Det er sommer og en helt ny dag

Åpne øynene, ja, åpne og se

Det er en nydelig dag,

En følelse av frihet og glede

I dag skal alle ut og leke.

Solen skinner og dagen er varm,

En god spasertur bare på måfå

God utslitt, med trette føtter

I dag skal vi alle ut og leke.

Dagen er her, og vi ser ut av vår dør,

Sola skinner også i dag

I morgen er en annen dag,

En ny dag for å leke og nyte.

God sommer alle sammen.

 

Ha en fortreffelig dag

Aksepterer vi oss selv?

Jeg aksepterer meg selv.

Det har tatt en lang stund for å gjøre det.

Kun jeg kan være meg, så endelig godtar jeg at jeg er slik jeg er.

Nøkkelen til å elske noen i det hele tatt er å forstå.

Å ha en evne til å forstå ikke bare det talte ord.

Å vite at en nøkkel kan åpne dørene

Jeg aksepterer mine styrker og mine svakheter,

mine talenter og mine mangler. 

For alle har vi det.

Mine gode sider og alle mine mange feil og mangler

Også de usagte gester,

de små tingene som sier så mye om meg selv

Jeg aksepterer meg selv fullstendig som et menneske.

Nøkkelen til å elske fullstendig, er tilgivelse.

Vi tilgir. Løfter hodet og går videre.

Å kunne godta hverandres feil og tilgi når det trengs,

Jeg aksepterer at inni mitt sinn finns det både frykt og kjærlighet,

Og jeg godtar jeg har makt til å velge, og vet forskjellen

Jeg aksepterer at jeg er her for å lære og vokse,

Aksepterer det, uten å glemme, men ved å huske

Nøkkelen til å elske er å gi, uten tanke på avkastning.

Jeg godtar personligheten jeg har utviklet.

Jeg er meg fullt ut, og ikke stykkevis og delt.

Jeg aksepterer meg selv uten vilkår eller forbehold.

Fra dette stedet av styrke, aksepterer jeg mitt liv fullt ut

Nøkkelen til å elske er å dele, og jeg deler gladlig

Jeg er åpen for lærdom det gir meg i dag.

Mine øyner og mitt sinn er åpent for det.

Jeg aksepterer at min innerste tanke for andre er godhet

og at min essens til min mann og min familie er kjærlighet,

Å godta mine gode hensikter, samt de dårlige, sammen;

Og godta min makt til å helbrede og endre det jeg kan.

Jeg godtar meg selv.

Jeg aksepterer at jeg noen ganger glemmer at

Et enkelt smil, kan det bety forskjell på å aldri gi opp.

Og ikke ta den enkle løsningen med å la brente dråper falle

Å erobre problemene, og alltid søke etter å intensivere vår lykke.

Nøkkelen til å elske er inne i oss alle.

Det tar tid og tålmodighet til å låse opp alle hengelåsene.

Jeg aksepterer meg selv helt, og i denne aksepten

gir det meg nøkkelen til å elske med respekt.

Som jeg opplever som ekte.

Jeg innser at vi er to mennesker, med forskjellige ideer;

Jeg finner en stadig dypere indre styrke i oss begge.

Og elsker også våre forskjeller.

Jeg aksepterer at jeg kan velge frykt

som en del av min læring og healing prosess,

Jeg kan akseptere at jeg har potensial og kraft

og velger kjærligheten i stedet, og forplikter meg til å samkjøre

mine tanker mer og mer hver dag for vår kjærlighet.

Jeg aksepterer feil som en grobunn av min vekst,

Og er villig til å tilgi meg selv, og gi meg selv en ny sjanse.

Denne mystiske og magiske følelsen, Det bobler.

Den største skatten av alle - er bare kjent av dem som elsker.

Et frø som kan blomstre i selv de mest usannsynlige steder.

Og jeg aksepterer at det bobler i meg.

Jeg aksepterer at mitt liv er et uttrykk for tankene mine,

Kjærlighet er et løfte som alltid holdes,

en formue som kan aldri bli brukt opp,

En brønn som aldri blir tom.

Kjærligheten er skaperen av våre beste minner

og grunnlaget for våre villeste drømmer.

Jeg aksepterer at jeg er et uttrykk for denne Kjærligheten.

Før eller senere vil vi alle forstå

at kjærlighet er mer enn som romantikken i filmene.

Kjærlighetens hender og stemme er vårt hjerte på jord.

En nærhet som ikke trenger ord.

En glede over at du ser andre før deg selv.

Jeg aksepterer mitt eget liv som en velsignelse og en gave.

Jeg vet at kjærlighet er her og nå, ekte og sann,

det viktigste i livene våre.

Jeg velger å alltid dele som jeg mottar, fullt, fritt, og med glede.

Holde nøkkelen i handa og vite jeg har den makta

Vi har begge en hengelås, som er åpnet

Jeg kan akseptere at mitt hjerte er åpent for å motta,

og er dypt takknemlig for å oppleve resultatene av mine valg.

Vi tilhører hverandre, og deler en gjensidig respekt.

det er kontinuerlig læring og en prosess som krever mye arbeid,

men belønningen er mer enn verdt innsatsen.

Og Det mener jeg er nøkkelen til å elske.

 Ha en flott dag alle sammen

Gi deg selv ei stille stund i gave hver eneste dag

La oss gi oss selv frihet til å observere stillheten.

Hvis du står fullstendig stille i hjertet av skogen,
vil du virkelig høre mange fantastiske lyder. 

Stillheten gir oss rom til å lytte.
Et lite knekk av en kvist eller vinden i trærne
Kanskje en liten lyd av usynlige vinger i det fjerne,
Det er tillatt å føle - uten å bli dømt

 

Hvis du står helt stille i omveltningene i livet
lukk øynene og lytt. Hør på rytmen av hjerte ditt

Det gir tid til å tenke.
Leder mot den rolige veien av visdom

Det gir plass til å føle. 

Det er tillatt å gjøre hva du selv vil - uten å bli dømt

Hvis du står helt stille og holder fast ved din tro
Vil du få all den hjelpen du spør etter.

Om svarene er de du vil ha, er ikke sikker eller god,

Spør og svar vil du få

Tankene lar oss utvide vår bevissthet.

Det er tillatt å være hvem du er - uten å bli dømt

 
Hvis du vil trekke stillheten fra de tingene som du trenger -

håp, mot og styrke for hva livet ditt bringer.
Vil dine tanker komme frem?
Vil det åpne oss til oppføring av fred?

Når du tillater deg selv å være du,

Det er tillatt å føle fred, frihet, kjærlighet og glede - uten å bli dømt

Gi deg selv ei stille stund i gave hver eneste dag.

Ha en flott dag alle sammen

Du kan ikke skjemme bort et barn. Det kalles kjærlighet.

Å være mamma, for så å oppleve å bli bestemor, er to av de mest utrolige overgangsfasene som livet har gitt meg.

Jeg må ha gjort noe riktig i mitt liv, som er så heldig å ha fått noe så kjært og vidunderlig.

Det er et privilegium å bli mamma.

Å bli en mamma er den største velsignelse i enhver kvinnes liv. 

Det er et symbol på kjærlighet, godhet og tilgivelse.

En mammas kjærlighet og berøring er den første virkelige følelsen som kommer inn i et barns liv. 

Et mammas hjerte er fylt med en aldri - utmattende kjærlighet for sine barn.

Hun lever og ånder for dem, og vil uten tvil i sin sjel også dø for dem uten å blunke.

Dette vet jeg nå etter jeg ble mamma, men før det, forsto jeg ikke denne følelsen.

 Men det var før jeg ble mamma -

Jeg prøvde så ofte jeg kunne å sove lenge om morgenen, og var egentlig aldri bekymret for hvorfor jeg la meg så sent kvelden før. Jeg tenkte ikke på dagen i morgen. Jeg kunne komme trett og uopplagt på jobb, og dagen ville ikke forgå for det. 

Jeg visste ikke at en mammas kjærlighet er ren og uforfalsket, som nærer et barn og hjelper barnet til å se og forstå hvordan livet er. 

At livet ikke er å bare la det forsvinne rett foran sine øyner.

Jeg visste heller ikke at en mamma er den eneste i verden som vet hvordan det føles å være mamma, og klarer ikke å få beskrevet denne følelsen til noen som ikke er mamma fra før.

Men det var før jeg ble mamma -

Jeg vasket og stellet i huset vårt hver eneste dag. Jeg hadde det de kalte støv på hjernen. 

Alt sto på geledd.

Jeg snublet aldri i leker eller var redd jeg ikke husket ordene i en vuggesang.

Det å bekymre meg over om en plante var giftig eller ikke, vel det streifet ikke mine tanker engang

Jeg kunne sitte i timevis med ei bok og ikke tenke en tanke på at noen trengte meg for noe som helst. Jeg las jo...

Å vite at en mamma har et enormt ansvar for å overbringe budskapet om det gode og det dårlige i det som skjer i livet.

Eller at det å være mamma er en tøff jobb, falt meg ikke inn i det hele tatt

Men det var før jeg ble mamma -

Det å ha det fulle ansvaret for et lite barn, var liksom helt utenkelig at det ville skje med meg noensinne.

Jeg ble riktignok gulpet på - bæsjet på- spyttet på - bitt, eller tisset på, for jeg var da tross alt tante, men jeg syntes det var ekkelt at det skjedde meg liksom.

ETTER vi ble gift hadde jeg fullstendig kontroll over mitt sinn og mine tanker, og sov hele natten. Kunne ligge trygt i min kjæres armer og bare nyte stillheten.

Jeg tenkte ikke over at en mammas enhver handling og ord er under dypeste granskning av alle og enhver, og derfor er hun alltid forsiktige med sin måten hun oppfører seg eller hvordan hun ter seg.

Jeg tenkte aldri over at en ideell mor prøver å være en rollemodell for barnet sitt.

De var liksom bare en mamma, trodde jeg

Men det var før jeg ble mamma -

Jeg hadde aldri holdt et skrikende barn hos en lege, slik at legene kunne ta blodprøver eller sy sting.

Jeg så aldri inn i de små tårevåte øyne som tagg etter hjelp, og trodde jeg kunne bidra med den hjelpa.

Jeg satt aldri opp til langt ut i morgentimene for å se en baby i sin dypeste søvn. 

Bare for det var en nytelse. 

Ei heller hadde noensinne sett de små øyne som ser beundrende og tillitsfullt på deg natt og dag.

Mine tanker om en mamma som er fylt med gleder og utfordringer, oppturer og nedturer, smil og tårer, 

Men det var før jeg ble mamma -

Jeg tenkte egentlig annerledes enn at et sovende barn skulle legges stille ned i sin seng etter det hadde sovnet, i motsetning til å bare holde det ømt fordi jeg ikke ville slippe det riktig enda.

Jeg hadde aldri følt hjerte bli knust i tusen biter, når jeg ikke kunne stoppe en sår barnegråt til et barn som hadde det vondt.

Jeg visste ikke at noe så lite kunne påvirke mitt liv så mye.

Jeg visste ikke at jeg kunne elske noen så høyt.

Jeg visste aldri jeg ville kunne bli en mamma, noensinne. 

Trodde ikke jeg var verd det.

Å vite at deres små ører raskt tok til seg hvert eneste ord jeg sa, var liksom ikke noe jeg tenkte på engang

At deres små hender var ivrige etter å gjøre noe jeg gjorde,

Men det var før jeg ble mamma -

Jeg visste ikke følelsen av å ha hjerte mitt på "utsiden" av kroppen min.

Jeg visste ikke hvor spesielt det kunne føles å mate en sulten baby.

Jeg visste ikke det spesielle båndet som blir mellom en mamma og hennes barn.

Jeg visste ikke at noe så lite kunne få meg til å føle så viktig.

Ei lita jente, eller en liten gutt som drømmer om at de en dag vil bli som deg.

Du er i en periode det lille barnets idol, du er den klokeste av de kloke.

Men det var før jeg ble mamma -

Jeg hadde aldri stått opp midt på natten hvert 10. minutt for å sikre meg at alt var i orden.

Jeg hadde aldri kjent varmen, gleden, kjærligheten, hjertesorgen det medbrakte med seg av undring eller tilfredsstillelse av det å være mamma. De tror på alt du sier og gjør, Du setter et eksempel hverdag i alt du gjør,

For det lille barnet som venter på å vokse opp, kommer til å arve veldig mye fra deg.

Men det var før jeg ble mamma -

Jeg visste ikke at jeg var i stand til å føle så mye som jeg gjør, før jeg ble mamma.

Men det stemmer,

HØR HER

Å være mamma, for så å oppleve å bli bestemor, er to av de mest utrolige overgangsfasene som livet har gitt meg.

Å være bestemor -

Å være bestemor til våre herlige små gir samme følelsen!!

Jeg håper jeg kan bli ei god bestemor til de vidunderlige barnebarna våre.

Jeg vil aldri staffe våre barnebarn for noe som helst. De er for verdifulle til å få straff fra meg. 

Jeg er deres bestemor, og hos meg er ikke straff noe som skal skje her.

Du kan ikke skjemme bort et barn. 
Det kalles kjærlighet. 

Dette lærte jeg av vår sønn da han var liten. 

Jeg er ikke bortskjemt, sa han, det betyr du elsker meg.

Dette er sant. 
Jeg har aldri glemt det han sa den dagen, og jeg bringer det med meg hver eneste dag.

Jeg deler gledelig min kjærlighet med dem

Å være bestemor -

Jeg håper jeg kan hjelpe dem til å få deres drømmer i oppfyllelse.

Jeg vil prøve alt jeg kan. Vil være der for dem i tykt og tynt

Jeg vil være rettferdig.

Jeg vil lære dem gode verdier, som takknemlighet, respekt og tålmodighet og ikke overbelaste dem med "ting". 
I stedet vil jeg overøse dem med ros og kyss og klem.

Jeg håper jeg vil være er en mentor, og en fortrolig god venn,

Ei de alltid vet de kan stole på med kjærlighet.

Å være bestemor -

Følelsene er så sterke, Så ekte så fulle av kjærlighet

Så vidunderlige, En varm glede som fyller mitt hjerte når armene legger seg om min hals, eller når de sier, I love you og løper videre for å leke med vennene sine.

Jeg vil legge merke til alt det gode som de gjør, og vise dem min stolthet. Alltid.

Jeg vil gi dem sted, tid og plass. Jeg vil gi dem hjertet mitt. De skal alltid kunne stole på de kan være åpne hos meg uansett.

Å være bestemor -

Jeg har TID. Som jeg vil gi til dem. Jeg kan og jeg vil,

Jeg ser hva som er viktig både for meg som bestemor, og for hvordan jeg vil de skal ha en bestemor.

Hver gang jeg ser dem, vil jeg gi dem en stor klem og la dem vite at jeg elsker dem, og de skal vite de er trygge hos meg.

Å være bestemor -

Å være bestemor er en lærdom jeg er glad jeg har med meg. Jeg håper jeg er omsorgsfull og kjærlig for dem. 
En dag drømmer jeg om at våre barnebarn kan føle en varm og god kjærlighet den dagen de ser tilbake da jeg er borte og si.

Jeg savner virkelig bestemoren min. Jeg elsket henne like mye som hun elsket meg.

Å være bestemor -

Det betyr ikke å være gammel, Det handler om å være elsket og verdsatt. Det er en eksistensiell rolle i en forbigående verden. Hver gang du hører den edle tittelen, tenk på det som en oppmuntring. Jeg er stolt jeg bærer tittelen.

Jeg er både Mamma og Bestemor

Jeg er så takknemlig for at livet plukket min mann, mine barn og barnebarn nettopp for meg.

Ha en flott dag alle sammen

Ikke slå

Jeg fikk for en tid tilbake sett et klipp om ei fra Malaysia som slo barnet sitt, Jeg klarer ikke for alt i verden å glemme denne videoen. Den har slått rot i meg og jeg gråter ofte av den.

Jeg klarer ikke å legge den bort fra mine tanker.

Derfor er dette dagens tema. 
Av alle ting

Jeg må prøve å få det ut av systemet mitt, samtidig vil jeg belyse temaet.

Hvorfor slår noen barna sine?

Jeg har aldri forstått det.

Heldigvis er det INGEN jeg kjenner personlig som slår sine barn.
Dette vil jeg pressisere.
Men jeg vet med sikkerhet at det skjer i hopetall rundt om i verden.

Dessverre

Hvis jeg tar utgangspunkt i mitt eget liv, som er ei som ble slått, pisket med lærbelter osv osv. 
Så tror jeg at jeg har litt greie på hva det vil si å bli slått.

Det finns forskning bl.a. fra  Reuters som sier at å slå, kan virke som å helle på drivstoff til aggresjon og angst hos barn og kan forårsake andre atferdsproblemer:

Barn som blir slått når de oppføre seg dårlig er det mer sannsynlig at de er mer engstelig og aggressiv enn barn som er disiplinert i non psykiske metoder, viser forskningen.

Dette gjelder selv om det å slå et barn også er den "kulturelle normen."

Enten foreldre bør slå sine barn eller bruke andre former for fysisk disiplin er kontroversielt.

Enkelte eksperter hevder at barn ikke skal bli slått når de er utagerende.

De påstår at det er bevis på at det fører til mer, heller enn færre, atferdsproblemer og det kan utvikle seg til fysisk mishandling.

Det finnes data som støtter dette argumentet.

Dette er forskingen, og jeg kunne ikke være mer enig.

Å slå et barn er rett og slett grusomt.

Det er så til de grader direkte misshandling, mener jeg.

Barnet kan ikke beskytte seg, eller ta igjen på noen måte.

Barnet får slag og blir skadet, egentlig for livet, mener jeg.

Hva er det vi lærer barna når en slår dem?

1. At det er greit å slå noen mindre og svakere enn de er

2. At deres følelser ikke betyr noe som helst.

3. At deres kropper er ikke deres egne, men den tilhører mishandleren

4. At voksne ikke kan styre sitt eget sinne!

5. At kjærlighet kan bety slag.
6. At voksne ikke er til å stole på.

En gang viser de hengivenhet, og neste gang vil de slå

Er dette virkelig noe vi ønsker at de skal lære?

Vil vi at de skal vokse opp med et enormt lager av sinne og til og med hat mot - oss?

Vil vi bidra til samfunnets tendens til vold?

Målet med disiplinen er å lære barn akseptabel oppførsel. 

Når det er mulig, lære barn hva vi ønsker å se i stedet for å straffe dem.

Det vil være lettere å tenke på hvordan vi kan undervise en mer akseptabel atferd.

Aldri slå eller rist et spedbarn. 

De vet ikke hva som rett og galt. 

De trenger ikke oppføre seg dårlig med vilje. 

De trenger kjærlighet og beskyttelse, ikke straff.

Og kan få store skader av ristingen.

Skap et trygt miljø for barn. Distrahere eller fjerne spedbarn og småbarn når de gjør noe de ikke burde gjøre. 

De forstår virkelig ikke de gjør noe galt

Gi orden og konsistens. Når det er mulig ha faste tider for måltider og sengetid.

Gi småbarn alderstilpassede valg og konsekvenser.

Etablere familiens regler som er aktuelle for barnas alder. Hold dem fåtallige med klare og fornuftige konsekvenser for ikke å adlyde.

Utvikle et tillitsfullt forhold til barn ved å beskytte dem mot skade, ved å være ærlig og troverdig, og ved å stille forutsigbar og moden oppførsel.

Barn trenger å høre flere gode ting om seg selv enn dårlige ting.

Gi ros for riktig oppførsel. Ros vil øke denne atferden.

Ingen har rett til å slå andre... som også etter min mening inkluderer å slå barn for dårlig oppførsel.

Vennligst slutte å bruke vold mot barna.

De vil bli mer hele og glade mennesker, og verden vil bli et bedre sted.

Takk

Ha en flott dag videre

Alle bildene er funnet på nett, og har ingenting å gjøre med de skrevne ord. Er med kun for å vise at barn også har det godt.

Et stille portrett på veggen

En gang i fremtiden, da jeg har blitt et stille portrett på veggen,
Vil jeg bli glemt helt? 
Vil noen vite om mine særegenheter?
Vil noen huske denne skuffen 
som jeg med barnebarna har delt?
Fylt med gjenstander som er skarpe, 
glatte og ja spisse er de og,
Kjenner de meg godt nok til å vite om det?

Vil de finne fram til den gamle eska 
jeg har innerst i et skap?
I denne eska jeg i perioder nesten daglig har sett,
Jeg titter ofte på bildene, 
ofte lenge på de i svart og hvit,
Ansikter stolte, så nydelige og rolige. 
Å, hvis jeg bare visste hvem alle var.


Hvis de som før eide disse herlige bildene 
hadde skrevet navnet bak alle som en
Disse fremmede i en eske, 
som jeg har gjemt dypt inn i et skap
Vil det være noen å fortelle om navnene 
på disse menneskene da mine dager er talte?
Deres navn og alle deres minner går de virkelig tapt blant mine sokker.


Vil de lure på hvordan livet deres var? 
Eller vil de bli kastet bort?
Disse ansiktene fra en svunne tid, 
var en gang del av min arv
Vil de noensinne komme til liv igjen? 
Vil også våre ansikter svinne hen?
Ansiktene og minnene av de bildene vi tar i dag?
Hvem vil bli værende igjen, for å fortelle hvem de var?


Kan dette bli skjebnen en dag vi alle er borte,
Uten et navn å vise til, som kunnet vært skrevet med omhug bak
Mine tanker går til at en dag kan det være meg og mine på disse 
gjemte fotografiene
Som er i denne fremmede eska, gjemt bak sokker i et skap
Hvis bare noen ville ta seg tid til å fortelle: hvem, hva, hvor, eller når, Så ville alle vite hvem det var.


Hvis vi bare ville huske at alt på bilde engang skjedde.
Så ville også det gå i arv
Og også med hvem det skjedde.
Vi ville da aldri bare bli et stille portrett på veggen deres da.

Ha en flott dag alle sammen.

Jeg lover....

Løfter, løfter, løfter, løfter løfter. 

Så lett å gi, og du verden så vanskelig å holde.
Jeg lover sier vi veldig ofte, men vet vi virkelig ikke hva ordet egentlig betyr?

Ordet blir brukt så ofte, og nesten like lett velger mange å bryte det. Det blir for vanskelig å holde. 
Jeg mener løfter er en viktig test av ens egen karakter.
Ved at en inngår et løfte, selv små uskyldige sådan, for så å bryte det, kan gjøre deg til å virke flyktig eller upålitelig. 

Lover som blir skrevet ned,  minner oss om viktigheten av å holde de løftene vi gir, og virker mer viktige. Ikke som et løfte som er gitt på måfå, 

Et som aldri vedkommende som gav løftet egentlig planlegger å holde engang.
De som holder ord når det gjelder og tar seg tid til å tenke hva ordet egentlig  betyr, er de som holder ord til syvende og sist.

I dag er begynnelsen på en ny dag. Den er fullstendig ren og god
Tenk deg lenge og godt om før du bruker ordene :  Jeg lover. 

Det du egentlig gjør er å vise ditt eget omdømme, for deg selv og andre, om hvor pålitelig eller hvor flyktig du egentlig er. 


Uansett hva som skjer, skal jeg stå rett ved deg. Lover vi. 
Men gjør vi det?

Livet er i grunnen som en bok i tre. 
Den inneholder 
Fortiden og nåtiden for fremtiden med 

Når sorgen rammer vil jeg gi deg ro. Lover vi.
Men gjør vi det? 

Fortiden er skrevet og lagt langt bort, 
Det vi i dag skriver er om hverdagen, 
og det er gjerne litt kort. 

Jeg skal være der for deg når du trenger noen. Lover vi.
Men gjør vi det?

Fremtiden er det vi lengter oss mot, 
Det er det siste den tror vi er bedre enn det som skjer rett nå, 
Vi burde fått bot

 
Jeg vil gi deg ei hånd å holde i. Lover vi.
Men gjør vi det?

Det er dagen i dag som er viktigst av det hele. Livet og dagen er nå, det er det som vi må alle skal dele.

Bare ring meg når trenger meg. Jeg er her for deg! Lover vi
Men gjør vi det? 

Du har fått denne dagen til å bruke som du vil.

Jeg håper dagen din blir like god som den jeg vil ha

Du kan kaste dagen fullstendig bort det eller bruke det for godt.

Hva du gjør i dag er viktig fordi, når morgen kommer, vil denne dagen være borte for alltid, i stedet er noe du har forlatt ... la dagen din være bra.

I stedet for å si : Jeg Lover, når du ikke vet om du kan holde det, 

Håper jeg du i stedet kan si: Jeg skal gjøre så godt jeg kan

Ha en flott dag alle sammen