Hvordan vet jeg at min ungdom er oppbrukt?

Hvordan vet jeg at min ungdom er oppbrukt? 

Alderdommen er gyllen, har jeg hørt blitt fortalt,
Men noen ganger lurer jeg på, er det ikke katastrofalt?      
Jeg går til butikken og plystrer glad og fornøyd.     
Jeg står opp hver morgen og børster støvet av mitt vett,
Jeg er da ung fremdeles jeg. Ikke sant?

Plukker opp avisen og leser Fantomet

og løser Sudokuen for å holde celle ved like
Dersom navnet mitt ikke mangler på posten, vet jeg at jeg fremdeles lever

Så jeg spiser frokost og begynner mine morgen ritualer, og strever.
Strekker meg og kjenner min kropp sier jeg lever,
Selv om jeg er nok mer glemsom enn jeg liker og vedkjenner,
Det er litt ullent og rart til tider i hodet mitt;

Jeg har en muskelsykdom,
Som mot mine protester har jeg dessverre resignert.
Jeg kan fremdeles administrere mine progressive briller,
Men, å som jeg savner min gamle kropp.

Den kroppen som kunne gå og føle,

som kunne vri seg og krype og ja, rulle seg ned bakkene av glede
På bunnen av trappen, var min fot og ikke min kropp

Og ride ranke var en selvfølgelighet,

og ikke jeg beklager, kom hjelp meg, kryp du opp.
 

Det er tider når det er mørkt   

Vennligst husk at jeg elsker deg,
Og jeg skulle ønske at jeg hadde alle mine her;

Aldri vil jeg noensinne si nei til mine barnebarn,

Jeg er tross alt en bestemor, med et fang så stort.

Den skal og vil alltid romme plass til dem alle sammen.

De skal huske meg med glede og smil.

Jeg vil være et glad minne.

Nå står jeg her ved siden av postkassen,
Med ansiktet mitt så rødt, og varmt
I stedet for å sende noen brevet mitt, jeg skulle poste
Har jeg antagelig åpnet det i stedet!

Det ville da være tiden å se om jeg er gammel,

og ta en tur i speilet, men jeg ser bare ei gammel dame.

En dame som aldri i verden kan være meg, for i mitt hjerte er jeg fremdeles

Ei ung tuppa, selv om jeg bor i en gammel dames kropp.

Ha en flott dag alle sammen.