Å finne tid for å være sammen med familien

En fars jobb besto i å levere brød til butikkene i kommunen. Han jobbet virkelig hardt. Og jobben var tung. Han sa veldig ofte at han jobbet så hardt for å forsørge sin kone og tre barn så de kunne få det han ikke fikk da han vokste opp.

Noe alle visste, for det var liksom det en far gjorde. Men ikke nok med at far alltid jobbet, han tilbrakte all sin fritid, alle kveldene etter arbeidstid, på skolebenken.  Håpet hans var å få nok utdannelse  slik at han kan en dag kunne finne seg en mye bedre betalt jobb. Og ikke minst, ha mer tid sammen med familien sin. Leke mer med barna og sitte sammen med kona. Kanskje få råd til å reise bort sammen av og til.

Han stevet hardt alle dagene i uka, unntatt søndager,. Søndager tok far fri fra slitet så han minst en dag i uka kunne spise et måltid sammen med familien sin. Han jobbet og studert svært hardt, fordi han ønsket å gi familie det beste som penger kunne kjøpe. Han ville familien sin det aller beste.

Når familien klaget over at han ikke tilbrakte nok tid sammen med dem, begrunnet han det med at han gjorde alt dette for dem. Men han lengtet etter å tilbringe mer tid med familien sin.

En drøm han hadde, og håpet ville komme i oppfyllelse en dag.

Den dagen kom da sensuren ble kunngjort. Hans glede var stor da han besto eksamen med kjempe gode karakterer! Like etter ble han tilbudt en god jobb som senior veileder i et stort firma,  som betalte kjempe godt. Far var kjempe fornøyd.

Som i en drøm, kunne far nå ha råd til å gi sin familie livets små fasiliteter som pene klær, god mat og ferie i utlandet. Han følte han klarte å bidra med det som han hadde drømt om i alle år. Det han hadde strevet etter.

Men fortsatt fikk ikke familien se faren sin det meste av uken. Han fortsatte å jobbe veldig hardt, i håp om å bli forfremmet til en stillingen som leder.

Faktisk, for å gjøre seg en verdig kandidat til opprykk, begynte han igjen på skolebenken og ville ta universitetsutdanningen.

Igjen, når familien klaget over at han ikke tilbrakte nok tid sammen med dem, begrunnet han det med at han gjorde alt dette for dem, men at han lengtet etter å tilbringe mer tid med dem. En dag skal alt bli bra, forsikret han dem. En dag kan vi være sammen hver eneste dag og nyte det. Ha råd til det vi ønsker oss uten at det river i lommeboka. En dag...

Fars hardt arbeid betalte for seg, og han ble forfremmet. Jublende glad, bestemte han seg for å ansette en hushjelp til å hjelpe hans kone fra hennes hjemlige oppgaver. Han følte også at deres tre-roms leilighet ikke lenger var stort nok. Han ville ha et vakkert hus for hans kjære familie, så alle sammen kunne nyte fasilitetene og komforten av det penger kunne kjøpe.

Etter å ha kjent det helt inn på kroppen, belønningen for sitt hardt arbeid, besluttet far seg å fortsette med sine studier og arbeid mot  å bli forfremmet enda en gang. Det gav mersmak.

Fremdeles så ikke familien mye til ham. Faktisk hadde far nå begynt å jobbe også søndagene, med å underholde klienter. Han prioriterte sine klienter fremfor hans eget løfte om å alltid ha søndagen fri til familien.

Igjen, når familien klaget over at han ikke tilbrakte nok tid sammen med dem, begrunnet han det med at han gjorde alt dette for dem. Men at han lengtet etter å tilbringe mer tid med dem.

Som forventet  ble fars hardt arbeid på skolebenken belønnet igjen, og han kjøpte en vakker leilighetskompleks med utsikt over kysten av Singapore.

Den første søndags kvelden i sitt nye hjem, erklærte far til familien at han hadde bestemte seg for å slutte på skolen, og slutte å ta flere kurs. Fra da av skulle han vie mer tid til familien sin. Være sammen med dem som han hadde lovet.

Han fant endelig tid til å være sammen med dem.

Far våknet ikke opp neste morgen.