Et vakkert hvitt teppe

Når jeg ser ut av mitt vinduet,

Er det rett og slett et vakkert syn foran meg.

Fersk nyfallen snøen er overalt,

Ikke et eneste fotavtrykk å se. Snøen er fullstendig ren.

Ute i natten er det ikke en lyd som bryter stillheten,

Ingen bil eller noen på vei hjemover er ute.

Et flott bilde. Så fullstendig stille,

En varme og godhet fyller meg denne kjølige vinter morgen.

Absolutt stillhet fyller vinterens luft, Som å leve i ei boble.

Ingen lyd i det hele tatt kan høres.

Et teppe av snø, ikke lagt der for hånd, men kommet fra oven

Enda ny og uberørt av dyr eller mennesket.

Månen gjør den nye snøen gnistrende,

Jeg tilter hodet forsiktig på skrå for å lytte og sanse.

Jeg vil ikke at denne mystiske natten skal ta slutt,

Den fengslende vintersnøen jeg får se er magisk.

Jeg studerer snøen på bladene på bakken,

Snøen dekker også takene av hus og trær.

Snøen kysser mine roser som sto igjen og som jeg elsker,

Plassert der så ømt av kjærlighet. Varsomt teppe.

Jeg trekker dypt inn et pust over synet foran meg,

Helt i ekstase av snøens blendene storhet.

Tilsynelatende gnistrer den som små blanke stjerner,

Et fuglekvitter langt unna gir myk musikk og våkner en ny dag.

Ha en vakker vinterdag alle sammen