Jeg fant ei lita jente

For en god del år siden,

fant jeg ei lita jente

Hun prøvde å gjemme seg,

og satt helt alene, nesten gjennomsiktig

 

Forsiktig nærmet jeg meg henne

for å høre hva som var galt

Hun svarte, meget stille.

La meg være, jeg vil være her alene

Jeg visste hvem barnet var,

jeg hadde kjent henne en lang stund

Jeg kunne ikke forlate henne,

alene og forlatt med kun seg selv

Jeg satte meg ned,

like ved siden av henne

Strakk armene ut,

og la hennes hodet mot mitt bryst

Min stemme var rusten,

ja, med en klump inni den sa jeg

Jeg lover å aldri la deg være alene mer.

Jeg vil alltid være her med deg

Hun gråt, men så rørte munnviken seg 

en anelse oppover til et smil

Hun sa hun elsket meg også

Og at vi nå hadde god tid

Med rusten stemme sa hun, Hvor har du vært?

Jeg har ventet så lenge for deg,

Tiden føltes tung, og forsvant svært fort

Jeg trodde du hadde glemt meg, 

Du forlot meg helt, trodde jeg

Hjerte sa jeg kom alltid til å bli alene

At jeg konstant måtte føle

Et kjempe stort savn

Nå vet jeg at også jeg er elsket

Jeg er så lei av å være alene

Nå som jeg endelig har funnet deg

Noen som virkelig elsker meg

Jeg tror det er på tide for meg å komme heim.

Jeg holdt henne i armene mine,

og vugget henne sakte

Endelig var hun funnet, barnet inni meg, hun var kommet hjem

Jeg kysset hennes ansikt,

Og forlate jeg var glad jeg hadde funnet henne

At skjulestedet var nå oppdaget

Hun trengte aldri mer gjemme seg

Våre hjerter pumpet nå sammen

Med varme i oss begge

Vi tok fatt på livet sammen

Barnet inni meg var endelig funnet

For en del år siden, 
skrev jeg noe lignenden. 

Men i dag kom dette over meg igjen, 
så jeg følte for å dele det med dere

Ha en vakker dag alle sammen