Det er en spesiell glede, bare et lite barn vet om

Det finns tider jeg skulle ønske 

Jeg hadde like mye energi som et lite barn

Og så faller tanken meg, det hadde jeg også, en gang

Det virker som en evighet siden, og er nesten falt i glemmeboka

Jeg er i femtiårene nå, og energien føles som den er helt borte

Jeg tenker tilbake, og husker følelsen av å gå barbent

Følelsen av å løpe over vått gress, i sanden, ja, til og med på grusen

Jeg kan føle følelsen av gjørme som presser seg mellom tærne

For en herlig følelse jeg syntes det var. Det gjorde riktig susen.

Det skjedde ofte da vi hadde besøk, at kveldene ble brukt ute

Vi lekte sisten, eller sparket på boks, ja, til og med kuler mot strek

Gummistrikk ble knyttet sammen, eller buksestrikk for lek

Vi kunne holde på, til langt på kveld det med, uten å furte

Det var tider, da en kunne føle samhørighet og glede i lek

En kunne la seg rive med, og bare være til. Alle lekte i fred

Energien vi hadde, vi ble aldri trett eller utkjørt

Ordet stresset visste vi ikke engang hva var. 

Sjelden var det noen som furtet.

Vi nøt smaken av snøfnuggene som falt og traff rett på vår tunge

Følelsen av frisk frukt, som kom på bordet når vinteren var i rute

Jeg sitter her og tenker, at den tiden gjorde at jeg lærte masse,

Jeg lærte å nyte gledene i livet, så i dag er strømpene mine kastet

Ha en vakker dag alle sammen