En dag dør du. Hva skjer så??

I dag går du på videregående, og er et sted mellom 18 og 24 år. Men hva om morgen?
Du oppgraderer. Du får en jobb. Du blir gift. Du får barn. Du går kanskje gjennom en god del arbeidsplasser før du finner noe du vil forbli ved.

Du kjøper et hus.

Ok, så hva?

Du går på fotballtrening eller annen aktiviteter med barna. Du prøver å være en god forelder og ektefelle. Du ser barna vokse til og forlate redet. Selv om du føler det var i går du byttet bleier på dem.

Du gjør og sier ting foreldrene dine gjorde og sa, selv om du lovet deg selv at det kom du  aldri i verden til å gjøre.

Du har en midtlivskrise eller to.

Du blir en besteforelder. Noen kaller deg bestemor eller bestefar.

Du lever livet.

Du tar spaserturer hver morgen for å holde kroppen og helsa ved like. Du jobber i hagen. Du leser avisen. Du ser på TV. Du snakker med dine barn og barnebarn på telefonen. Du reiser.
Ok, så hva?

Vel, en dag dør du. Hvis du er heldig, har du hatt et relativt langt liv. 70 til 90 år. Hvis du ikke har falt bort så altfor tidlig av en grusom sykdom eller ulykke.

Men alltid, det er noe vi alle sammen må erkjenne, til slutt dør du. Døden er det som garantert vil skje oss alle sammen. Det venter på oss der framme i framtiden.. Den er uunngåelige, og

ingen av oss kan unnslippe.
Men er det liksom det? Er det noe mer?

En dag er du liksom bare et lik. De vil begrave kroppen din i bakken. Eller brenne den og plassere asken i ei urne. Det store spørsmålet er, vil alt slutte etter det? Vil det fortsatt være et bevisst meg et eller annet sted sted? Er det virkelig liv etter døden?

Hva med den teorien at energi aldri slutter å eksistere, den bare blir gjort om i en annen form?

Sannheten er nok ganske sikkert av vi trolig håper det er noe som kommer etter døden. Kanskje i de minste avkrokene av våre sinn, planlegger vi noe etterpå. Eller gjør vi det?

Men hva planlegger vi? Et liv etter døden av noe slag.

Noen kaller det paradis.

Noen kaller det himmelen.

Noen har også snakket om et helvete.

Hva tror du?

En annen tanke som mange mennesker har gjennom hele livet, ofte ubevisst, er: Jeg er i utgangspunktet en god person. Derfor vil jeg komme til himmelen en dag.
Er det slik det fungerer?

Mange mennesker tror de er "gode nok" for himmelen. Det er en forutsetning vi gjør for oss selv. Hvis vi ikke har ranet en bank, eller myrdet noen, eller jukset på skatten, bedratt noen, så tror vi at nettopp vi er den typen folk Gud ser etter for å fylle hans hjem.

Ved alt som er hellig, tror vi at vi er gode nok.

På himmelens billettkontoret, kjøpte vi vårt billett ved å være i utgangspunktet gode mennesker gjennom hele livet.
Men hva om dette er feil?

Hva om dette er en feiltenkning!

Hvis du tror du er god nok for himmelen, er det to ting du bør vurdere:

(1) Hvis himmelen er et sted for perfekthet, hvordan kan noen være gode nok?
De fleste av oss ville si vi har et "noe skummelt under teppet."

Minst én ting vi ikke er stolte over. Noe vi håper ingen noensinne finner ut om oss selv. Ett eller annet som vi har hemmelig

En feil i vår fortid. En dårlig avgjørelse. Et øyeblikks svakhet eller dumhet som vi heller ikke vil tenke mer over.

Men det er mange andre mer vanlige ting vi egentlig ikke ønsker andre skal vite eller merke om oss. Det kan være den "lille hvite løgnen» vi forteller. Eller hvordan vi snakker bak noens rygg.  Eller de uvennlige ordene vi sier til folk. Eller de uvennlige tanker vi har om mennesker.

Mye mer enn én gang er vi bort i beklagelige hendelser.

Hvis vi gransker nøye etter i livet vårt, viser det nokså sikkert et mønster av en forseelse.

Vi gjør det vi mener er riktig.

Og vi gjør ofte det vi mener er galt.
Alle av oss, selv folk som vi ville kalle utgangspunktet bra, er også i utgangspunktet egoistisk og i utgangspunktet svært lite perfekte.

Alt vi gjør blir sett av Gud.

Så det betyr at det er ingen som kan lure ham. Han er fullstendig klar over alt det gode vi har og ikke har gjort (og likevel kunne ha), samt alt det dårlige vi har gjort.

Han kjenner alle våre tanker og alle våre motiver.
Her er det andre ting å vurdere om vi tror vi er "gode nok" for himmelen:

(2) Er det mulig å være en i utgangspunktet god person, og fremdeles ha avvist Gud?
Tenk deg en person. Dette er altså en lignelse og det er kun for å forklare hva jeg mener.

"Kåre" er en "god" person. Han var flink i jobben sin. Han har aldri stjålet noe i hele sitt liv.  Han var en trofast far og ektemann. Han sørget for sine barn. Han ofret seg fullstendig for dem og for hans kone (som han aldri var utro mot).

Han ga penger til mange veldedige organisasjoner gjennom hele livet.

Men "Kåre" var ikke en kristen. Mange ganger i livet hans, følte "Kåre" at Gud ønsket å komme inn i livet hans. Det var som om Gud banket på døren til "Kåres" hjerte.

Men "Kåre" aldri åpnet den døren.

Ironisk nok brukte han alltid en unnskyldninger at han var en god person hele livet.

Jeg kommer til himmelen, sa han ofte.

"Kåre" ønsket å komme til himmelen, selv om han utad sa han ikke trodde. Innerst i hjertet sitt, følte han det fantes noe mer. (Sorry, men det er noe jeg tror alle gjør til syvende og sist.)

Han stoppet aldri opp for  å analysere de enorme konsekvensene av den beslutningen han tok (beslutningen om å holde Gud ute).

Tenk på det. Himmelen er Guds hjem. Hvis "Kåre" ikke ønsker å kjenne Gud i løpet av hans liv her på jorden, hvorfor ville "Kåre" ønske å kjenne Gud i et liv etter døden?

Med andre ord, hva "Kåre" ikke har beregnet ut er hvor mye han ville avsky himmelen.

Himmelen er et sted hvor Gud er veldig til stede. Det er sannsynlig at alle aspekter av himmelen vil minne om Gud, hele tiden. Hvilken forferdelig sted det måtte  i grunnen bli for mennesker som "Kåre"!

"Kåre" har ikke ønsket å kjenne Gud eller ha et forhold til Gud. For "Kåre", ville himmelen ikke være himmel, men snarere en type helvete.

Ser dere hvor jeg vil hen nå med det jeg skriver. Hva jeg tror om helvete???

Ville du gå inn til noen, besøke noen selv om du visste at de ikke ville ha noe å gjøre med deg? Hvis du visste at overalt hvor de snudde, ville de bli minnet på deg? Ville du ha lyst til å forbli i deres liv?

Det er mange mennesker som er nettopp som "Kåre".

De vil til himmelen, men de ønsker ikke å ha noe som helst å gjøre med Gud. Ikke i det hele tatt.

Og de skjønner ikke at under slike omstendigheter, ville himmelen være et forferdelig sted å være for dem.

Kanskje er sannheten at himmelen er for folk som vet de er ikke gode nok til å være der - men som likevel ønsker å være der utelukkende fordi Gud er der. De ønsker å kjenne Gud og være med ham for alltid. Livet etter døden prisen er ikke himmelen, men snarere dens primære passasjer.
Ønsker du å kjenne Gud? Vil du lære å bli "god nok" for himmelen?

Jeg personlig tror Gud slipper oss alle inn i himmelriket. Uansett hvem vi er, hvem vi tror på eller ikke tror på. Hva vi har gjort eller ikke gjort her på jorda.

Det er et valg vi har. Hvordan vi vil ha det i ettertiden. Etter livet her på jorda.

Jeg tror på Gud , engler og himmelriket.

Jeg tror vi vil alle sammen møttes igjen en dag. I en annen form, som jeg sa tidligere.

Energi forsvinner aldri, Det går over i annen form

Ha en fantastisk dag alle sammen