onsdag 28. desember 2011
Tror du på din beskyttende engel?
Da du var liten, fortalte noen deg at hver og en av oss har sin egen skytsengel som våker over oss og beskytter oss fra alt ondt?
Vi ser forferdelig ting skje med gode mennesker hele tiden. Alt fra små jenter som blir voldtatt og drept daglig, til de sulterammede som lider. I lys av dette kan man godt si ; Hvor er alle englene eller eksisterer de virkelig ?
Er det en usynlig krig mellom godt og ondt som skjer rundt oss? Hvorfor kan ikke vi se dem? Hvordan ser de ut?
Tror du at det finns åndelige vesener som eksisterer utenfor den naturlige verden? Eller er det bare en del av manges fantasi som har gått løpsk? Kanskje du tror at vi er rett og slett født og når vi dør det er slutt?
Sånn finito finale liksom.
Jeg aner virkelig ikke. Jeg vet kun hva jeg tror på.
Hva jeg føler er riktig.
Utfra mine innerste følelser og tanker fikk jeg lyst til å fortelle en liten historie som hjalp meg da jeg var liten.
Jeg har aldri fortalt noen denne historien før, og jeg har båret det i meg hele livet.
Da jeg var bare åtte, tror jeg at jeg hørte stemmen til en engel. Jeg vet det høres rart ut for noen, men for meg var dette virkelig.
Jeg husker fortsatt den kvelden klart som om det var i går dette skjedde, og skrev i min lille dagbok morgenen etter hva jeg hørte.
Dette skjedde rundt 46 år siden.
Den natten dette skjedde, hadde jeg virkelig problemer og kunne ikke få meg til å sove. Jeg lå våken i sengen, med et lys strømmende inn gjennom vinduet. Jeg tror det var månen som skinnet så klart og fint.
For meg virket det som det iallefall.
Uansett, jeg var våken, og min lillesøster, som var i sengen på den andre siden av rommet for meg, sov. Mine foreldre var i senga si og jeg tror de sov.
Alt var i alle fall stille.
Plutselig hørte jeg en stemme rett over hodet mitt som sier med høy og tydelig stemme, "Herren din Gud vil alltid være med deg. Tvil aldri på det. Han beskytter deg. "
Etter å ha hørt denne stemmen, satt jeg der med øynene vidt åpne og kroppen min frøs av frykt . Hele meg skalv. (Husk, jeg var bare åtte).
Jeg så bort på søsteren min, men hun sov. Likevel kunne jeg ikke la være å spørre henne, "var det deg? Er du våken? "
Alt jeg kunne høre var hennes tunge pust. Øynene mine flakket rundt i rommet. Månelyset ble om mulig enda sterkere gjennom vinduet og jeg kunne lett se at min søster og jeg var de eneste to i rommet.
Dessuten hadde stemmen komme fra et sted over hodet mitt! Jeg var så redd at hjertet mitt banket høyt i mine ører. Jeg kan ikke være sikker på om stemmen var mann eller kvinne. Alt jeg husker etter det var å trekke vatteppet opp til haken min og klemme øyne hardt igjen i et forsøk på å sovne.
Jeg husker det som om det var i går, hvordan det var å fortelle min mor dagen etter at jeg hadde hørt en stemme. Og hva stemmen sa. Min mor var troende, men likevel trodde hun ikke på meg.
Jeg tror hun trodde jeg var ute etter oppmerksomhet. Og jeg husker jeg tenkte : om hun bare hadde "kjent meg godt nok", så ville hun visst jeg fortalte sannheten. At jeg ikke løy!!!
Til den dag i dag er jeg fortsatt ikke sikker på nøyaktig hvem eller hva det var som jeg har hørt, bare at det var mirakuløst å si det mildt. Jeg vet bare hva jeg følte inni meg, og hva det gjorde med meg. Men jeg kan tro jeg vet. Iallefall hva det føles som det var.
Først nå i voksen alder innser jeg hvor utrolig det var.
Det har nå vært så lenge siden dette skjedde at jeg tror ikke noen ville virkelig tro meg, men jeg har alltid lengtet etter å fortelle noen denne historien. Selv den dag i dag. Fortelle om de ordene jeg hørte den kvelden fortsatt fyller meg med undring og gi meg mot når jeg er trist.
De hjalp meg gjennom en tung barndom, og uansett hva noen måtte mene eller tro, så tror jeg det var min beskyttende engel som var hos meg med trøst denne natta.
Så ja. Jeg er ikke redd for å si det høyt. Jeg tror på engler.
Jeg har lært i livet at Engler finnes i de mest uventede steder ... og tar form i de mest uventede former! Akkurat når du trenger dem mest, er de der for deg, fri til å gi kjærlighet og støtte.
Åpne øynene dine og ditt hjerte til en vidunderlig verden rundt deg hver dag.
Du vil bli overrasket over alle englene du vil finne som omgir deg ... veileder og beskytter deg.
Engler er ikke guder. De er skapte vesener.
De er åndelige vesener, ulegemlige, ikke begrenset til fysisk slik vi kjenner det, selv om de har etablert grenser for deres makt.
Prøv å bli kjent med din engel i dag.
Ha en flott dag.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jeg tror engler er Herrens sendebud......men jeg tror ikke engler skal dyrkes slik enkelte gjør. Engler er Herrens sendebud og kommer med budskap fra Gud. Jeg tror Gud skal æres og jeg tror at for å komme til Gud må må komme gjennom Jesus. Engler finnes helt klart, ingen tvil om det.
SvarSlettEngler er Herrens sendebud. Det tror jeg også. Mener du jeg dyrker engler? For det er ikke det jeg gjør. Jeg tror på dem. Jeg tror de er der for oss av en grunn. Jeg har ikke sagt med et ord at jeg ikke tror på Gud, og det er noe du aldri kommer til å høre meg si. For jeg tror på Gud og ferdig med det. Det er ikke det denne historien er om. Jeg skrev dette for å fortelle at jeg tor det finns engler. Ønsker deg en fabelaktig dag.
SvarSlett<3 Vakkert <3 Og ja jeg tror også på engler:)Og enig det finnes en gud.Det er bare å se seg rundt.Det har ikke kommet av seg selv alt dette vakre:)Og takk igjen som delte dette.Du er bare en sann engel i deg selv.Kjempe-taromkring deg klæm.Fra:Else Camilla Norum:)
SvarSlett