Værtegn

I dag ble jeg inspirert til å lete etter gode gamle værtegn på nettet. Dette er hva jeg fant.
God lesing og tolking


Værtegn

Værtegn er egentlig forbeholdt folkeminnevitenskapen, men noen gamle værtegn har noe for seg.
Beskrivelse

Observasjoner av skyhimmelen og kjennskap til naturen har dannet ordtak og regler som har gått i arv. Folkeminnegranskerne har samlet inn og tatt vare på de folkelige værtegnene i Norge. 

Noen av disse har stor utbredelse og har samme betydning over hele landet, andre er bare kjent lokalt. Terrenget, fjell, daler og fjorder, gir grunnlag for lokal tilpassing.

De fleste, for eksempel at det er en sammenheng mellom mengden av rognebær om høsten og snømengden kommende vinter, har ikke noe for seg. 

Noen av de gamle værtegnene tar utgangspunkt i været selv og det vi kan observere ved å studere for eksempel skyhimmelen, vindforholdene, lysbrytning, nedbør og fuktighet.

Været slik det er nå kan ofte fortelle oss hvordan det kommer til å bli de nærmeste timene, kanskje kommende døgn. 

Slike observasjoner kan si noe om de fysiske prosessene som foregår i atmosfæren. I slike tilfeller får de gamle værtegnene støtte fra moderne meteorologi. 

Eksempler

Noen av de værtegnene som har et innhold som lar seg forklare meteorologisk og som har en "fysisk" mening: 

I dag om du om sola ser en stor ring. I morgen du av sola ser ingenting.
 

Ring rundt sola betyr væromslag og nedbør.

 
Går sola ned i sekk, så er den neste dag vekk.

 
Når sola går ned i sekk, står ho opp i en bekk.

 
Når sola skinner på vestansky, blir det regn før kvelden.

 
Ring rundt månen varsler om værskifte, snø eller annen nedbør.

 
Østa glette gir våt hette. Vesta klare vil lenge vare.

 
Aftenrøde gjør en god natt. Men morgenrøde drypper i hatt.

 
Regnbue om kvelden varsler godvær.

 
Bue om aften en vandrer vil glede. Bue om morgen gir varsel om væde.

 

Regnbogan varsla skurevær.

 
Regnbuer bebuder regn av og til, såkalt "småvær".

 
Tordenvær gir væromslag.

 
Stor flo spådde styggevær, stor fjære godvær.

 
Nedbøren vil øke mens sjøen flør, særlig i vestlig og nordvestlig vær.

 
Vinden ga seg når sjøen falt.

 
Østavind om vinteren bringer snø.

 
Voksende skyer gir gjerne regn; minker de, kan en vente tørrvær.

 
Skyer på himmelen en lummer sommerdag gir en byge før kvelden.

 
"Værbåten" varslet vind i den retningen båten pekte.

 
Brånet skodda, fikk en høyvær.

 
Når skodda la seg i dalbunnen, ble det en god dag.

 
Trekker tåka til sjøs, blir det godt vær. Trekker den innover landet - regn og uvær.

 
Naar Tustra faar skjegg og Hesten faar man, Da bør hver sjømand at skynde paa land.

 
Når Oksen tek på seg sin hatt, Blæs det innyver den heile natt.

 
Sydnåvind og vestavind kjem mæ størtevatn, noråvind mø køle, auståvind mæ tørrvær, sø-austvind mæ silregn.

 
Østlig drott varslet fint oppholdsvær, vind fra sørvest overskyet vær med regnbyger.

 
Svalene flyr høyt mot godvær, men lavt når det blir dårlig vær.

 
Tar kyrne (sauene, geitene) vegen mot fjellet, blir det godt vær. Men søker de mot heimemarka, blir det ruskevær

 
Holder myggen seg nede ved bakken, er det tegn på regn.

Morrasur kjerring, gir frydefull kveld.

. Når sauene trekker ned fra fjellet, blir det uvær.

. Når svalene flyr lavt, blir det regn

. En edderkopp sløser ikke med energien sin, og spinner
bare når det er fint vær i vente.

. Er det sorte skogsnegler ute om kvelden,blir det en fuktig
natt med dugg eller regn

. Er det fluer klistret opp til kledningen, betyr det også regn.

. Gjemmer innsektene seg under blader om kvelden,
er det ett dårlig tegn.

. Er innsektene derimot livlige og sitter åpent, blir det govær.

. Når solen går ned i en sekk, er den neste dag vekk.

. I dag om solen du ser en stor ring, i morgen du av solen
ser ingenting.

. Morgen rød gir aften blød,aften rød gir morgen sød.

. Bue om aften en vandrer vil glede, men bue om morgenen,
gir varsel om vrede.

. Hvis vinden med solen dreier, blir været bedre enn det pleier,hvis vinden mot solen går, ustadig vær vi får.

. Vestavind bringer vand i sin hånd, vind fra vest passer
folk flest best.

. Bue om aften en vandrer vil glede, men bue om morgenen
gir varsel om vrede.

. Ask før eik gir steik, eik før ask gir plask.

. Mye rognebær gir en hard vinter.

. En vindig Mars og en regnfull April, gir en vakker Mai

. Regnfull Oktober gir stormfull Desember,

. Stormfull Oktober, gjør Januar mild.

. Dersom vinden kommer fra Nordøst på Mortenmesse
11. Desember, blir det en kald vinter.

Værtegn etter måned Januar t.o.m. Juni:

 

En båt på blikkstille sjø…! Betyr det noe?
• Når vannet kruser seg, blir det regn!
• Var sjøen grønn var det godvær i vente!
• Stor flo spådde styggvær, stor fjære godvær.
• Morild i sjøen spår sønnavind.

 
I gamle dager så de på forandringer i naturen, hva dyra gjorde osv for å se hva vær vi hadde i vente! Stemmer disse værtegnene?
Følg med selv, noter og se!
• Ring rundt månen varsler værskifte, snø eller annen nedbør!
• Østa Glette gir våt hette
• Vesta klare skal lenge vare
• Aften rød gir morgen søt
• Morgen søt gir aften bløt
• Eik før Ask gir plask
• Ask før Eik gir steik



Januar:

• En klar Nyttårsdag spådde et godt år, regn eller snø – uår!

• Blåser der Nyttårsdag, blir det vind hele året.

• Mye godvær i januar og februar gir kald vår og dårlig sommer

 

3. januar:
• Denne dagen bestemmer været for hele året. Er det omskiftelig vær, blir det svært variabelt året gjennom. Er det stadig, enten klart oppholdsvær eller regn/snø, vil året bli regelmessig og godt.

6. januar:
• Trettendagsværet vil vare i tretten uker.

25. januar (Pålsmesse) .
• En klar varsler gode årstider

Februar:

2. februar: Kyndelsmesse
• Hvis sola skinte såpass denne dagen at det dryppet av taket, ble det tidlig vår og et godt år.

• Er det solskinn så lenge at en kan sale en hest 3 ganger, betyr det et godt år.

• Dagen varslet for hele året. Derfor var det beste merket at døgnet hadde værskifte, noe sol og noe regn.

3. februar: St. Blasius, Blåmess
• Blåste det denne dagen, blåste det hele året, eller utover våren.

• Var det fint vær, skulle det vare.

22. februar: Peters Stol, Per Varmestein

 

• Første vårdag!

• Godt vær Peder Stol varsler godt år!

• Været denne dagen vil vare fire uker!

24. februar: Matthismesse, Lauparmesse.
(Ved skuddår er det 25. februar.)

• Mattis bryter hull på is!

• Er det kaldt denne dagen, vil man få mildvær og omvend.

Mars:

9. mars: (De 40 riddere)

• Slik været er da, blir det i 40 dager.

• Fint og mildt vær denne dagen varsler tidlig vår.

• Snødde det da skulle det snø mye fremover våren. Regnet det, kunne en vente regn hele sommeren.

12. mars: (Gregorius, Gregormesse)

• Været på Gregorsdagen gjentar seg i 40 dager etter.

• Regn denne dagen gir regn i syv uker.

 

• Klart vær, godt år.

16. mars: (Gudmund)

• Snø Gudmundsdagen varsler god kornhøst.

17. mars: (Gjertrud)

• Om denne dagen sies det at storm og uvær er vanlig.

21. mars: Vårgjevndøgn, Bendictus)

• Slik været er vårjevndøgn, skal det være til jonsok.

25. mars: (Vårfrumesse, Marimesse om våren)
• Fint solskinn og godt vær varsler tidlig vår.

• Skinner sola, blir det varm august.

• Frøs det vårfrumesse, spådde det frost i 30 døgn.

• Slik vinden blåser denne dagen skal den blåse hele året.
Påske:

Palmesøndag:
• Palmesøndag klår betyr godt år.
• Palmesøndag klår gir ein mild vår.
• Palmesøndagværet skal vare til Jonsok.

Skjærtorsdag:
• Slik denne dagen er skal våren bli.

Langfredag:
• Skinte sola så lenge at en kunne sale en hest ble det et godt år/ fint vær i sju uker.

1. påskedag:
• Regn denne dagen er merke på en dårlig sommer.

2. påskedag:
• Været 2. påskedag skulle vare i 3 uker.

3. påskedag:
• Været denne dagen varer til 3. pinsedag.
• Blåste det kaldt ville den samme kalde vinden vare i 7 uker.

4. påskedag:
• Været denne dagen vil vare til pinse.

5. påskedag:
• Været denne dagen vil vare i 5 uker.

April:

4. april: (Ambrosius)
• Godt vær denne dagen spår godt vær i sju uker.

14. april: (Tiburitus, sommerdag, sommermålsdag)

 

• Slik været er denne dagen blir det hele sommeren.
• Som været var sommermålsdag skulle det bli til Jonsok.
• Slik været var sommermål skulle det bli i 7 uker.
• Frost denne dagen gir uår.

Mai:

• En kald mai gjør en varm sommer.

1. mai (Gauksmesse, Valborgsdag)

• Godt vær denne dagen gir godt sommervær. (Det var fint vær her 1. mai…)

3. mai (Korsmesse om våren)

 

• Godt vær denne dagen spår godt vær fremover, og en god og mild forsommer. (Fint vær her denne dagen også…)
15. mai (St. Halvards dag, Halvardsmesse)
• Dagen varslet været til St. Hans (Regn og Nordavind her…)

Natta mellom 16. og 17. mai er ei merkesnatt. Frost denne natta varslet mye frost til høsten! (Her var min. temp om natta 1,6 grader…)

25. mai (Urbanus)

• Klart og fint vær denne dagen spådde varm sommer.
• Som været er 25. mai skal sommeren bli. Forsommeren om formiddagen og ettersommeren om ettermiddagen! (Litt regn her om formiddagen, ganske bra på ettermiddagen)

Kr. Himmelfartsdag

 

• Slik været er denne dagen skal det være i 7 uker. Andre plasser sier de 3 uker. (17. mai i år: Flott vær)

PINSE:

• Kald pinse, godt år.
• Kald Pinse, varm sommer.
(Ikke noe varme her i pinsen…)
• Slik været er 3. pinsedag vil det fortsette med i tre uker. (I dag 29. mai er 3. pinsedag. I dag har det vært opphold, etter hvert sol og varmt…)

Juni:

8. juni: (Medardus)
Som været var denne dagen skulle det være i 4 uker. (Flott vær her!)

24. juni: (St. Hans, Jonsok)

• Regner det Jonsok, blir høsten våt.
• Som Jonsokværet er, skal høstværet bli.
(Været her var ganske bra!)