Det er fortsatt håp

Hovne tunge og sprekkeferdige regndråper traff vinduet mitt i morges med et smell. Lynet rev himmelen i to, og lyste opp min morgenhimmelen.

Brølet fra tordenen i det fjerne hørtes ut som hekser rundt et bål som lo kraftig.

Himmelen var åpen, og vannet flommet ned.

Å bli påvirket av lyn og torden.

Dypt under dyna mi, lyttende til bråket utenfor, fikk meg til å reflektere over hva som skjer med meg og tordenvær.

Jeg liker det. Det er så energibringende på en måte.

Det gir meg lyst til å løpe rett ut i det høljende været splitter naken og bare føle dråpene plaske over meg igjen og igjen

Så befriende. 

Så til de grader følelsen av å leve fullstendig.

Derfor er dette temaet for hva jeg skriver i dag

Hvor sinnet er uten frykt og hodet holdes høyt

Og du kan se på solnedgangen og smile, er det fortsatt håp.

Hvor kunnskapen er gratis, og du makter å ta det inn i deg, er det fortsatt håp.

Hvis synet av en regnbue fortsatt gjør at du stopper opp for å stirre i undring og glede, er det fortsatt håp.

Dersom verden ikke har blitt brutt opp i bitte små fragmenter, og den fremdeles prøver å være til, er det fortsatt håp

Hvis du smilte i morges, selv om regnet plasket ned, er det fortsatt håp

Hvis livet ikke ser så ille ut ved de smale veggene,  hvor våre ord kommer ut fra dypet av sannheten, er det fortsatt håp

Hvis du lar tvilen komme dine medmennesker til gode, er det fortsatt håp.

Hvis de som kun strever og strekker seg mot perfeksjon, likevel fortsatt kan føle smerte og frustrasjon, er det fortsatt håp.

Klare strømmer, sildrende gjennom landskapet har kanskje mistet sin vei, men det er fortsatt håp

Hvis sinnet ledes frem av deg, og du likevel klarer å la det ligge, er det fortsatt håp

Hvis du lar det bli stadig mindre avstand mellom tanke og handling, er det fortsatt håp

Hvis du kan se tilbake på fortiden og fremdeles smile, er det fortsatt håp.

I dag har jeg delt dette skrivet her med andre. Kanskje delt en liten bit av håp.

Jeg har glemt tretthet, og jobbet med det materiale jeg hadde

En tordenfylt regnværs dag. 

Jeg har håp.

I dag har jeg sunget en liten sang,

Samtidig som jeg kjente hjertet mitt vokse seg glad. 

Jeg har håp

Vandring gjennom alle de dørene i livet mitt kan

Der mennesker ser på meg og hvisker mens de går

Jeg har håp

Jeg er nok bare som ugress, for noen

Men blomstrer gjør det i hjertet mitt i dag.

Jeg har håp

I dag skal jeg elsket litt mer, og klaget litt mindre.

I dag er dagen for å begynne et nytt liv.

Jeg har håp

Dagen i dag er vakker. 

For det har jeg bestemt den skal bli

Ingen skal ta fra meg mitt håp.

Ha en flott dag alle sammen

Vennskap er til for å lyse opp ditt liv

Det er mange ting som jeg er velsignet med,

Jeg er velsignet med en fantastisk familie

Og ja, jeg er heldig. Jeg er stolt av min familie, 

Og elsker dem alle. Hver eneste en av dem.

Jeg vet jeg er heldig og takker hver eneste dag for at det er slik.

Problemer i livet har det dessverre også vært,

Men å vite at en har sin familie i ryggen

Er det beste av alt.

Venner kommer og går.

Og det er ikke de fleste av dem som gjenstår, 

Når et problem eller en trenger hjelp oppstår

Når helsa eller annet butter en i mot.

Dessverre så har jeg kjent det på kroppen,

I stedet for å dvele over "bekjente" vi kaller venner

Så vil jeg takke de som er de ekte.

De som sto og står ved min side da jeg trengte og trenger det, 
Uten å bli spurt av meg.

De kjenner meg og vet jeg ikke spør selv

De bare vet jeg trenger dem, og kommer på min dør

De som er der i tider med problemer og glede

Komfort på vanskelige dager,

Smil når tristhet og smerter river i meg

Latter fra venner er som sommerfuglens mykhet på ditt kinn,

Å vite jeg har en venn som deg, gir meg glede og varme

Jeg skal hjelpe deg..

Er hva mine ører hører.

Og er der igjen uten spørsmål fra meg

Tenk å være en slik vakker venn,

Jeg er heldig å ha en venn som deg i mitt liv

Du er som solnedganger som varmer mitt hjerte,

Myke klemmer når kroppen min ikke er "meg",

Regnbuene virker som den prøver å følge med deg,

Kunne vi bare trekke tilbake forhenget,

Som omgir hverandres liv,

Se det nakne hjerte og hverandres smerte;

Hvis vi visste hva våre handlingen gir  til og gjør mot mottakeren;

Ville vi gjøre ting annerledes?

Finnes det en bedre vei?

Ville vi vise kjærlighet for hverandre bedre,

Hvis vi bare forsto?

Vennskap er til for å lyse opp ditt liv,

De hjelper deg og viser skjønnhet for øynene dine til å se,

Tillit til deg når du tviler,

Tro at du kan, og viser deg vei selv, så selv du kan tro,

Mot til å kjenne deg som du er hele deg, 

Og lære deg til å se deg selv,

Tålmodighet til å akseptere sannheten,

Hele sannheten, også det som er gjemt langt inni i et hvelv

En slik venn gir deg glede til å fullføre livet ditt.

Takk for jeg har en slik i mitt liv.

Ha en flott dag alle sammen

Rist det av deg og gå videre..

Rist det av deg og gå videre..

En lignelse er fortalt av en bonde som eide et gammel muldyr. Muldyret falt en dag rett ned i bondens brønn. Bonden hørte muldyr "hyle" - eller noe lignende de gjør når muldyr har det vondt. Etter nøye vurdering av situasjonen, følte bonden meget vondt av muldyret sitt, men besluttet at verken muldyr eller brønnen var verdt å redde. Det ville bli mye for mye arbeid, og altfor kostbart. 

I stedet spurte han samtlige av sine naboer om de ville komme til han. Han hadde en tjeneste han måtte be om. Samtlige kom,  og fortalte dem hva som hadde skjedd og ba dem om å hjelpe med å spa brønnen full av møkka fra gjødselskjelleren, Han ville bruke det til å begrave det gamle muldyret i brønnen og la ham slippe ut av elendigheten den var kommet i.

Opprinnelig var det gamle muldyr hysterisk! Men som bonden og hans naboer fortsatte måkingen og skitt traff ryggen på dyret, slo en tanke ned i dyret. Det gikk plutselig opp for ham at hver gang en spade av skitt landet på ryggen, kunne han riste den av og tråkke opp på det!

Dette er hva det gamle muldyret gjorde, spatak etter spatak. "Rist det av og et steg videre opp ... riste det av og et steg videre opp ... riste det av og et steg videre opp!" gjentok han å oppmuntre seg selv.

Uansett hvor smertefullt slagene etter møkka var da det traff ryggen, eller hvor plagsomt situasjonen virket, kjempet det gamle muldyret videre. Nesten i  "panikk", men det fortsatte med å riste det av og tråkke et steg opp! 

Du gjettet det! Det var ikke lenge før det gamle muldyret, forslått og utmattet, gikk triumferende over muren med løftet hodet, vrinsket og tok et steg videre ut på flate marka! Det som virket som om det ville begrave ham, faktisk ende opp med å bli en velsignelse.

Alt på grunn av måten han håndterte sin motgang.

Rist av deg det vonde i livet ditt. Løft hodet og gå videre. 

Det har kanskje hjulpet deg å håndtere andre ting i livet.

SE POSITIVT FREMOVER

Gjennfortalt

For vår jord

En tykk dråpe, svart som kull,
Glir ned på vår store kontinentet, kalt jord

Da Gud skapte vann, var for å gi oss liv, ikke en svull

Da huleboere oppdaget ild, det varmet oss, noe jeg tror

Moder jord var der

En kløft i en klippe, blir seg bred og sterk og ødelegger vår flor

Føltes som det renner gjennom en rynkete uttørket skråning

En tid dinosaurene dominerte hele denne jord,
Og jorden frøs og ble til is. Var det tidens gråning?

Moder jord var der

En mørk tyktflytende og stinkende tåre så stor
Sola skinte, og dagen vår var lang,

Det glimtet brun olje inn i kragebeinet til vår jord
Månen lyste opp natten, en fugl sang en sang

Moder jord var der

Lytt til gråten i jordas indre glød
Det rumler og roper, la min indre jeg få være i fred
En brun tåre drypper fra kraner så seig, i nød.

En trist tåre renner, snart tom? Er vi vår egen lykke smed?

Moder jord var der

Et sotede firkløver, en støvtynget bjørk

Bøyde knær som roper etter en frigjøring
Synkende bratt som vår indre moders lår, så skjør og mørk
Dvelende tårer faller. Er vår jord opp til høring?

Moder jord er der

Kalvens rosa tunge aldri vil slikke glad igjen,
Da mennesker kjemper over jordens sand,
Inntil de kom til å forstå, jorda må behandles som en venn

Renset av hat, vil vi denne tåra se? Eller kan?

Moder jord er der

Flyktig tåre som river natten bort, og solen reiser seg

Tenk på hvordan vi ikke bryr oss, la oss alle knele

Sin skjønnhet vi dele skal, både deg og meg

Moder Jord, er som en stor kjele

Moder jord er der

Jorda er vår til å nytes, for hver pike og gutt.
Ikke glem vi må alltid være oppmerksom på.
Vi må alle puste denne luften til livets slutt

La oss passe på moder jord NÅ

Hun vil være der etter vår liv er slutt

Ha en flott dag alle sammen.

Ring meg

Ikke vær redd for å ringe meg.

Hvis en dag du føler for å gråte og trenger en venn. . .

Jeg vil ikke forandre måten du er på,

Og kommer antagelig aldri til å prøve på det

Kun du vet hva en venn kan være for deg,

Ring meg.

Jeg kan ikke gi løsninger på alle livets problemer, all tvil eller frykt.

Men jeg kan lytte, og sammen kan vi lete etter svarene du trenger.

Jeg kan ikke forandre fortiden, eller all din sorg og smerte,

Ei heller fremtiden som enda er det vakre ukjente.

Men jeg kan være der nå når du trenger meg til å bry meg om deg

Ring.

Ikke vær redd for å ringe meg.

Jeg kan dessverre ikke love at jeg vil klare å få deg til å le,

Men jeg kan holde om deg og kan gråte sammen med deg og kanskje få deg til å se.

Få følelsene på overflaten.

Luft sjela godt, og la den leke

Ring meg...

Jeg kan ikke gå alle skrittene for deg,.

Men jeg kan tilby min hånd som du kan gripe så du ikke faller ned.

Jeg kan dessverre ikke hindre deg fra å ikke vil godta mitt vennskap,

Men jeg kan tilby deg det og være ekte, og være der hvis du gir fra deg et rop

Ring

Fyll opp ditt badekar, og tenn noen lys

Det er ingenting i livet du ikke klarer å håndtere

Ikke vær redd for å søk etter hjelp.

Hvis en dag du leter etter en venn. . .

Ring meg

Jeg kan ikke laste opp "bilen" din ei heller styre den for deg . .

Men jeg kan med glede sitte ved din side, og kjøre den sammen med deg.

Dine gleder, seire, suksesser og lykke er ikke mine å eie;

Men jeg kan dele latteren, gleden og lykka og alt sammen med deg

Ring

Ikke vær redd for å ringe meg.

Hvis en dag du ikke vil høre etter noen, og vil lukke deg fullstendig inne. . .

Fortell en vits, eller si en bønn, men pust

Ta deg skikkelig god tid, du trenger det min venn

Ring meg.

Jeg lover å være der for deg. Jeg er bare et tastetrykk unna

Jeg lover å være veldig stille. Og bare være til, hvis det er det du vil.

Dine beslutninger i livet er ikke min jobb å gjøre, eller heller å dømme;

Jeg kan bare støtte deg, oppmuntre deg, og hjelpe deg når du spør og vil

Ring

Gud gjorde oss annerledes og unike,

Jeg mener egentlig å si

Hvorfor spør om hvorfor, men la oss godta  og nyte det.

Hvis verden prøver å ta kontroll over deg,

Ikke tillat det. ta tak i roret selv

Likevel har jeg en liten bønn her

Hvis du en dag ringer meg. . .

Og det er ikke noe svar. . .

Kom raskt på besøk

Kanskje det er akkurat nå

Jeg trenger nettopp deg.

Ring

Ha en flott dag alle sammen

Jeg trekker visst på årene

Jeg trekke visst godt på årene,

Hårprakten min forandres og skinner litt i tonen grå.
Mine øyne har mistet sin glans med tårene,

Men hørselen, jeg er sikker på, den er ok.
Jeg tilbringer dagene min og rabler ned noen dikt,
Eller tar en pensel fatt, for dagen skal farges på sikt
Sittende nær et solfylt vindu og venter at hjernen skal si nå.

Jeg vet du kanskje ikke liker det, Jeg maser litt om det?

Jeg vet at du kommer til å nekte.

Men, la meg prøve, gi meg sjansen,

Jeg vil prøve å lære deg å se.

Jeg trenger litt tid. Jeg vet at han er ekte

Bare så det er sagt, La oss sammen ta denne dansen.

Kanskje det er alderen, uansett jeg maser litt til.

Da Gud skapte jorden og vår vakre himmel i fred

med menneskene, blomstene og trærne med,

Ok, og alle dyrene, fiskene, fuglene og bier.

Jeg klarte ikke alt, men kanskje med dette, får jeg deg til å se??

Da endelig han var ferdig med våre herlige stier

Hjelp meg litt, jeg føler meg nå ganske svimmel til tider

Han skapte oss mennesker både på godt og på vondt

Men jeg tviler at han tenkte,

Vi ikke skulle se hverandre ut, helt fullt

Det finns så mange mennesker her på denne vakre jord

Vi er mange som uten viten og vilje mange krenkte

De ensomme vi ikke tenker på, mens vi sitter rundt vårt bord

Hva er det de tenker, de ensomme så?

Vi spør oss ofte om det selv,

Hvorfor er de ikke ute, med venner og koser seg nå?

De ensomme som sitter der kveld etter kveld

I kvelden, i mørket en skygge du ser

De sitter i mørkes hjørne uten lys eller håp.

Solen var forsvunnet for dagen, deres øye var våt

Ved vinduets skygge smilet kom likevel.

Hvordan er vi så "annerledes"? Så mange er fylt med hat,

Hvis "å være annerledes" er bare en ting.

Har du noen gang sett noen som virkelig er ensom i øynene?

Har du noen gang sett dypt i deres hjerter inn?

Går vi alle bare i en kjempe stor ring?

Føler du deres rop? Trenger vi ikke alle litt mat?

Vi har alle funksjoner på denne jord,

Kan visst virke umulig for noen å se,

At vi egentlig ikke har store "forskjeller"

Er ikke jorda vår alltid kalt vår alles mor?

Har du sett noen som trenger deg, og ikke bare ro og fred

Ingen kjenner i grunnen livets gave

Inntil de har sett i andres smertefulle ensomme øyne det med.

Jeg ba om styrke, og livet gav meg hindringer som gjorde meg sterk

Så etter min frokost denne flotte nye dagen kan starte

Med pensel i hånda, Og lerret så hvitt

Jeg kan også i dag, se hele fargekartet mitt

Én linje her en sirkel der. Jeg tegner så godt jeg kan

Fargen velger jeg selv hver eneste dag.

Kanskje for meg det var ment på den måten

All naturens rikdom, er som vann

Vi har alle en hemmelighet,

Hvis å være "annerledes" er det som er galt,

Jeg vil heller ikke være lik alle, Selv inn i evighet.

Jeg ønsker å avslutte som levende, som livet har gitt alt

Og da en venn forsvinner fra denne jord,

Se mot der vannet går fra dyp blå til lyst

Horisonten er et sted hvor mange sjeler bor

Hvor fotsporene fra gårsdagens, er fortsatt helt tyst

Husk ingen kjenner til det som i dag kan bringe.

Eller hva morgendagen holder

Nei, mange vet ikke det er livet, denne vakre gaven

Inntil vi har sett inn i noens ensomme øyne?

Alt skjer visst for en grunn, blir det sagt

Åpne øynene du også, og SE

Hjelp noen ut av ensomheten du med.

Jeg trekke visst godt på årene,

Hårprakten min forandres og skinner litt i tonen grå.
Ja, alle kjenner dagen, når ikke dagen er mer

Ha en flott dag alle sammen

En enkel rød rose

I ethvert liv finner vi et varmt og godt hjerte

Som lyser opp et livet med en gnist

Et menneske som både tenker og har smerte

Som en enkel rød rose, i en åker, alene med seg selv. I tidsfrist

Ikke noe beskyttelse, mot sol eller varmen eller kveld

Ingenting som skjermer uten seg selv.

Du rører egentlig aldri en slik, uten at stjerner vil gi fra seg et skjelv

Solen steker, på sommerhimmelen, den blør

Varmen tar som regel livet av mer enn den gagner

Livet er som en rose, så ren og så skjør, 
Mens hele verden i grunnen er helt tørr, ja, stagner.

Vinder svir og brenner oss alle i kveld.

Mørke skyer som svever over oss alle

Har vi virkelig nok med å tenke kun på oss selv?

Folk har latt romantikken i livet falle.

Denne rosen må være en gave, sendt ovenfra for oss
En gave for å vise oss kjærlighet.

Ett par sammen, kanskje de siste i sin rase. Kastet loss

Mannen plukker denne rosen med hjertet sitt rent og helt.

Det er hva hun trenger. Hun duften dypt puster inn

Han dypt og varmt i hennes øyner ser, udelt

Kun han så det blant alle, for sin elskede alt bra han vil

Den røde fargen står for kjærlighet og sier ”Jeg elsker deg”.

Rødt kan også stå for respekt og mot

En prøver så godt en kan, for å gjøre ens kjære så lykkelig.

To timer senere, et brøl verden hørte. Hvem får nå en bot?

En bil gjennom et rødt lys den kjørte,

Blå passasjerdør hun siste gang møtte.

Han forsøkte å gjenopplive, En kamp med skjebnen, halsen igjen snørte.

Ingen forandring, hennes øyner så klistret sammen. Kanskje kun trøtte?

Han sitter trøstesløs ved hennes side. Hennes hånd hans rose bar.

Hvis kjærlighet var en rose det ville skinne så sterkt
Fordi alt vi trenger er slike mennesker i livets hager

Regnet begynner å brenne huden, og vinden i ansiktet hard,

De senket hennes kiste, etter fire eller fem dager,

Han husker ikke klart. Hjertet ropte for svar.

Hans smil forsvunnet fra hans ansikt og hjertet har

En enkel rød rose, alene kisten bar

Rosen er til for å lære hans sjel til å gro.

Den var å forevige deres kjærlighet, da de var kun de to

Solen igjen på himmelen er. Så klar.

Varmen kommer garantert til å drepe igjen.

En enkel rose i en åker i ferd med å våkne, Fra da de var et par

Så la oss alle plukke den. Igjen og igjen

Hver morgen vil jeg våkne, og se kronbladene glinse, når dagen går i ro

Roser er Guds sendebud, er jeg ganske sikker på

En rose strekker seg alltid mot lyset, og aldri mot seg selv.

Det alltid dufter roser av giveren hver kveld

I ethvert liv finner vi et hjerte som lyser livet med et gnist

Kjærligheten kommer og pynter med hver rose som sin brud
En vakker rose JEG funnet har, Jeg er hans rosekvist

Vi sammen plukker våre roser, og kjenner hver tårner på vår hud

Ha en flott dag alle sammen