Å dømme eller tolke.

Det var en gang en mann som var på vei for å søke arbeid. 

Mannen hadde nettopp kommet fra arbeidskontoret, og gikk forbi naboens hus, på vei til et intervjue.

Et viktig stykke papir falt ut av mannens lomme.

Hans nabo så ut av vinduet ved en tilfeldighet i det papirbiten falt bak mannen, og tenkte: «For en skam at den karen bevisst lot det falle ut av lommen. Han prøver å forsøple til gata og det foran huset mitt, og for en sleip måte han gjør det på."

Istedenfor å gå ut og si noe, planla naboen hans hevn. Han skulle gi igjen med alt han kunne.

Den natten tok han papirkurven sin, full av rask og dårlig frukt, og gikk bort til mannens hus. Hans nabo så også tilfeldigvis ut av vinduet nettopp da søpla ble tømt utover verandaen sin. 

Senere, da han plukket opp avisene og den råtne frukten som var blitt dumpet på verandaen, fant han den viktige papirbiten som han trodde lå i lomma si.

Den var blitt revet i flere titalls biter. Han var helt sikker i sin sak at hans nabo hadde stjålet den ut av lomma hans. Han hadde ikke oppfattet at han hadde mistet den, så det måtte være grunnen til at den lå der, Ikke sant? Og ikke nok med det, han hadde slengt det sammen med hele søpla midt i døråpningen. Søpla fløyt utover. Illeluktende.

Han ville ikke si noe. I stedet planla også han hevn. Den natten ringte han en bonde for å bestille ti griser og hundre ender. Han ba dem bli levert til naboens adresse.

Selvfølgelig hadde hans nabo ganske mye trøbbel ved å prøve å kvitte seg med så mange dyr og deres tilhørende avfall den på følgende dag. Ja, hele dagen gikk i å spa bort avfall fra dyrene. Det lå overalt.

Sikker på at dette hadde vært en feig måte å hevne seg på av naboen, planla han enda en gang hevn. Han måtte bare kvitte seg med grisene og endene først.

Og sånn fortsatte det enormt lenge.

Hevnene ble større og mer latterlig. Den lille papirbiten som hadde falt ut av lomma, endte opp med verre og verre ting som ble gjort mot hverandre. Til slutt endte det med en katastrofe og begge husene gikk opp i lys lue.

Begge ble fraktet til sykehuset med store brannskader, og måtte tilbringe dagevis sammen på samme rom. Først nektet de å snakke til hverandre, men en dag ble de lei av stillheten, og de startet så forsiktig med å snakke med hverandre. Ettersom tiden gikk, ble de faktisk venner å regne, helt til en dag de endelig våget diskutere det lille stykke papir hendelsen.

De innså at det hadde vært en kjempe misforståelse, og hvis de hadde snakket med hverandre ved første anledning - i stedet for å hoppe til konklusjoner om dårlige hensikter - så ville ingenting av dette ha skjedd.

Enda bedre, De ville fortsatt hatt husene sine intakte.

Husk.. Det er bedre å spørre en gang for mye enn å tolke og dømme.

Tolking og dømming er feil uansett hvordan en snur og vender på det. Spør heller enn å snakke om andre om ting du ikke aner noe om.

Å gjøre hevn, vil sikkert noen syntes er deilig, men for hvor lenge? Å hevne noe er å holde fyr i bålet.

Hent heller litt vann og slukk bålet før det blir for stort.

Ha en flott dag alle sammen og tal vel MED hverandre.