I går satt jeg og tenkte masse på hva jeg i livet tar for
gitt
Og tankene mine vandret til veien, frem til vår heimgård gikk
Jeg lukket øynene, for å se grusveien for å ikke glemme den
Og kunne nesten føle steinene under føttene mine igjen
Jeg lot øynene se og oppfatte, sanse alt bak mine øyenlokk
Lot dem også se all smerte som langs denne veiens tråkk
Jeg så høye trær, og uendelige med kosmos langs min vei
Et tilfeldig fotspor, varmen, ja, også kulden som kom inni meg
Jeg pustet plutselig dypt inn og holdt pusten bare litt
En nydelig bukett av naturen, fylte hjertet mitt
Jeg hørte milde lyder, kjente lett bris på kinnet mitt
Bladene på trærne løfte seg sakte, og vinket meg hit litt
Mitt barndoms heim er nå ikke i familien vår mer,
Den ble solgt og min del av arv fra det nå borte er
Jeg forstår nå hva mine minner om barndommen er
Når også mitt hjerte føles som det ble dolket, jeg ber
Ha en flott dag alle sammen