En dag, befant en
fattig gutt seg på gata og solgte
småting fra dør til
dør.
Dette var i Amerika, og gutten trengte disse
pengene sårt for å kunne betale for sin
egen skolegangen, og fø seg selv.
Han hadde ikke mye, og bodde på gata under
broen. Han eide to pappesker som han holdt noenlunde varmen med.
Foreldrene hans var dessverre døde. De hadde
dødd for et par år siden i en bilulykke. Og han hadde ingen andre familiemedlemmer.
Systemet hadde ikke klart å fange han opp
for å hjelpe.
Han var helt alene. Uten noen å støtte seg
til. Kun vennene på gata som hjalp han fra tid til annen.
Han grov dypt ned i lomma for å finne noen
slanter til litt mat, men fant fort ut at han bare hadde en ussel krone igjen, og han var sulten. Virkelig sulten. Når han
tenkte etter, så trodde han at det var to dager siden han hadde spist noe i det
hele tatt. I sin nød, bestemte han seg
for å be om et måltid ved det
neste huset han ringte på hos. Ville mane seg opp og
spørre.
Men, i det en vakker dame åpnet døra
for han, klarte han ikke. Han ble skikkelig nervøs og i stedet
for et måltid han ba om et glass vann.
Hun syntes han så
så sulten ut og brakte ham
et stort glass melk i stedet.
Gutten drakk melka langsomt, og
spurte: «Hvor mye skylder jeg deg?"
"Du skylder ikke meg noe," svarte
hun. "Mor har lært oss
aldri til å ta i mot betaling for en vennlighet."
Han sa, "Da
takker jeg deg fra hele mitt hjerte."
Da Fredrik forlot huset, følt han seg ikke bare fysisk sterkere, men hans tro på godheten i mennesket var blitt forsterket.
Han hadde vært klar
til å gi opp livets kamp, men løftet nå hodet stolt i stedet og
fortsatte. Fremover
År er senere ble en ung kvinne kritisk syk. De lokale legene var fortviltet, for de klarte ikke hjelpe denne kvinnen. Kvinnen hadde en sjelden sykdom som ikke de lokale legene klarte finne ut av. Etter mange prøver og en haug med undersøkelser, ble hun endelig sendte til storbyen, der de hadde spesialister i sjeldne sykdommer.
Dr. Fredrik Hansen
ble innkalt for en konsultasjon.
Da han hørte navnet på byen kvinnen
kom fra, ble hans øyner fylt med et
merkelig lys. Han kjente en varme
inni seg som spredde seg helt ut i fingertuppene.
Umiddelbart reiste han
seg og gikk ned i gangen på sykehuset til rommet hennes. Han var nysgjerrig. Kledd i legefrakka gikk han stille inn på rommet
hennes.
Han kjente henne øyeblikkelig
igjen.
Hjertet hans ble varmt og øynene hans fuktige.
Med bestemte steg, gikk han tilbake til
konsultasjonrommet og var fast bestemt på å gjøre
sitt aller ytterste på å redde livet hennes. Fra
den dagen av, ga han hennes sykdom en meget spesiell oppmerksomhet. Og legeteamet sto ved hans side for å hjelpe.
Etter en lang kamp, var slaget vunnet. Dr. Fredrik fortalte sykehuset at den endelige regningen for denne pasienten, skulle sendes til ham.
Etter en lang kamp, var slaget vunnet. Dr. Fredrik fortalte sykehuset at den endelige regningen for denne pasienten, skulle sendes til ham.
Han tok regningen i lomma, og laget en ny for henne, på den
var beløpet notert med sirlig håndskrift.
Han så nøye på den,
før han tilføyde da noe på kanten. Like etterpå gav han regningen fra seg og bad om at
den ble levert pasienten. Regningen ble
da sendt til rommet hennes. ( Husk dette er i USA
Hos de fattige, som ikke har legeforsikringer, skjer det slik på sykehuset)
Hun fryktet for å åpne den, for hun var sikker på at det ville
ta resten av livet hennes for å betale for det hele. Til slutt åpnet hun det
langsomt. Og det som fanget hennes
oppmerksomhet, var det som var skrevet på
siden av regningen.
Mens tårer rant nedover kinnene hennes, las
hun:
" Betalt fullt ut med ett glass melk"
" Betalt fullt ut med ett glass melk"
Åå så nydelig Sylvia:)Ble jo helt på sipen her.Takk som delte dette:)Der ser vi hva så lite som skal til,av nestekjærlighet og litt omtanke:)Klæmma fra Else Camilla:)
SvarSlettTakk vennen. Setter stor pris på det. Stor klem, Og del den gjerne
SvarSlettSå flott, dette må æ bare låne.. mange goe klemma te dæ
SvarSlettSå fint, ble helt blank i blikket.. Nora :-)
SvarSlettKlemmmer varmt Nora
SvarSlett