Kjærlighet med hindringer

Et ungt par ble forelsket. Hadde kun øyner for hverandre, og det selv om de var meget unge. De elsket hverandre fullstendig og planla resten av livet deres sammen. De så for seg et lite hus og barn i hagen. Planleggingen var fullstendig.  Det var aldri et spørsmål engang om de kom til å leve sammen resten av livet. Deres alder var liksom aldri et tema for at de ville for alltid være sammen.

Men et lite problem var at gutten kom fra en fattig familie. Jentas foreldre likte det ikke i det hele tatt. Jenta kom fra en familie der penger aldri hadde vært et problem, og foreldrene hennes trodde han var ute etter pengene.

Så den unge mannen bestemte seg for ikke bare å beile til jenta si, men også til foreldrene.

I tid, så foreldrene at han var en god mann, og var verdig deres datters hånd. De så at gutten virkelig elsket henne dypt og inderlig.


Dessverre var det enda et problem: Gutten måtte i det militære, og det brøt ut krig. Han ble sendt utenlands for et år for å tjene landet sitt. 

Uken før han forlot jenta si for å tjenestegjøre, knelte han foran henne og spurte sin kjære: "Vil du gifte deg med meg?" Hun tørket en tåre, sa ja, og de ble forlovet. De ble enige om at da han kom tilbake i ett år, ville de gifte seg. De var overlykkelige.

Men tragedien rammet dem. Noen dager etter at han hadde dratt, ble jenta utsatt for en forferdelig bilulykke. Det var en front mot front  kollisjon.

Da hun våknet opp på sykehuset, så hun faren og moren gråt. Moren var helt oppløst i tårer, og klarte ikke fange hennes blikk. Umiddelbart, visste hun at noe var forferdelig galt.

Hun fant senere ut at hun led en lei hjerneskade. Den delen av hjernen hennes som styrte hennes ansiktsmusklene ble skadet. Hennes engang vakre ansikt var nå vansiret. Hun gråt da hun så seg selv i speilet. "I går var jeg vakker. I dag er jeg monster. "Kroppen hennes ble også dekket med så mange stygge sår. Hun følte livet hennes var slutt. 

Akkurat der og da, bestemte hun seg for å løslate forloveden fra løfte deres. Hun visste at han ville ikke ha henne lenger. Hun ville glemme ham og aldri se ham igjen. Gi han friheten til å finne andre,

I ett år skrev soldaten brev til henne. Mange brev. men fikk aldri et svar. Han ringte henne mange ganger, men hun ville ikke ta i mot samtaler fra ham.

Ett år etter kom moren hennes inn på rommet og annonserte, "Han er tilbake fra krigen."

Jenta ropte "Nei! Vennligst ikke fortell ham om meg. Ikke fortell ham jeg er her! "

Moren sa: «Han skal gifte seg", og ga henne en bryllup invitasjon.

Jentas hjerte sank. Hun visste at hun fortsatt elsket ham, men hun måtte glemme ham nå.

Med stor sorg, åpnet hun bryllupet invitasjonen.

Og så hun så navnet hennes på den!

Forvirret, spurte hun: "Hva er dette?"

Det var da den unge mannen kom inn på rommet hennes med en bukett blomster. Han knelte ved siden av henne og spurte: "Vil du gifte deg med meg?"

Jenta dekket ansiktet med hendene og sa: "Jeg er stygg!"

Så sa mannen, "Uten din tillatelse, har din mor sendte meg bilder av deg hele tiden. Da jeg så bildene, innså jeg at ingenting har endret seg. Du er fortsatt den personen jeg ble forelsket. Du er fortsatt like vakker som alltid. Fordi jeg elsker deg! "

Ekte kjærlighet kaller jeg dette.

Ha en flott dag alle sammen