Etter hvert som jeg blir eldre, er det mye lettere å være positiv.
Tenke det beste om en annen, helt til det motsatte er bevist.
Og selv da la tvilen komme dem til gode.
Jeg bryr meg mindre og mindre om hva andre folk tenker eller mener om meg.
Jeg setter ikke et spørsmålstegn ved meg selv lenger.
Jeg har selv opptjent tiden min til å vurdere det som er rett eller galt.
Jeg er rett og slett meg. Fullt og helt om noen liker det eller ei.
Jeg ville aldri bytte min kjærlig familie, mine fantastiske venner, mitt fantastiske liv, for mindre grå hår eller en flatere mage.
Eller at en kunne begynne helt forfra igjen. Aldri i livet. Da ville ikke livet mitt være som den er i dag. Det ville garantert blitt andre belutninger da, og det ville gitt ringvirkninger.
Med årene som har sneket seg på meg, har jeg blitt snillere mot meg selv, og mindre kritisk til meg selv og livet generelt.
Jeg kan godta at jeg er som jeg er, og løfte hodet og se fremover.
At jeg trenger å få rørt på kroppen, det vet jeg, og det kommer når jeg klarer å stå lenge nok, men jeg godtar meg selv likevel.
Jeg liker å være gammel. Det har satt meg fri.
Jeg liker den personen jeg har blitt.
Jeg har ikke tenkt å leve evig, men mens jeg fortsatt er her, vil jeg ikke kaste bort tiden på gnålet om hva som kunne ha vært, eller bekymre meg over hva som vil være.
Jeg har blitt min egen venn. Jeg bryr meg lite om noen syntes jeg er for stor, eller om jeg er for rett fram i mine uttalelser eller at jeg ikke rer opp senga vår hver dag.
Jeg er berettiget for å være rotete, for å være ekstravagant og frittalende.
Jeg er da et fullverdig menneske jeg også.
Jeg har sett altfor mange kjære venner forlate denne verden altfor tidlig, før de forsto den store friheten som følger med aldring.
Den fella vil ikke jeg gå i. Jeg vil leve livet fullstendig og med glede.
Jada , gjennom årene har også jeg blitt såret. Hvordan kan et hjerte klare å ikke bli knust når du mister en av dine kjære, eller når et barn lider, eller selv når noens elskede kjæledyr blir påkjørt av en bil?
Men med knuste hjerter er det som gir oss styrke og forståelse og medfølelse.
Et hjerte som aldri har blitt knust en gang i livet, er uberørt og sterilt, og vil aldri kjenne gleden av å være ufullkommen.
Et hjerte skal bli brukt.
Jeg er så velsignet over å ha levd lenge nok til at håret mitt begynner å bli grått, eller skal jeg kanskje si i sølvtoner.
Min ungdommelighet ler av meg, da det for alltid er etset inn dype furer i mitt ansiktet.
Vakre rynker som jeg elsker.
Jeg har navn på dem alle.
Kanskje er det også noen smilerynker der?
Hundre år fra nå, vil det ikke spille noen rolle hva slags bil jeg kjørte,
Hva slags hus jeg bodde i, hvor mye jeg hadde på kontoen
Ei heller hva slags klær jeg gikk i.
Men verden kan kanskje være litt bedre fordi
Jeg var en viktig del i livet til våre barn og barnebarn
Jeg vil velge å tro dette til min dødsdag,
De første førti årene av livet gir oss teksten til livet, den neste femti tilgang til å kommentere det
Ha en flott dag alle sammen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Håper dere legger igjen en kommentar. Ha en flott dag