En dag vandret jeg nedover en veldig smal sti
Mellom trær der grenene raspet meg litt opp
Små fuglefjær langs bakken, klistret seg min på min skotupp
Jeg fikk en følelse av å gå tilbake i tid
De dagene da jeg kunne sitte stille for meg selv
Og bare synge av full hals, uten noen som hørte meg
De dagene jeg kunne føle meg fri
Og visste dagen i dag var trygg
Jeg hørte nå vinden hviskende, forførende
Der det drev dovent gjennom alle furutrærne
Kunne nesten virke litt spøkelsesaktig
Denne dagen var uvirkelig
Jeg kom frem til vannet, Den jeg søkte
Jeg satte meg på bredden ved det kjølige vannet
Og så på det rislende vannet, og kjente regndråper falle.
Lukten av friskhet og varme nådde meg, fengslet meg
Jeg husket tilbake, fra jeg heime alene var
Jeg kunne løpe barbeint i regnet og nyte følelsen
Kjenne jeg ble fullstendig våt, helt inn til
"beinet"
Og følelsen da håret klistret seg til ryggen
Jeg sang da. Følte musikken presse seg frem mellom mine lepper
Å få FØLE regnet, er en følelse som må oppleves,
Bare å gi seg hen, kjenne det på kropp og sinn
Merke hvordan trær og blomster, og jord friskner til
Jeg satt der og følte denne følelsen
Og ble fullstendig våt, helt inn til det innerste
Men smilet kom frem på mine lepper, i det jeg reiste meg
Jeg følte meg ren og renset i mitt sinn
Ha en vakker dag alle sammen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Håper dere legger igjen en kommentar. Ha en flott dag