Livet står i kø

Det merkelige jeg gjør, og er ganske finurlig

Er kanskje ikke for mange å forstå

Men for meg er det helt naturlig,

Å fylle dagene mine fullstendig nå

En dag satt jeg og ventet på regnet,

Som skulle falle mykt fra ovenpå

Himmelen var mørk, og skyene faretruende grå

Ventet på første dråpe, kanskje etterpå?

Jeg funderte over livets mirakler

Som skjer hver eneste dag

Alt fra sola som står opp og ned et sted med strålende fakler

Til alle barnas gøye lek og latter med velbehag

De myke bomullsgråe skyene rullet forbi, toner lot seg ralle

I ørene hørte jeg, en vakker melodi

Når regndråpene velger å falle,

Mine øyner fylles av tårer, Mitt hjerte har mye å si

Så mange stormer jeg kommer til å overvinne

Og regnet vil vaske dem alle bort

Disse stormene som er mine, og alene mine

Vil alltid huske dem når sola stråler, selv litt kort

Jeg ser igjen opp på de gråe skyene

Som passerer meg fylt med stillhet av dråper

Nyter prakten, fargespillet av livets menyene

Som spiller like foran meg. Jeg håper.

Skyene forsvinner,flyr sakte bort

Og sola begynner igjen å skinne

Jeg sitter og venter i håp om å se en regnbue, litt fort

Dens skjønnhet på himmelen. Har alt å vinne

Den tause støyen av mild snø

Mirakelet med en nysprunget blomst

Dagen fylt av morgendugg, nybakt brød

Latteren av et lite barn. Jeg elsker livets hærkomst

Ha en vakker dag alle sammen