Syriner, lavendel. En duft og farge så vakker.

År har gått siden jeg var barn,

Jeg hopper ofte nedover den gamle veien,

Uskyldigheten og gleden som en gang kunne vært,

Vil alltid være helt den samme, uansett.

Men akk, årene tar kraftige bompenger fra oss,

Vi høster lærdom som vi blir eldre,

Det uskyldige lille barnet i meg,

Har følt brodden av et raseri fra den gang.

Syriner, lavendel og blått beroliger meg,

Bringer den søteste ro i min sjel,

Som om den beroligende fred i en regntung tåke,

En mild duft fjerner alle bekymringer det med.

Vevre, delikate blader gruppert, innbydende

Fyldig og beroligende duft av skjønnheten i livet,

Søte bunter med bukett blomstrer på grenene,

Syriner, lavendel og blått er overveldende.

Likevel er jeg også et barn i hjertet,

Jeg finner lykke i hver eneste dag,

Når skyene dekker mitt syn, og drar meg nedover,

Jager solskinnet forfølgeren heldigvis det bort

Ha en flott dag alle sammen