Redd for å slette noe som helst på harddisken

Jeg tenker på så mye, som TJ sier så ofte til meg,

Kjære Sylvia, så mye som den harddisken din rommer så renner det vel snart over. Vil du ikke slette noe? Jeg pleier å le og si, neida, jeg har plass til sååå mye til, og jeg er redd for å ikke få med meg alt, 

Så vitebegjær som jeg er.

 

Dette sa han her om dagen igjen, 

da vi enda en gang diskuterte våre tro.

Vi har forskjellige tro vi to, skjønner dere, men respekterer hverandres syn for det.

Heldigvis. Ikke prøver han å presse på meg hans syn, 

og ikke prøver jeg med min.

Hver gang vi har våre diskusjoner om vår tro, spør han alltid.

Hvordan kan du vite det du sier? Det er ingen bevis, det er så mye elendighet, osv osv

Jeg pleier å bruke den at du kan ikke se en tanke heller, ei heller kan du se luften, men du føler den. Eller ser hva den gjør.

Her om dagen så fortalte jeg en lignelse, om en mann som ropte etter tegn fra Gud

Den kommer her.

"Kjære Gud, hvis du finns, snakk til meg er du snill, "

I det fjerne sang en nattergal, men mannen lyttet ikke etter

"Kjære Gud, hvis du finns, snakk til meg er du snill."

I det fjerne rullet tordenen over himmelen og et lyn viste seg

Mannen verken hørte eller så det.

"Kjøre Gud, hvis du finns, la meg se deg, ropte han mens han virret med hodet"

En stjerne blikket klart fra himmelen, men mannen merket det ikke

"Kjære Gud, hvis du finns, Vis meg et mirakel!"

Et liv ble født, men mannen så det ikke.

Mannen ropte ut i fortvilelse, "Kjære Gud Ta på meg, la meg føle ditt nærvær."

Hvorpå Gud strakk seg ned og rørte ved mannens skulder. Han følte det ikke

Men i stedet børstet mannen bort en sommerfugl som hadde landet der, og gikk videre.

Etter jeg hadde fortalt lignelsen, smilte TJ og strøk meg ømt over håret.

Ok Sylvia, sa han, Du fikk siste ordet i dag også.

Jeg rett og slett elsker våre diskusjoner, Om de er om dette temaet, eller noe annet.

Ønsker dere alle sammen en riktig flott dag.

Med eller uten diskusjoner.