Langs veien jeg går

I går satt jeg og tenkte masse på hva jeg i livet tar for gitt

Og tankene mine vandret til veien, frem til vår heimgård gikk

Jeg lukket øynene, for å se grusveien for å ikke glemme den

Og kunne nesten føle steinene under føttene mine igjen

Jeg lot øynene se og oppfatte, sanse alt bak mine øyenlokk

Lot dem også se all smerte som langs denne veiens tråkk

Jeg så høye trær, og uendelige med kosmos langs min vei

Et tilfeldig fotspor, varmen, ja, også kulden som kom inni meg

Jeg pustet plutselig dypt inn og holdt pusten bare litt

En nydelig bukett av naturen, fylte hjertet mitt

Jeg hørte milde lyder, kjente lett bris på kinnet mitt

Bladene på trærne løfte seg sakte, og vinket meg hit litt

Mitt barndoms heim er nå ikke i familien vår mer,

Den ble solgt og min del av arv fra det nå borte er

Jeg forstår nå hva mine minner om barndommen er

Når også mitt hjerte føles som det ble dolket, jeg ber

Ha en flott dag alle sammen