Hun trenger aldri gjemme seg lenger

Nå starter hodet mitt igjen. Etter en «lang» pause fra skrivingen
Jeg lar tankene vandre, og kommer opp med mye rart
I dag er det om et hus, og om ei lita jenta
Bær over med meg. Det er bare meg som har et hodet
Som lever sitt eget liv av og til ( mye )

Takk

Har du lyst til å bare bo eller velger du å leve?
I et hus, eller velger du i et hjem?
Et hus er bare et sted, i grunnen
Og et hjem er fylt med livet som leves

En dag fant jeg ei lita jente
Som gjemte seg fullstendig for denne verden. Hun bodde.
Jeg spurte henne forsiktig om hva som var i veien
Hun sa, forsvinn, la meg være i fred. Være usynelig

Der en vil bo, er det et sted som sier, Ikke få meg skitten?
Ikke spis i min stue, kom deg ut på kjøkkenet?
Legg ting på plass, Ikke rot så fælt?
Og for all del, ta av deg de skitne skoene?

Jeg visste med en gang jeg så denne lille piken 
At hun var fullstendig fanget. Inn-tvunnet liksom.
Jeg kunne ikke forlate henne der hun satt, alene
Så jeg satte meg ned forsiktig rett ved siden av henne
Tok armene mine om henne og bare holdt. Stille

Jeg fortalte denne forlatte lille jenta at jeg elsket henne
Og lovet at jeg aldri skulle la henne være alene
Hun gråt og lo om hverandre, hjertelig og varmt
Hun sa, Jeg elsker deg også, Tusen takk. Tårer rant

Et hjem er der hjertet er, Og hvor det deles med glede
Der hvor hjerter blir berørt av hverandre
Hjemmet er fylt med varme, fred og masse kjærlighet
Et sted en er trygg, og har fred, og er ekte 
Hvor barna ler og er glade, Hvor, Jeg elsker deg, blir sagt
Ofte

Den lille jenta sa, Hvor har du vært så lenge? Jeg har ventet
Jeg trodde du hadde glemt meg fullstendig. Gitt meg opp
Jeg forventet å være alene resten av mitt liv. Du forsvant
Ta meg med deg hjem. La meg være hos deg
Ikke la meg bli igjen her.

Kjærligheten som blir sammenføyet er hjerter som blir berørt
Jenta sa, Nå som jeg har en som elsker meg, 
Vil jeg aldri mer være alene. Du fant meg, Endelig
Jeg er lei av å være alene. La meg være i deg

Jeg holdt henne i armene og kysset hennes kinn
Jeg var glad jeg hadde funnet gjemmestedet hennes
Og sa, Nå vil ingen av oss to være alene mer
Jeg skal ta deg med et sted, jeg kjente vi smeltet sammen, 
Vi kan dele hjertet med hverandre og andre

Jeg fant hennes gjemmested, hun kom ut for å være med i livet
Nå lever denne jenta, fremme som den hun er
Hun er seg selv, og vet hun er elsket
Hun vet hennes HJEM med familie er der for henne også

Hun trenger aldri å gjemme seg igjen.

Takk

Ha en vakker dag alle sammen