Gnistrende stjerner

Som liten spurte vi så mange spørsmål

Jeg husker jeg spurte om stjernene

Om hva det egentlig var, om de hadde navn,

Og hvorfor det var så mange av dem

Mamma sa at stjerner var en beskjed

Fra sine kjære som var borte

Og som ville blinke eller gnistre for oss som en hilsen

At det var Gud som hadde latt dem få lov å vise seg for oss

Husker også jeg spurte hvorfor en så dem bare om natta,

Og fikk til svar at det var sola som skjulte dem for oss

Jeg undrer da om ikke de vakre sjelene

Ikke tålte dagen og sollyset

Jeg er glad for sola, sa jeg da,

Men skulle ønske jeg kunne se også på dagtid

Se alle de vakre sjelene som gnistret der oppe

Og jeg kunne vinke tilbake her fra jorda

Hvis jeg kunne klatre høyt opp og hilse på Gud, sa jeg så

Så ville jeg be han hente ei stjerne for meg til å holde

Ei som jeg kunne kalle min

Jeg lukket øynene et øyeblikk, og hørte ordet Venus

Venus hadde jeg lært var en planet, den klareste, den glødet

Jeg bestemte meg å ta den til min egen å eie,

Jeg snudde meg mot mamma og sa

Den dagen jeg dør skal jeg sitte på Venus. Der vil alle som vil, 

Finne meg

Mamma, sa jeg så. Du vet disse gnistrende stjerner.

Jeg velger å tro at de er gode sjeler vi ser nattestid

Og om dagen når sola skjermer for dem

Tror jeg de vakre sjelene er levende her for oss alle å se

Mamma tok om meg og gav meg en klem

Kjære jenta mi, sa hun så med et smil om munnen

Jeg håper virkelig du alltid kommer til å tenke slik som nå

Ta vare på Venus, og drøm det blir ditt neste hjem

Ønsker dere alle en vakker dag