fredag 20. september 2013

Et rop om hjelp






Hviskende ord, hvesende mellom tenner blir sagt
Et lite barn prøver å gjemme seg bort
Hvert eneste hvesende ord blir skjærende i hennes ører
Og skaper dype spor og arr på innsiden


En pannekakestor hånd faller
Et livredd barn gjemmer også sine tårer
Barnet blir vanæret, gjør som beistet befaler
En sterk duft av paprika chips fyller rommet


Stille går beistet bort, den går sin vei
En ufølsom voksen skikkelse, uten å føle seg lei
Forlater barnet, alene, også hos seg selv
Skadet og med ingen selvrespekt i dag likevel


Alene sitter barnet, med tårer sakte ned sine kinn
Et redd lite ansikt, med bankende hjerte
Redd for å gi lyd fra munnen sin
Hennes kropp rister, med hendene om sine knær


En ny dag er i kommingen
Som om ingenting virkelig har skjedd
En skulle ønske en kunne flykte, forlate alt
Ønske noen kunne høre barnets rop om hjelp


Solen går atter en gang ned i vest
Og natten vil komme på ny
La denne natta være helt stille
La noen høre barnets tause rop om hjelp

La oss alle sammen åpne øynene og se.


Ha en flott dag alle sammen

2 kommentarer:

  1. Anonym20.9.13

    Vakkert og trist:)

    SvarSlett
  2. Tusen takk. Setter stor pris på din kommentar og at du leser

    SvarSlett

Håper dere legger igjen en kommentar. Ha en flott dag