Hva er evigheten??

For mange år siden, da jeg var barn, var jeg mye på søndagsskolen og de fortalte selvfølgelig nok historier fra Bibelen. Den første historien var om "begynnelsen" av himmelen og jorden.

Jeg husker ikke hele timen jeg var der, men husker jeg spurte: "Hva var før begynnelsen?" Jeg husker også jeg tenkte: «For et dumt spørsmål. Jeg burde ha tiet stille" (Det var ikke dum i det hele tatt, selvfølgelig.)

Søndagsskole læreren vår svarte på spørsmålet med ett ord: "Evigheten"? "Hva er evigheten ?"  Spurte jeg. " Veldig lenge til, høres det ut som, " sa jeg. Deretter forklarte søndagskole læreren:

" Anta at en fugl fløy fra USA til lille Vanse. Fant den høyeste toppen her i bygda, og gned sitt nebb på fjellet og kun et korn av sand falt av, for deretter å fly tilbake til USA.

Tenk deg at fuglen gjorde en rundtur hvert år og gned vekk et korn av sand ved hver anledning. Når toppen  har blitt slitt ned til bakken vil det være som ett sekund i evigheten. "

"Wow!" Tenkte jeg, behørig imponert.

Jeg mistenker dette konseptet av "evigheten som veldig lang tid"  er allment akseptert i våre dager, men hva om evigheten er ikke lang tid i det hele tatt, men tidløshet?

Noe å gruble over...  Ikke sant??

Det er ikke en ny idé, vet du. Platon og andre filosofer lekte med tanken om tid og evighet, og konkluderte med at den usynlige verden av former (den ultimate riket av virkeligheten) er utenfor tid og dermed er tidløs.

Tid eksisterte ikke før skapelsen, sa Platon. Det ble "født", for å bruke hans ord, når "Solen, Månen, og fem andre stjerner" ble opprettet

Overraskende, teoretiske fysikere  bifaller nå denne hypotesen. Jeg trenger ikke late til å forstå Albert Einstein, men jeg vet at han mente at tiden ikke eksisterer, bortsett fra det fysiske universet. I en av hans mer populære uttalelser, sa Einstein det slik:

 "Før relativitetsteorien, mente en som tid og rom ville fortsette eksisterende i en tom verden. Men, i henhold til relativitetsteorien, ville hvis materie og dens bevegelse forsvant det ikke lenger være noen plass eller tid "( Hvor jeg har lest dette husker jeg ikke.).
Uansett, ingen bevegelse.
Ingen bevegelse, ingen tid.

Det kan være en viktig konsekvens av denne teorien, nemlig at i evigheten, dvs. i himmelen, vil ingen oppleve tidens gang. Det blir ingen fortid eller fremtid, bare nåtiden. Det er et vanskelig begrep å vikle våre tanker rundt - faktisk umulig, for begrepet uendelighet har vi ikke noen analogier i vår erfaring, og ingen språk for å forklare det.
Men, velsign min sjel, det kan være sant.
Kan det ikke??

"Hva så?" Sier du. Vel, for en ting, hvis det ikke er tid i himmelen blir det ingen ventetid. Så hvis jeg (og min familie og andre som jeg elsker) bare forsvant og kom til denne evigheten. Jeg ville vente på mine til å dukke opp. Eller at de ville være tilstede når jeg ankommer.

Spennende, må jeg si, men jeg tør ikke tenke videre i den retningen, for som Paulus advarer oss vi må ikke gå "utover det som står skrevet" (1 Kor 4:6).

Så sies det altså.
Og hvis jeg fortsetter min tankegang her, blir jeg sprø.
Som Tore Jørg sier ( min elskede mann)
Jeg kan bli svimmel av å tenke på uendeligheten i universet. Slik føler jeg det rett nå. Så jeg stopper tankegangen her.

Ha en flott dag alle sammen