Hagen vår blomstrer med de vakreste farger.

Jeg sitter i en gyngestol.
og titter glad ut av vinduet,
ser på barna som leker, husker våre egen.
Tenker tilbake til tiden med brødbaking for smørbrød,

bandasjer på flådde knær og albuer,
synger vuggesanger, dynene pakket så godt om dem

Helt til haka.

Hvis jeg lytter nøye etter, kan jeg fortsatt høre
lyden av små tassende føtter stille over gulvet,
latter som en ekko gjennom hele huset.
Løfter opp hånden for å føle mitt våte
kinn der tårer har falt.


Skal vi ta høsten sammen, min elskede
gå gjennom de falne løv
og stirre på de vakre, gylne fargetoner,
mens vi venter på våren der framme?
Vi går litt tregere i stegene nå,
våre rask gange er borte for alltid ,
vi må innse det, og nyte høsten og vinteren som kommer.

 

Skal vi ta høsten sammen, min elskede
og snakke om våre tidligere sommere?
Vår kald årstiden synes å ha begynt.
usagt vet vi det kan ikke vare evig.

Sette oss sammen i hver vår gyngestol

Og titte glad og fornøyd ut gjennom vinduet.

Vi ser nå barnebarna våre, og i dem også vår egne

Det er deres tur nå med våren, mens vi har høsten min kjære

Og det er ok. For en vakker hage har vi to bygget.

Og hadde jeg igjen kunne velge min hage som livet,

Ville du være blomsten jeg ville ha i den. 

For se.... Hagen vår blomstrer med de vakreste farger.

Takk min blomsterbukett. Dere er unike

Stolt av hver og en av dere.

LOVE YOU