Ensomhet

En av de verste følelsene i verden er ensomhet. Den etterlater deg slapp, livløse og tom.
Det er vanskelig å forestille seg å være ensom med seks milliarder mennesker i verden og alle de forskjellige aktivitetene som er tilgjengelige, men det er mange triste og ensomme mennesker der ute. Tro meg, jeg vet.

Når du mister en deg kjær, et kjært kjæledyr, en betrodd venn, en jobb, eller blir syk er det naturlig å være trist.

Det er naturlig å føle tomhet og ensomt for en periode, men etter en lengre periode vil denne naturlige sorgen blir usunn og føre til depresjon eller selvmord. Hvis du ikke gjør noe med det.

Hvis vi kan få noen å forstå hvordan våre følelser og tanker arbeid, så har vi en mye bedre sjanse til å overvinne og erobre dette problemet  som kalles ensomhet.

Folk har gode intensjoner, og du vil høre noe slikt som dette ; "Gi det tid, " eller "Alt vil bli OK". Disse ordene har liten effekt hvis noe i det hele tatt om din smerte fortsetter, din tomhet føles å være i konstant følelsesmessig drenering.

 

Hva kan du gjøre for å takle ensomhet?

Bidra til å lette Problemet !
Store ord, ja. Jeg vet, men tenk litt på det.


En av bivirkningene av ensomhet er søvnløshet. Dette forsterker problemet, mangel på søvn fører til mange andre fysiske og psykiske problemer.

Av erfaring vet jeg at mangel på dette bygger opp følelser av negativ energi. Å brenne energi, endre kostholdet og endre tankene dine vil kanskje hjelpe å snu på den onde sirkelen.
Kanskje
Det er ting bare du kan gjøre, men ikke prøve å gjøre alt på en gang. Du vil dessverre bli enda mer frustrert.

Her er noen ting jeg kom over som kan hjelpe, husk målet er å forbedre din søvn først, slik at du bygger grunnlaget for å takle større problem, overvinne ensomhet.

Komme livet tilbake

Jeg ønsker virkelig jeg hadde den magiske pillen for å kunne bare si nå er alt bra, men jeg har ikke det.
Å være ensom kan bli en tilstand som vi må betale dyr for.
Vi blir behagelig drivende inn og ut av den emosjonelle berg og dalbane. Jeg har sett folk gå slik i årevis, dessverre.

Så, hva er svaret? 99 prosent av tiden det var eller er det en utløser som fører til ensomheten. Det kan være tapet av en du har kjær, kan det være sykdom, det kan være noe i fortiden din som skaper skyld og du kan ikke gi slipp på det, kan det være lav selvfølelse. Jeg synes lista virker uendelig.

For å erobre dette, fikse på dette,  få livet tilbake, må du finne ut hva som trigger DIN ensomhet. Hva er den underliggende årsaken som driver deg inn i denne tilstanden av ensomhet. Den er der, noe som må håndteres og til slutt konfrontert sin demon. Dette er hva denne ensomheten handler om, å konfrontere de tingene vi egentlig ikke ønsker å forholde seg til. 

Denne sirkelen en er inni vil ta dine tanker og i stedet skape tanker som :
 "Du fortjener ikke å være lykkelig. Du er ikke en god person. Du må  betale for dine feil, Og plutselig er det som all skyld smeller deg rett inn i det forferdelige fengselet kalt ensomhet."

Det er derfor du må finne årsaken og håndtere det.

Ensomhet og straff

Ensomhet er selv straff, og inntil du føler at du har betalt nok en pris for hva som skjedde kan du ikke slippe deg fra dens grep. Sånn er det de ensomme straffer seg selv. Jeg vet hva jeg snakker om nå, dessverre

Det er ikke et lykkelig liv å være ensom, sinnet og kroppen lider. Siden ditt sinn og kropp er deg, lider du. Ser du runddansen?'

 

Jeg blir en eldre kvinne, mine behov og ønsker avtar.
En fredag kveld med en god bok, en armkrok med min elskede mann, passer meg helt fint. For noen kan dette være idiotisk, men i mitt hode er det en avslappende kveld.
Å være sammen med familien og venner elsker jeg å gjøre, Det trenger ikke være de store selskapene, men rolige kvelder er helt fantastiske.

Å kunne lage en god middag for oss to og bare snakke sammen.
Fantastisk syntes jeg.

Jeg har bearbeidet min ensomhet, Du verden som jeg jobbet med det.
Jeg ble som dere alle vet syk, og plutselig var min verden snudd på hodet.
Jeg slet kraftig i den tiden.
Mye smerter, det stemmer, men så ensom !!!

Jobbtiden min var over, mine venner var på jobb på dagtid, og kveldene heime hos sine. Mange av dem forsvant fullstendig, for da var jeg ikke "god nok". Vet nå at å kalle dem venner var feil.
Men så ble det dager Måneder og år jeg satt her hver eneste dag og ventet bare på at min kjære skulle komme heim fra jobb, for da begynte livet mitt igjen for den dagen.
Så å være ensom er vondt. Jeg vet.

Å komme ut av denne vonde sirkelen er vanskelig, men det går. Jeg klarte det. så da har jeg tro på DU klarer det.
Med aksept, aksept for at vi ikke er perfekte og så lenge vi prøver å være det beste vi kan være, kan vi komme oss tilbake og UT av fengselet kalt ensomheten.

Ha en flott dag alle sammen.