Det er kun skyene som har det litt moro

Det finnes engler i himmelen,

Og det finnes engler på bakken.

Det finnes alltid engler omkring deg,

Som bare venter på å bli funnet.

Så når du føler deg ensom

Eller bare litt nedfor,

Åpne øynene dine og se englene,

De er der, og venter på deg.

Du må ikke glemme disse englene

I løpet av alle dine gode tidene,

For de liker å dele din lykke

Og gledene som kommer til deg.

De vil vikle sine vinger omkring deg,

For å beskytte og veilede deg gjennom

Alle de triste og tragiske øyeblikkene

Som dette livet kan kaste i fanget ditt.

Dette er en historie som har fulgt meg.

Sissi var en ny engel i himmelen. Hun hadde bare vært i himmelen noen få dager. Alt var så vakkert der, og alle hadde det så fint. Og selv om hun var den nyeste engelen hadde hun fått en meget viktig oppgave.
Sissi var ansvarlig for regnet.

Hver uke, på mandag og torsdag, måtte hun være sikker på at skyene åpnet seg og spredde sine regndråper over hele verden.
Fordi alt levende på jorden trengte regn.

Sissi spurte en av de eldre engler om han kunne hjelpe henne. "Vel," sa den gamle, «engelen som hadde jobben før deg pleide å fortelle triste historier til skyene, som fikk dem til å gråte." Men Sissi var en meget glad liten engel, og hun visste ikke noen triste historier. Så hun trodde ikke det ville fungere.

En natt fløy Sissi opp for å besøke mannen i månen og for å spørre ham om han visste hvordan hun kunne få det til å regne.
"Hmm," sa månen som han tenkte over spørsmålet. "Du kan prøve å klype skyene for å se om det ville få dem til å gråte." Men Sissi ønsket ikke å såre skyene så hun bestemte seg for at det ikke var en god idé.
Hva skulle hun gjøre? Det hadde ikke regnet på over en uke. Hun måtte finne på noe veldig snart!

Den neste morgen, gikk den lille engelen rundt om i Himmelen, hoppet fra sky til sky, og plutselig hørte hun noen fnise. Det var den lille skyen hun gikk på! Sissi bøyde seg ned og spurte "kremtoppen" den hvite skyen, hva som var så morsomt.
"Det er tærne," svarte den myke kremtoppen, "De kiler oss når du går!"
"Å, jeg ber så om unnskyldning," sa Sissi, «jeg skal prøve å være mer forsiktig."
"Nei, nei, ikke gjør det," sa sukkertoppen, "Vi elsker å bli kilt. Det får oss til å le så hardt at vi nesten gråter!
Vel, dette gav Sissi en ide! Hun hilste sukkertoppen farvel og gikk for å tenke.

Den neste dagen var mandag, og det regnet i hele verden! Og det var et veldig merkelig syn på himmelen! Lille Sissi løp og hoppet og krøllet tærne på tvers av alle skyene på himmelen. Skyene fniste og lo så hardt at tårene kom til deres øyne! Og tårene falt til jorden og laget en fantastisk regnbyge.
Gresset ble grønnere, trærne vokste seg høyere, blomstene vakrere enn noensinne, og alle dyrene hadde vann igjen.
Alt så lyst og friskt ut, og alle virket lykkelige.

Den lille engelen som heter Sissi hadde gjort en fantastisk jobb, og fortsatt gjør hun det den dag i dag.

Så neste gang det regner i din del av verden, bare tenk på Sissi, langt oppe i himmelen, Som kiler alle skyene med tærne. Og hvis du skulle høre noe torden ikke bli skremt.
Noen ganger ler skyene så hardt at det høres ut som et brøl, men de har det egentlig bare moro.

Min mamma sa alltid at Jesus ommøblerte når det tordnet, og jeg var aldri redd, Kanskje jeg bør tenke litt nytt nå.

At det er skyene som har det moro.

Ha en flott dag alle sammen