Et barn har hundre språk

Tvert imot, det er hundre som fins!

Et barn
er laget av hundre.
Barnet har
hundre språk
hundre hender
hundre tanker
hundre måter å tenke på
å leke og å snakke på
hundre alltid hundre
måter å lytte
å undres, å synes om
hundre lyster
å synge og forstå
hundre verdener
å oppdage
hundre verdener
å oppfinne
hundre verdener
å drømme frem.
Ett barn har
hundre språk
(og dertil hundre hundre hundre)
men frarøves nittini.
Skolen og kulturen
skiller hodet fra kroppen
Man ber barn:
å tenke uten hender
å handle uten hodet
å lytte men ikke snakke
å begripe uten gleden i
å henføres og overraskes
annet enn til påske og jul.
Man ber dem:
å bare oppdage den verdenen som allerede fins
og av alle hundre
frarøver man dem nittini.
Man sier til dem:
at leken og arbeidet
det virkelige og det innbillede
vitenskapen og fantasien
himmelen og jorden
fornuften og drømmene
er foreteelser
som ikke lenger henger sammen.
Man sier dem
at det ikke fins hundre
Men barnet sier:
tvert imot, det er hundre som fins.

Diktet er skrevet av psykologen og pedagogen Loris Malaguzzi. Han har vært en viktig drivkraft til pedagogikken i Reggio Emilia barnehagene i Nord-Italia. Pedagogene i Reggio Emilia legger vekt på at barna bruker sansene og undersøker virkeligheten. Dette gir næring til fantasi, følelser og intellekt som igjen er utgangspunkt for det barna uttrykker i bilder, lek, spill og all slags språk.