Som liten jente opplevde jeg noe merkelig
Som har fulgt meg resten
av livet
Jeg hadde det vondt inni meg,
Ja, jeg følte jeg virkelig trengte hjelp
Jeg hadde lært fra mamma
En skulle takke Gud
For alt som skjedde i livet.
En ville blir hørt, sa hun
En ville blir hørt, sa hun
Om det var av det gode eller det dårlige.
Også hvis en trengte hjelp, ja, så skulle en også være ydmyk,
Men ikke redd for å spørre etter hjelp da heller
Han ville lytte, sa hun
Så en kveld da jeg følte det som verst,
Knelte jeg ned på mine knær og lukket øynene
Mine hender var foldet,
Og jeg bøyde sakte ned mitt hode
Noe merkelig skjedde. Det høres ut som et eventyr,
Men det er sant likevel
Jeg hadde ofte ropt ut i engstelse om hjelp,
Men aldri gitt meg hen slik som nå
Det var som om ei hand strakte seg ut
Og med en berøring av slik kjærlig omsorg
Kunne jeg føle ei hand over mitt ansikt av tårer
Denne nærheten tørket forsiktig bort mine salte dråper
Jeg følte en varme, en kjærlighet og nærhet
Det er ikke annerledes å beskrive det.
Jeg var sikker det var sjefen sjøl som var der hos meg
Som gav meg den roen, Han ville lede vei
Jeg følte armer som la seg om mine skuldre
En mildhet og varme som jeg vanskelig kan beskrive
Mine salte strømmer fra øynene opphørte
Jeg reiste meg med en sikkerhet at en dag ville alt bli bra
Og det stemte.
Ha en vakker dag alle sammen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Håper dere legger igjen en kommentar. Ha en flott dag