Høsten

Det er et ark med rød glød på elva,

det er skumring,

og myggene går patrulje

over vannoverflaten.
Jeg lener meg mot en ask

og ser lysene falle,

Drukner i vannskillet.

Himmel og vann berøres av hverandre.

Smelter sammen.

Den røde gløden.

Jeg ser tre småbarn svømme

vestover

og lager små krusninger, 

på et ark av elva gull .. . .

Den blå stillheten og grå vest,
Høstens tåke danser lett og luftig på elva,
Her er ikke hat ei heller kjærlighet,
Bare fred som en kjenner langt inn i sjela
Lyden av en hund høres i det fjerne,

og hodet snur seg dovent

mot låven i øst.

Stille nå.

Kornet er i hus, likeså jordrøttene,

som gulrøtter og poteter.
Gresskarene gylne mot veggen ligger,
Den vakre fargen umbra,

lyser opp alt det mørke,
Umbra lanterner i glass,

men også av leirjord

gjør mørket varmt og trygt.

Ikke noe hat, ingen kjærlighet.
Ikke annet enn drømmer.
Jeg går i ett med skumringen

og fargen umbra.
Jeg trekker pusten dypt

og nyter det.

Jeg er til og nyter det.

LIVET

ER

VAKKERT.