Halloween

HALLOWEEN

Halloween - spøkelsenes aften - inntreffer den 31. oktober.

Tradisjonen forbindes vanligvis med USA,

men opprinnelig kommer den fra Irland.I en periode ble Halloween feiret kvelden før Allehelgensdag,

men i senere tid feires Halloween alltid den 31. oktober.

Opprinnelsen

Det Keltiske folket, som levde på de Britiske øyer og

i Nord-Frankrike for mer enn 2000 år siden,

markerte overgangen til et nytt år den 1. november. 

Kelterne mente at det gamle året døde

om kvelden den siste dagen i oktober,

og det nye året ble født om morgenen dagen etter.

Opprinnelig var det en høsttakkefest,

Samhain, hvor solguden ble hyllet for

å ha gitt folket den grøde

de skulle leve av gjennom en lang vinter. 

Samtidig ble dødsgudene hyllet i forbindelse

med det gamle årets bortgang.
Alle slags onde ånder og spøkelser var selvfølgelig

tilstede hele året og over alt,

men i forbindelse med årsskiftet samlet de

seg og ble farligere enn ellers. 

De måtte frem fra sine skjulesteder for å bli med inn

i det nye året,

ellers risikerte de å forsvinne med det gamle.

Med kristendommen ble det innført en

All Saints Day (Allehelgensdag) i mai,

men i det 9. århundre ble dagen flyttet

til den 1. november.

Et annet navn for dagen var

All Hallows’ Even,

som senere ble forkortet til Halloween.

All Saints Day ble en fest

for den kristne død,

men folk ventet fremdeles at spøkelser,

hekser og annet uhyggelig skulle

dukke opp den 31. oktober.

Hekser og spøkelser er de mest

sentrale skikkelsene

i forbindelse med Halloween,

men ellers kan alle slags uhyggelige

skapninger dukke opp.

Mannen med gresskarlykten

Historien om Jack o'Lantern har sin opprinnelse

i en gammel Irsk myte:

Jack var smed, og møtte en gang djevelen på en pub. 

Jack drakk for mye - som han ofte gjorde - 

og han var nær på å havne i den ondes klør. 

Da Jack tilbød sin sjel for å få en siste drink, forvandlet

djevelen seg til en mynt til å betale drinken med. 

Jack tok mynten, men stakk den raskt ned i pengepungen sin. 

Der hadde han også et sølvkors liggende,

og dermed kunne djevelen ikke forvandle seg igjen. 

Jack nektet å slippe ham ut før djevelen

hadde gått med på å vente et helt år

før han innkrevet betalingen for drinken.

Et år senere var djevelen der igjen og krevet Jacks sjel.- Javel, sa Jack, men først vil jeg at du gir meg et eple fra treet der.
- Det gjør vel ingenting, tenkte djevelen,

og hoppet opp på Jacks skuldre for å nå eplet.
Samtidig tok smeden opp kniven og skar et kors i barken på treet. 

Dermed ble djevelen svevende i luften,

 

og Jack forlangte at djevelen aldri mer skulle kreve hans sjel. 

Djevelen så ingen annen utvei enn å gi ham det løftet.

Da Jack med tiden døde kom han ikke inn i himmelen

på grunn av sitt tvilsomme liv. 

Også i helvetet ble han avvist -

djevelen hadde jo lovet aldri å ta Jacks sjel.

 Gå tilbake dit du kom fra, sa djevelen.
Det var mørkt, kald og blåsende,

så Jack ba om å få en lykt for å lyse opp veien.  

Da tok djevelen et stykke kull fra

helvetets evig brennende ild og kastet det mot Jack. 

For å hindre at ilden ble blåst ut av vinden,

la Jack kullstykket i en hul kålrot.

Siden den gang  er Jack dømt til  å vandre i mørket

som et symbol på alle fortapte sjeler

- Jack of the Lantern. 

I nattemørket på årets siste dag kan han sees -

hans lykt blafrer i vinden mens han forgjeves leter etter et hjem . . . .

Jack of the Lantern (Jack o’Lantern) er nevnt i et skrift fra 1750,

men da handlet det om en vekter med lykt.

Under den store sultkatastrofen

i Irland 1854 - 1860,

emigrerte 700 000 irlendere til USA. 

De tok med seg tradisjonene med

Halloween og Jack o’Lantern. 

I USA var ikke kålrot vanlig -

derfor ble gresskar tatt i bruk i stedet.

Halloween-maskeradene

Helt fra de tidligste tider har folk båret masker

når ulykker og annen styggedom har truet,

de mente at demonene som stod bak ulykkene

ble skremt av maskene.

Også etter at Halloween hadde overtatt

for Samhain følte folk seg utrygge om høsten. 

Det ble kaldt og mørkt, 

men grøden var i hus,

og husene var trygge og varme.

Folk trodde at i Halloween-natten steg alle

usalige sjeler opp av gravene

for å søke seg til varmen i sine tidligere hjem. 

I redsel for å bli hjemsøkt bar folk som gikk ut

etter mørkets frembrudd masker

for ikke å bli gjenkjent, og de plasserte mat og gaver

foran dørene for å blidgjøre spøkelsene. 

Man begynte også å skjære ut ansikter

i kålrøtter og sette lys i dem,

de skulle forestille fordømte og farlige

ånder og skremme spøkelsene på flukt.

I lange tider har barn kledd seg ut som spøkelser,

hekser, gnomer o.l. for å skremme naboene.

Allerede kelterne innførte tradisjonen

med å spille naboene forskjellige puss,

som eksempelvis å løfte porten av

hengslene eller å velte uthuset.

Den nåværende tradisjonen med "Trick or Treat"

kom først for ca. 40 år siden. 

Det ble da vanlig at folk som ikke ga

godterier og gaver til "spøkelsene"

ble utsatt for forskjellige typer for "hevn".  

Etterhvert har "hevnen"

stort sett forsvunnet -

resultatet for "spøkelsene" er nå i alminnelighet

en stor samling godterier . . . .

Kelterne innførte også tradisjonen

med å ta opp epler med

munnen fra en tønne med vann. 

Dette var en hyllest til den romerske

gudinnen for innhøstingen,

Pomona, og skulle gi et godt år.

Forløperen for Halloween er opprinnelig en

eldgammel, hedensk skikk.

Den keltiske festivalen Samhain i England

og Irland ble feiret 31. oktober,

som var nyttår i både keltisk

og angelsaksisk tradisjon.

Det var regnet som en farlig natt,

og man brant store bål på bakketoppene

for å skremme bort onde ånder.

Datoen falt også sammen med dagen

gjeterne vendte tilbake fra beite,

og lover og eiendomsfeste ble fornyet.

De dødes sjeler var antatt å besøke

sine tidligere hjem på denne dagen,

og man gjorde seg etter hvert bruk av nifse symboler –

spøkelser, hekser, svarte katter og alle slags demoner.

Folk kledte seg slik de antok

overnaturlige vesener så ut, for å lure dem bort.

Det var nå man skulle blidgjøre

de overnaturlige kreftene som styrte naturen.

I tillegg var denne kvelden ansett som den beste tiden

for å spå om ekteskap, lykke, helse og død.

Også i Norge var det knyttet forestillinger

om overnaturlige hendelser natt til 1. november.

Hvis man husket drømmene man hadde

 hatt denne natten, ville de gå i oppfyllelse.

 Kirken forsøkte å stoppe de hedenske tradisjonene,

og innførte allehelgensdag

1. november som en minnedag for de kristne helgenene.

Flere av de hedenske skikkene overlevde kristningen

og levde videre som folkelig fest.

Det var immigrantene, særlig de irske, som introduserte

Halloween-feiringen for nordamerikanerne

på slutten av 1800-tallet.

Da var den som oftest anført av gutter og unge menn,

og etter hvert ble Halloween brukt som

en anledning for fattigfolk til å tigge.

Ikke sjelden oppstod det hærverk i kjølvannet av feiringen.

Myndighetene måtte gripe inn og organisere feiringen,

og med tiden fikk Halloween den form vi kjenner –

 med sine opptog av barn, iført nifse forkledninger og

”dødningehoder” av utskårne gresskar med lys inni.

Tigging på dørene, ”trick-or-treat”

(som gjerne kan oversettes med ”knep eller knask”) er vanlig.

I denne formen blir Halloween først og fremst forbundet

med amerikansk barnekultur.

Skikkens symboler (som fargene svart og oransje,

gresskar og skjeletter)

og markedsføringen av dem har gitt

skikken stor gjennomslagskraft,

også her i Norge, hvor den har blitt svært populær de siste årene.

Halloween er altså kvelden før

allehelgensdag 1. november,

og denne dagen har tradisjoner her i landet.

Den ble kalt helgemesse eller aldermesse

og var merket av på primstaven som minnedag

for de helgener som ikke hadde fått sin egen dag.

Den feires på forskjellige datoer:

I den romersk-katolske kirke blir

dagen vanligvis feiret 1. november,

og datoen ble fastsatt av

pave Gregor IV på 800-tallet.

Tidligere ble allehelgensdag feiret 13. mai,

og i den gresk-ortodokse kirke feires dagen

første søndag etter pinse.

I Norge, både i statskirken og i

Den katolske kirke, er allehelgensdag

lagt til første søndag

i november som en festdag til minne om de døde –

for den katolske kirke til minne om helgener og martyrer.

Tradisjonelt var dagen ansett som

en halv helligdag og en viktig merkedag for været –

man kunne gjerne vente ”helgemesseflom”,

og regn på dagen ville vare i sju uker.

En opprinnelig katolsk skikk som fortsatt praktiseres i Norge,

er å stelle gravene til sine kjære og sette ut lys denne dagen.

Alle sjelers dag den 2. november

er mindre kjent i Norge,

som minnedag falt den bort etter reformasjonen.

I den katolske kirke er alle sjelers dag en messedag

som inngikk i kirkeåret ca. år 1000.

Den ble holdt for de døde som

ikke hadde fått lest sjelemesse over seg

og derfor fortsatt befant seg i skjærsilden.

Feiringen hadde en viss

utbredelse i folketradisjonen.

Den var noen steder avmerket på primstaven

i form av en menneskefigur.

Det het seg at man burde vokte seg vel for

å arbeide denne dagen, det var forbundet med uhell.

Videre skulle man ikke smelle i dørene,

for da ville en sjel kunne komme i klemme.

Overtroen var også forbundet med

straff fra sjelene i skjærsilden,

som kunne vise seg på jorden og hjemsøke

dem som hadde gjort dem urett mens de levde.

Datoen var innarbeidet i de fleste

kirkesamfunn på slutten av 1400-tallet,

og valgt for å følge allehelgensdag.

Etter å ha feiret alle medlemmene

av kirken som var i himmelen,

skulle man dagen etter feire minnet

om sjelene som ble antatt

å befinne seg i skjærsilden.

Å minnes de døde er dermed felles

for de forskjellige minnedagene

og festene som holdes i overgangen

mellom oktober og november

Er du en søppelbil?

Søppelbiler 

En dag hoppet jeg i en drosje og vi startet vår kjøretur til storbyen.

Vi kjørte i riktig kjørefelt da plutselig en svart bil

liksom hoppet ut av fra feltet like ved siden av oss.

Drosjesjåføren "heiv" seg på bremsene, bilen skrenset

og heldigvis bommet vi den andre bilen ved bare noen cm!

Føreren av den andre bilen virret hodet rundt, hyttet med knyttneven og hylte sint etter oss.

Drosjesjåføren bare smilte og vinket til ham.

Og jeg mener, Han var vennligheten selv.

Så jeg spurte: "Hvorfor i himmelens navn gjør du bare det? Denne fyren der, ødela nesten bilen din og sendte oss nesten som grønnsaker til sykehuset! "

Det er nå min drosjesjåfør lærte meg hva jeg nå kaller,

"Lær fra en søppelbil." teorien.

Han forklarte at mange mennesker er som søppelbiler.

De kjører rundt full av søppel, full av frustrasjon,

full av sinne, og full av skuffelse.

Ettersom søppelbilene fylles, trenger de et sted å dumpe det og

noen ganger kommer de til å dumpe det på deg.

Ikke ta det personlig. Bare smil, følg med på en bølge, ønsk dem

vel, og gå videre. Ikke ta opp søppelet og spre det til andre mennesker

Verken på jobb, hjemme eller på gata.

Så, er du en drosjesjåfør, eller en søppelbil?

Poenget er at vellykkede mennesker ikke lar

søppelbiler ta over dagen deres.

Livet er for kort til å våkne opp om morgenen med angrer, så

"Elske mennesker som behandler deg rett.

Be for de som ikke gjør det. "

 Ukjent

Ha en flott dag alle sammen

Vi er bare mennesker

Vi mennesker feiler så lenge vi vil noe.

Lukk øynene og se med hjertet i stedet.

Å feile betyr ikke at du er en fiasko;

Det betyr at du ikke har lykkes riktig ennå.

Lukk ørene, og stol på hjertet ditt.

Å feile betyr ikke at du bør gi opp.

Det betyr at du må prøve hardere.

Glem hodet ditt, og tenk med hjertet

Å feile betyr ikke at du ikke har oppnådd noe,

Det betyr at du har lært noe.

Hjertet ditt vil se det dine øyner ikke kunne se

Å feile betyr ikke at du er dårlig.

Det betyr at du ikke er perfekt.

Hjertet ditt vil høre alle stemmene som var forvirret

Å feile betyr ikke at du har vært en tosk.

Det betyr at du tror en masse godt om andre.

Hjertet har svarene når dine tanker kommer til kort

Å feile betyr ikke at du har blitt vanæret.

Det betyr at du var villig til å prøve.

Husk på hjertet ditt, fordi det er nøkkelen til kjærlighet

Å feile betyr ikke at du ikke har det.

Det betyr at du må gjøre noe på en annen måte.

Kjærligheten er nøkkelen til din sjel.

Å feile betyr ikke at du har kastet bort tiden din,

Det betyr at du har en grunn til å starte på nytt.

Husk å leve nå, det er eneste sjansen du får.

Sjela må tenkes på for det er byggesteinen i livet ditt.
Vi mennesker feiler så lenge vi lever.

Ha en flott dag alle sammen.

Kanskje jeg klarer det en dag.

Jeg trenger litt hjelp til å se realitetene som er foran meg

Jeg vet det er forferdelig irriterende når en bil haster i trafikken og har noen forferdelige forbikjøringer som en kronidiot. 
Hva med den bilen som tok parkeringsplassen min idet jeg holdt på å bakke inn selv? Ei irriterende kjerring som ikke tenkte på andre enn seg selv?
Jeg må snu tankegangen her. Dette blir litt feil.

Jeg må i stedet tenke på det er ei mamma som er alene om ansvaret for sine barn, og har hastverk så hun skal kunne rekke å handle før hun henter det ene barnet sitt i barnehagen, og rekke heim før det andre kommer fra skolen.

Hun må haste heim igjen etter handlingen og hjelpe til med lekser til sitt andre barn, lage middag, ta oppvasken selv, og kose seg med barna før dagen blir til kveld. Kanskje også kjøre til trening eller annet aktivitet.

Hun må gjøre alt selv.

Jeg må også tenke litt annerledes over de som er så inn i granskogen tatoverte over hele kroppen, og oppfører seg som om de ikke tenker på mer enn dagen i dag, og oppfører seg som de er de eneste på kloden. De jeg mener er dem som virker som de ikke bryr seg om samfunnet, men bare durer frem som om det var kun dem som eide dagen i dag.

Jeg trenger å tenke annerledes. Jeg må se lenger enn at de sluttet skolen, fordi de mente det var så kjipt å gå der. De ville sove lenger om morgenen og feste hele natta samtidig som de bryter seg selv ned og blåser i alle regler og normer i samfunnet.
Og at den tatooeringen ikke betyr noe om dem som menneske.

Jeg vil også prøve å tenke litt annerledes over de som sitter og tigger rundt om i landet.

Jeg åpner alltid pengeboka så mye jeg kan for dem, hver eneste gang jeg treffer på dem, at pengeboka tilslutt er tom når dagen er over.

Jeg har gitt dem mat, og kjøpt kaffekoppen så de hver dag kan få nytrukket kaffe. Men det hjelper dem ikke videre.

Jeg burde i stedet tilbud å kunne hjelpe dem til å komme ut av dypet.

Hjelp trenger jeg også til å ikke dømme andre.

Jeg prøver hver eneste dag å ha øynene åpne og se mennesket, men må innrømme at jeg ikke er slik at jeg klarer fullstendig å overse alle feil og mangler. 
Og da snakker jeg spesielt om min egne.

Jeg hører mange tror at jeg selv tror jeg er så feilfri. De skulle bare visst hvor lite feilfri jeg selv tror jeg er. At hver eneste gang jeg får den beskyldningen, blir jeg slått i bakken og finner enda flere feil ved meg selv. Jeg har en haug, og jeg vet om dem alle. Tro meg. Jeg kjenner meg selv nå.

Det gjør vondt å bli dyttet på enda flere feil.
Og det tar lang tid å overbevise meg selv at jeg fremdeles kan finne noe positivt i denne dagen i dag.

Jeg skulle ønske at mennesker kunne være snille i stedet for å kritiser og dømme.

Jeg håper jeg klarer å lære meg den dyden.

En dag.

Kanskje jeg klarer det en dag. 
Jeg håper det.

For hvem er jeg til å dømme?

Ingen.

Ha en flott dag alle sammen.

Vær snill mot uvennlige mennesker - de trenger det mest.

Vi har alle lært hvor viktig det er å være snille mot andre.

Det heter at det vi gir til livet, får vi en dag i retur. Er det sant?

Gjør vi dette fordi vi mener det er det riktige?

Er det fordi vi virkelig føler for å gjøre det?

Eller har vi bare fordi vi forventer at andre skal være snille mot oss vi gjør det?

Det kan være tider vi er skuffet når vi ikke får godhet tilbake.

At vi føler vi stanger hodet i veggen, liksom.

Hva betyr det å være snill og hvorfor er det så viktig?

Å være snill kan få oss til å føle bra, og kan være en av grunnene til at vi gjør det.

Det ligger i vår natur, heter det. Eller gjør det?

Er det noe vi har blitt lært til da vi var ganske små, eller er det noe som ligger latent i oss?

Det finns faktisk de mennesker som ikke klarer å være snill mot andre.

De ser kun sin egen nesetipp og vil at alle skal være snille mot dem, uten at de gir noe godhet i retur hvis ikke det gagner dem i det hele tatt.

De vil en skal snakke dem etter munnen, og bare nikke og si og gjøre det de vil du skal. De takler ikke at du en dag ikke er så blid og medgjørelig som de vil du alltid skal være mot dem.

Er det å være snill, eller er det å være et narr ved å tie og være ettergivende?

Uansett. Jeg tror på at livet blir bedre for alle hvis en er snill med alle, og er seg selv på godt og vondt.

Mange ganger kan det være "ting" som kommer i veien for vår godhet, og vi finner det vanskelig å vise medfølelse, spesielt til mennesker som ikke vil deg vel.

Hvorfor skulle vi ønske å investere tid og energi i noen som kanskje ikke gjengjelder godhet, kan noen tenke. Og tro meg jeg vet noen tenker slik.

En årsak til å ville vise snillhet og medfølelse til slike mennesker, kan være at når vi viser godhet mot andre, kan det skje at godheten fra et slikt menneske kan komme tilbake og lyse vår dag i dag.

Hvorfor ellers? Er det noe slikt som å være for snill? Godhet kan være den beste medisin. Det kan løfte oss, selv om vi ikke visste det da vi prøvde å være snille.

Noen mennesker er snille av natur. Sånn er det bare.

Vær snill mot uvennlige mennesker - de trenger det mest. Het det. Og dette tror jeg på.

Jeg kom til å tenke på det "verset" om barneoppdragelse.

Egentlig føler jeg det er om livet generelt.

Barn lærer av hvordan de blir behandlet

Hvis et barn lever med kritikk,
Lærer det å fordømme.
Hvis et barn lever med fiendskap,
Lærer det å slåss.
Hvis et barn lever med hån,
Lærer det å være sjenert.
Hvis et barn lever med skam,
Lærer det å føle seg skyldig.
Hvis et barn lever med toleranse,
Lærer det å være tålmodig.
Hvis et barn lever med oppmuntring,
Lærer det tillit.
Hvis et barn lever med lovord,
Lærer det å sette pris på livet.
Hvis et barn lever med ærlighet,
Lærer det rettferdighet.
Hvis et barn lever med trygghet,
Lærer det å ha tro på mennesker.
Hvis et barn lever med anerkjennelse,
Lærer det å like seg selv.
Hvis et barn lever med bifall og vennskap,
Lærer det å finne kjærlighet i verden.
Forfatter ukjent

Ha en flott dag alle sammen.