Baksnakkelse

Merkelig hvordan hjernen fungerer.

I dag har hodet mitt vært fylt av baksnakkelsen jeg vet foregår. 

Hver eneste dag prøver jeg å se etter noe positivt, men ved baksnakkelse finner jeg ikke noe. 
Jeg har prøvd. Prøvd å si at de tenker iallefall på meg når de bruker tiden sin på å snakke om meg.

Vel, ikke alltid like lett å si det er positivt. 

Jeg prøver hver eneste dag i livet å få kroppen til å fungere. Jeg prøver å røre meg, prøver å trimme osv osv. Det jeg hører er at klarer hun virkelig det?? Hun som sier selv hun er sååå syk?? 

Jeg vet hvordan jeg er etter trimmen. Hvor mye jeg kryper langs gulvet, Noe de som baksnakker meg ikke ser. 

Jeg vet hvordan ryggen min river meg i filler, men viser et smilende ansikt utad. For hvordor skal jeg la smerten ta over livet mitt. Jeg vil ha kontrollen. Så jeg velger å smile.

Det er det som er feil i andres øyner. Jeg smiler, ergo har jeg det ikke vondt. Jeg smiker meg og viser meg ute bladt mennesker, Ergo jeg er frisk. Jeg prøver å sykle, golfe, besøke venner eller være på trimmen. 

ERGO igjen. jeg MÅ være frisk. 

I så mange år har jeg prøvd å ikke la det gå inn på meg det disse uvitende menneskene gjør med meg. De gjør seg til doms over mine sykdommer !

Og joda, det går inn på meg. Men skal jeg slutte å leve for noen idioter snakker vondt om meg? Skal jeg gjemme meg bak lukkede dører når jeg har en dag jeg klarer å gjøre noe annet?. 

Skal jeg la livet forsvinne for andre sier jeg må gjemme meg?

Jaja. 
Har bare en slik dag jeg rett og slett har vondt av de som baksnakker meg, og tårene renner nedover kinnet mitt. Jeg prøver å riste på hodet og si, 

Hev deg over det, Men i dag er det ikke så enkelt av en eller annen grunn. 

Uansett. Ha en flott dag alle sammen. 

Nyt livet så lenge vi har det. Og utnytt det til det fulle.