Autisme. En trist og vond sykdom

Frustrasjonen fester seg, og spenninger vokser seg enorme
Hendene strekker seg ut, om enn så sakte og søkende
Ord blir prøvd å bli formidlet, lepper åpner seg
Mens tårene kommer i stille desperasjon, deres hjerte roper på deg

Hjertet som elsker, hender som føler, en verden som ikke virker ekte
Folk som misforstår hele tiden, deres rop blir til skrål
Ord som:  Jeg er sulten, eller tørst,
Hold meg i dine armer, i natt trenger jeg trøst

Øynene søkende, tryglende i håp om hjelp
Skrik mellom lepper, i stedet for kommunikasjon
Et hinder for et barns behov for å snakke, de føler seg avkledd
Et bro dannende gap, et manglende bindeledd

Magen har sterke kramper, og er veldig vond
De sier inni seg, Jeg er så lei meg for alt det gale jeg gjør
Jeg prøver å gjøre det jeg blir bedd om. Si det du vil jeg skal si
Jeg skulle bare ønske du kunne se litt av min verden, innforbi

Fanget er jeg, med flagrende armer, og for mye energi
Årsaken at denne sykdommen, dessverre ingen kur har,
Husk jeg gjør så godt jeg kan å snakke med deg,
Bare gi meg litt mer tid. Det er ikke lett å være meg

Dessverre er dette livet for mange som har autisme
Ensomme og ute av stand til å snakke med deg
Husk bare at inni dette herlige mennesket
Finnes et hjerte, hjerne som er like som deg og meg

Ha en vakker dag alle sammen