Krypende tåke

I natt ble jeg stående litt ved vinduet og se

I det natta gikk over til dag,

Krøp tåka seg myk og lys grå

Som et lite teppe av bomull

Over vannet som et mykt kyss

Alle de skarpe strekene i landskapet myknet

Som ved en kunstners penselstrøk

Ble det forvandlet til noe vakkert

Og hele landskapet hadde ingen feil ved seg

Jeg så alt det vakre som gjennom et slør av røyk

Jeg trakk pusten i ærefrykt og holdt den en liten stund

For plutselig så jeg gjennom denne myke tåken

Jeg så livet som var foran meg,

Et snev av min fjern fremtid

Hva som kommer langt der framme

Jeg slapp pusten seint ut igjen,

For enda en gang å fylle mitt bryst fullstendig

Innholdet i fremtiden er enda for oss alle å vente på

Jeg strakk mine hender frem og tok på vinduet,

Kunne ikke røre ved det mystiske myke teppet som lokket

Jeg slapp pusten lykkelig ut

Velkommen nåtid, fremtid 

Og det som kommer etterpå

Ha en flott dag alle sammen