Jeg vil takke veggen min

En gang hørte jeg disse ordene. 
Ikke sikker om de er helt som de er fra opprinnelig, men likevel er det noe lignende

Verd å huske på.

Pass på dine tanker, for de blir til ord.
Pass på dine ord, for de blir til handlinger.
Pass på dine handlinger, for de blir dine vaner.
Pass på dine vaner, for de blir din karakter.
Pass på din karakter, for det blir det din skjebne.

I dag har jeg en merkelig historie som jeg i grunnen aldri har sagt til noen før.

Dette er ikke fordi jeg er redd noen skal vite om den, men fordi jeg av en eller annen grunn, alltid har følt den var "min"  liksom.

I den senere tiden har jeg brukt denne metoden ofte for å kvitte meg med det vonde inni meg.

Vel, så er det historien.

Jeg var ganske liten da jeg begynte med dette.

Hver gang jeg følte for å hyle, eller rett og slett åpne munnen der jeg ikke måtte, tok jeg et ark og skrev ned det vonde jeg ville ha sagt.

Så fant jeg ei lita eske, og la arket oppi.

Eska gjemte jeg så ingen ville finne den.

Denne eska som jeg hadde som liten, var min lillesøster veldig nysgjerrig på, men  klarte aldri å få meg til å åpne den for henne, ei heller fortelle hva som var i den. 

Hun sladret til mamma, men av en eller annen grunn, overhørte mamma henne om dette.

Jeg har aldri forstått hvorfor hun gjorde det, men likevel.

Av en eller annen grunn så føler jeg for å fortelle hvorfor jeg hadde denne eska nå.

Jeg bruker ikke lapper lenger, men jeg bruker rett og slett en vegg her i huset.

Liksom en klagevegg kan du kalle den.

Jeg forteller veggen min alle mine plager, alt jeg føler som er urettferdig, alt som går meg mot, alle mine vondter osv osv

Veggen hører det hele. Den lytter.

Stakkars veggen min. Den har fått høre mange års klaging skal du vite.

Fremdeles står denne veggen der.

Vakker som alltid.

Hvorfor jeg gjør dette?

Vel, nå skal jeg fortelle dette.

Jeg klager til veggen, og går bort fra det etterpå,

Hver morgen kan jeg stryke handa mi over den, og si tusen takk.

For når morgenen kommer, virker ikke problemene så forferdelig lenger.

Det er liksom ikke så viktig det jeg var sint for lenger.

Veggen tok det bort fra meg.

Den hjalp meg ved å se etter det som var verd å se.

På en måte.

Joda, jeg vet dette høres rart ut, men det virker for meg.

Så i dag vil jeg takke veggen min.

Den fortjener en side her i bloggen min

Ha en flott dag alle sammen, og god helg.