten fra mennesker som lager ufreden i ens liv.
En bør velge å omgi seg med mennesker
som får en til å le og ha det bra.
Glem dem som får en til å bli nedtrykt og dårlig, De er faktisk ikke verd dine følelser.
Overse dem totalt, og fokusere på det gode.


Vær glad i de menneskene som behandler deg rett,
Og ikke dem som overser deg eller vil forandre deg fra hvem du er. For de er i virkeligheten ikke noen som til syvende og sist vil deg vel. 
De tenker kun på seg selv og puffer deg gladelig til side for å vil fremheve seg som den fantastiske personen de tror de er.




Hvis en ikke kan få det en liker, kan en kanskje like det en har. Glede seg over livet. 
Livet er her og nå.
Mist aldri muligheten til å gi solskinn til noen i dag. Kanskje det er en person som virkelig trenger noen oppmuntrende ord.


Jeg vet at hver dag ikke kan være like god, men det er noe godt i hver dag. Det er det vi bør fokosere på, mener jeg.
Jeg mener at livet er for kort til å være noe annet enn lykkelig. Derfor føler jeg det er mer riktig å glede seg over det som gjør meg og mine lykkelige, enn å dvele over det som er negativt.
Å få motstand,  er en del av livet,
Ved å reise seg opp, er å leve.


Jo mer tid en bruker på å lete etter ting som kan gjøre en lykkelig,  jo mindre tid har en til å faktisk gjøre de tingene en allerede vet gjør en lykkelig.


Hvis en har tid til å surtre og klage over noe eller noen, da har en faktisk god tid til å gjøre noe med det. Hvorfor skal en bestandig dra fram negativiteten i livet? Er det ikke mer hyggelig å konsentrere en om det gode og positive?



Ikke la de rundt deg forandre ditt smil.
La ditt smil forandre de rundt deg.
Smil ofte og ekte. Til alle en treffer. 
Jeg tror at det vil gi dagen en glød av glede i hver og en av oss.

De beste tingene i livet vårt,
Er ikke ting.



Nyte øyeblikket ... for øyeblikket er ditt liv.


Ha en flott dag alle sammen

tirsdag 18. september 2012

Kyss mer




I dag gikk kverna enda en gang
Og jeg fikk lyst til å dvele over hva som kan være verdifullt i et ekteskap

Det skjer så mange ekteskapsbrudd for tiden, og jeg får fullstendig vondt inni meg.
Når en ser den flørtingen som skjer, og hva som det i grunnen kan føre til,
Får jeg lyst til å gå bort til dem som holder på med dette, og riste dem litt.
Si til "inntrengeren"
Tror du at du er mer verd enn hans/hennes ektefelle, barn, familie og hjem?
Tror du virkelig et nummer i høyet er verd den prisen?
Er du så unik at du tror du er mer verd enn at han/hun har heime? 

Tenk hvis vi hadde gjort dette når vi ser andre flørter og går enda lengre, samtidig som de har ektefelle og barn heime som venter.
Ville vi klart å få dem til så se hva de holder på med?
Hva de er i ferd med å miste?

En familie er en velsignelse og de som har en kjærlig familien bør være takknemlig, og ikke misbruke familien, og deres tillit.

Hva betyr ordet familie for deg?

I selve ordet legger jeg enormt mye.
Det betyr vennskap, kjærlighet, glede, varme, nærhet, troskap, ærlighet, vaner, latter, tårer, samhold osv osv.
Jeg kunne holdt på lenge med hva det betyr for meg.
Men det var ikke det som er poenget mitt i dag.
Poenget mitt er hva er det som gjør at en velger å se mot andre?
Hva er det som gjør at noen tror at alle i deres omkrets er lovelig vilt?

Min familie er min støtte. 
Kjærlighet er noe som alle vet om, hvorvidt en mottar eller gir kjærlighet.
Det er en følelse av at intet menneske kan leve uten.
Jeg elsker min familie. De betyr så mye for meg. De er min styrke, mitt liv og mitt alt.
Hvis jeg måtte velge, vil jeg valgt mitt liv i reprise.
Med alt som har skjedd og skjer.
Det er det som er livet mitt.

Dette tror jeg ikke er unikt, Jeg tror de fleste ekteskap er slik, så hvorfor ikke flørte med sin partner, Vær tilstede, kyss mer. Vår oppmerksom. Ha mer tid sammen.
Hvorfor er det så vanskelig å gjøre noen små enkle grep for sitt ekteskap?

 

Lik å være i hverandres selskap.
Fortelle hverandre om dagen sin
Sette ekteskapet først, Før alt annet utenfor inngangsdøra
Spise sammen minst et måltid om dagen
Aldri ha hemmeligheter for hverandre
Lek sammen, også med barna
Familien settes foran sine venner
Være sammen med og om barna,
Ikke rop og si stygge ting til hverandre eller barna, men ta det rolig og vær sikker at motparten forstår det du sier
Ikke krangl når barna hører det.
Ikke jobb for mye overtid, Penger kan ikke holde på samholdet
Vær litt fleksibel, Ikke for streng
Snakk sammen, og LYTT
Dans livet SAMMEN og ikke hver for seg

Jeg vet ikke.

Men jeg kan tro det vil hjelpe.
Det virker for oss

Ha en flott dag alle sammen

torsdag 13. september 2012

Jeg prøver så godt jeg kan




Sinnet vårt er som et fallskjerm, det fungerer bare når det er åpen, het det.
(Jeg tror det var Frank Zappa som en gang sa det.)


Mange av våre problemer kommer fra vårt eget sinn. De er ikke forårsaket av hendelser, uflaks, eller andre mennesker. Vi føre dem gjennom våre egne dårlige mentale vaner.

Jeg kan ikke tenke meg noen som ikke ønsker å forbedre sine liv.
Den gode nyheten er: Hvert øyeblikk er en mulighet til å bli bedre enn vi har vært i det siste.
En må bare bestemme seg for det liksom.


For en tid tilbake las jeg ei bok som het The Secret. Jeg var en aktiv leser, og for min del så har denne boka gitt meg mye.
Jeg ser litt annerledes på hva vi kan og hva vi tror vi ikke kan gjøre med livet vårt.

En bør ikke bare høre på mennesker som alltid er "enig" med oss, men lytte til personer med uortodokse konsepter og viser punkter som kan ha motsatte tanker.
Derfor sier også jeg. Ikke hør på meg og det jeg har å fortelle, men lytt til ordene og bedøm selv.



At du leser det jeg skriver, setter jeg stor pris på,
Men legg deg opp dine egne meninger og tanker om temaet.
Jeg skriver hva som er riktig for meg.

Tilbring kvalitetstid med mennesker som betyr mest for deg.
Jeg satt en dag og tenkte på dette. På hva disse ordene betydde.

Med mennesker som betyr mest for meg.
Altså ikke de som ikke vil meg vel, 
Ikke med de som baksnakker og er rett og slett falske.
Hmm, En vakker tanke. 
Kun med de som vil meg vel og betyr mest for meg.



Venner og familie er virkelig en stor del som kan skape mye glede i livet. Jeg vil ta meg tid til å virkelig oppleve og verdsette gleden av å være rundt mennesker som betyr mest for meg.

Jeg har noen regler for meg selv, og nå vil jeg dele dem for de som gidder å lese

Prøv å få nok søvn.
Lag en god morgen følelse.
Ta en våkne opp dusj.
Pust.
Kle meg slik at føler meg vel.
Tøm hodet for vonde og sinte tanker.
Smile til alle



Et smil kan lyse opp et enkelt hjerte, eller et helt rom. Det er en fantastisk gratis gave jeg kan gi til alle som ser min vei. 
Bidra til å glede andre, smil.

Ikke dramatisere.
Være høflig.
Oppførsel skaper en atmosfære av gjensidig respekt og glede. Uhøflighet avslører en fullstendig mangel på karakter. Det er riktig å være høflig og stygt å være uhøflig.

Vis empati.
Livet kan være ganske vanskelig til tider og litt oppmuntring fra meg kan hjelpe andre føler seg mer trygg og dyktig. 
Hjelpe dem ut når jeg kan.

Ta stolthet i alt jeg gjør
Se det gode i andre
Alltid være ærlig.
Ikke ta meg selv så høytidelig.
Le ofte og masse
Med riktig holdning kan jeg finne humor nesten overalt. Latter er kraftig medisin, så jeg vil le ofte.

Vær takknemlig.
Del av de godene jeg har.
Gjøre én ting om gangen

Ikke forgifte meg selv ved å dvele ved negative tanker. Mitt liv gjenspeiler og dominerer tankemønstre. Uansett hva jeg gjør, vil noen mennesker like meg og noen vil ikke.
Virkelig å være meg selv er imponerende nok.


Jeg prøver så godt jeg kan.

Ha en flott dag alle sammen