En morgenstund satt jeg og så opp mot himmelen, fra hagen
Der skyene samlet seg mørke, tette og tunge
Jeg satt faktisk og ventet på regnet denne dagen
Og tenkte på de store kontrastene, livet, og fra himmelens
lunge
Himmelen var veldig mørk, og skyene sterk grå
Jeg satt og følte på kjærligheten i mitt hjerte
Og på alle de rundt meg som jeg så ofte tenker på
Tenk om jeg kunne sitte på en regnbue og fjerne alles smerte
Når regnet faller ned fra himmelens fantastiske åre
og lykken og varmen vil strømme mot oss alle
Som tårer fra våres øyner, de blir så såre
I håp om å få glimt av en vakker regnbue, etter himmelens
skralle
Jeg tenkte, hvis jeg nå satt på denne regnbuen, den ene
når regnet faller ned fra himmelen, så vid
Og hadde en ørliten mulighet til å bidra, forene?
Ville jeg hjelpe til å overvinne, i god tid.
De stormene som var på vei, ville nå avstanden holde
Og få oss til å huske på en solrik dag
Jeg ville se på skyene passere meg, og hendene folde
og høre stillheten av dråpene med velbehag
Jeg ville nyte prakten av det jeg ser
Se skyene lette ganske flott ved solas sterke stråle
En ny regnbue ville dukke opp, vi hører barna ler
Skjønnheten blir risset inn i sinnet, et regnskur må vi alle
tåle
Ha en vakker dag alle sammen
den var veldig fin
SvarSlettTusen takk
Slett