En uke uten latter, gjør en svak

Aldri mist muligheten til å spre solskinn til en person som trenger noen oppmuntrende ord.

Disse ordene har brent seg fast inni meg.

Aldri mist muligheten.

Hvorfor er det da så mye lettere å finne det negative hos en person?

Er det virkelig så vanskelig å se etter positiviteten?

I dag vil jeg prøve noe jeg vil ha navn på:

Bestem deg for å være glad i dag, dagen

Jeg vil stå opp av senga og si til speilbildet mitt,

Jeg har en fantastisk dag foran meg.

Jeg skal leve mitt liv til det fulle

Jeg har tross alt livet enda, og er glad jeg ikke har det som er alternativet.

Jeg har en fantastisk familie og dagen er rett og slett vakker.

Jeg er lykkelig.

Hvis du har problemer med å føle det, så vil jeg bare be deg om dagen i dag.

Sammen med meg.

Vil du?

Start dagen med å føle munterheten inni seg, føle seg behagelig, forståelsesfull, omsorgsfull og glad.

Jeg vil prøve å gjøre mitt beste, kle meg pent, og rett og slett se etter den lyse siden av livet.

Gi masse ros til dem rundt meg.

Også til fremmede. Alle trenger ros

Rose dem for hva de gjør og ikke kritisere dem for det de ikke kan gjøre.

Vi vet alle sammen når vi har gjort noe galt, så hvorfor er det vi alltid drar det frem?

Dveler ved det? Gir det mer og mer næring?

Fine ord er som setene i et fly.

Du vil fortsatt komme til din destinasjon uten dem, men reisen er en hel masse mer komfortabel med dem.

Het det, og det er sant.

Hvis noen gjør noe dumt, tilgi, glem og gå videre i livet.

Tross alt,

Jeg spurte bare etter en dag

Hvem vet, kanskje det vise seg å være en fin dag for oss alle sammen

En uke uten latter, gjør en svak

La oss le mer. Føle det dypt inni seg. Kjenner det boble i magen og vil opp.

Jeg vil prøve.

Er det flere som blir med?

Ha en flott dag alle sammen