Da jeg var en liten jente, føles som evigheter siden nå,
Følte jeg noen ganger at livet var så trist, og gleder så få
Jeg pleide å skjule mine tårer, det beste som jeg kunne
Jeg tenkte på alle som var alene, og ingen varme hadde funnet
Mine tårer ble kalt for engel tårer, for de så dem ikke
Noen ganger var jeg virkelig trist og ensom
Jeg følte jeg bare var til. Og når dagen gikk over til kveld
Kunne jeg sitte med hender om mine knær og tenke
Hva morgendagen meg bringe vil
Mine tårer ble kalt for engel tårer, for de så dem ikke
Jeg ønsket noen å snakke med, som ville lytte til mine ord
Jeg ønsket å vite om fremtiden, og drømte masse om den
Mamma sa, ikke tørk dine tårer kjære deg, la dem renne med meg
Jeg føler med deg min datter, men husk englene gråter med
deg
Mine tårer ble kalt for engel tårer, for de så dem ikke
Vi vil alle gjerne vite mer om vår fremtid
Det er nok bare vår natur, antar jeg, vi gjetter og spår
Vi søker for morgendagen, hva den vil tilby oss
Det eneste vi bør tenke på er her og nå,
For plutselig er
dagen over.Vi glemte den også i dag
La oss tørke våre tårer og smile glad for dagen i dag
Ha en vakker dag alle sammen
Kjenner igjen:( Men er glad du skriver om det.Selv om tårene renner fritt her nå,ikke bare for fortiden men også det som skjer nå...mye følelser .Du er så flink til å formidle,å takker <3 for det.Det er godt :) Riktig god helg min kjære venn Sylvia.
SvarSlettTusen takk min venn. Holder varmt om deg og ønsker deg en herlig helg. Klem
SvarSlett