Er vi der når det gjelder?

Jeg kom til å tenke på noe i dag. Noe vi sier, og føler vi mener det, men gjør alle det tro?
Vi sier alle at vi er der for de som trenger det hvis de spør, men er vi egentlig det?
Hva med dem som ikke kan spørre? Ikke klarer å be om hjelp uansett?

Uansett, tankene mine ble til denne lignelsen dere skal lese om. 

Litt likt et annet eventyr, men pytt pytt.

Ei mus kikket gjennom sprekken i veggen, bare for å se bonden og hans kone åpne en kjempe stor pakke. "Hva slags mat kan dette inneholde tro? Noe jeg kan spise?" tenkte musa. Han ble kjempe ivrig, men drømmene hans ble knust da han oppdaget at det var ei stor musefelle like utenfor sprekka. Den stengte fullstendig for ham.

Musa trakk seg stille tilbake fra sprekka, og gikk bakveien ut av huset og hadde retningen rett mot tunet. Der  proklamerte musa advarselen: "Det er en musefelle i huset! Det er en musefelle i huset! Alle bør være klar over den. Er det noen som kan hjelpe meg å få den fjernet. Jeg vil ikke at noen skal kunne bli skadet på den, og den stenger også helt veien for meg til å kunne finne mat. "

Høna klukket og ripete, løftet hodet og sa "Herr Mus, jeg kan forstå at dette er en alvorlig bekymring for deg, men det er uten betydning for meg. Jeg kan ikke bli plaget av det. Så jeg vil ikke bruke tiden min på det. Beklager "

Musa snudde til grisen og fortalte ham: "Det er en musefelle i huset! Det er en musefelle i huset! Alle bør være klar over den. Er det noen som kan hjelpe meg å få den fjernet. Jeg vil ikke at noen skal kunne bli skadet på den, og den stenger også helt veien for meg til å kunne finne mat. "Grisen sympatiserte, men sa" jeg er så veldig lei meg, Herr Mus, men det er ingenting jeg kan gjøre med det, og jeg har ingenting å tjene på det. så du må klare deg selv. Vær trygg du er i mine bønner. "

Musa snudde til kua og sa "Det er en musefelle i huset! Det er en musefelle i huset! Alle bør være klar over den. Er det noen som kan hjelpe meg å få den fjernet. Jeg vil ikke at noen skal kunne bli skadet på den, og den stenger også helt veien for meg til å kunne finne mat.

"Kua sa" Herr Mus. Jeg beklager, men det er ingenting for meg å tjene på å hjelpe deg, så du må klare deg selv. Jeg bryr meg ikke om ei musefelle jeg vel?. "

Så musa snek seg tilbake til huset, med bøyd hodet og helt nedslått, for å møte bondens musefelle alene. Ingen ville hjelpe. Ingen så hva det kunne gagne dem, så de ville ikke hjelpe.

Samme natt hørtes en rar lyd i hele huset - som lyden av en musefelle som fanger sitt bytte. Konen løp raskt for å se hva som ble fanget. Om hun hadde klart å fange ei mus i fella si.

I mørket, klarte hun ikke å se det var en giftig slange som fellen hadde fanget i halen.

Slangen bet bondens kone hardt og giften spredde seg raskt i hennes kropp.

Bonden løfte kona si og bar henne ut i bilen. Han kjørte så raskt han kunne til sykehuset, men hennes feberhete kropp glinsende av svette, var det ikke noe de kunne hjelpe med. De gav henne noen sprøyter med smertestillende og motgift, og med lite håp, ble hun sendt heim med mannen. Med beskjed om at hun måtte ta det med ro og drikke masse. Prøve å få i seg næring selv om hun følte hun ikke orket.

Som "alle" vet, behandler en feber med fersk hønsesuppe. Så bonden tok øksa ut på  tunet for å finne den viktigste ingrediens til suppa.

Suppa hjalp dessverre ikke hans kone. Feberen herjet fremdeles i hennes så magre kropp. Ja, hun var nå så syk at venner og naboer kom for å sitte sammen med henne døgnet rundt. For å mate gjestene, slakte nå bonden grisen. Motgifta hjalp ikke giften som herjet i hennes ( bondekonas) kropp, og den tok til slutt livet hennes.

Enormt mange kom til begravelsen hennes. Bondekona hadde vært en herlig sjel som alltid var der for alle, og nå ville alle vise sin respekt og følge henne til sin siste hvilested.

Bonden måtte nå slakte kua for å skaffe nok kjøtt for dem alle.

Musa så på det hele fra sin sprekk i veggen med stor sorg.

Moralen her? Vel... neste gang du hører noen står overfor et problem, og du tror det ikke angår deg, må du huske: Når en av oss er truet, vi er alle i faresonen. Vi er alle involvert i denne reisen som kalles livet. Vi må holde et øye med hverandre og gjøre en ekstra innsats for å oppmuntre hverandre. Hver av oss er en viktig tråd i en annen persons livssyklus.

Ha en flott dag alle sammen