En ensom gladiol deler kjærlighet

Jeg våknet av at natten var varm og fuktig
En følelse av noe trøstende som ropte inni meg,
Jeg sto stille opp og skrudde av alarmen, og
Listet meg stille ut i natten for å være i ett med natta og hagen

Det første som øyet mitt fanget, var en gladiol som hadde overlevd

Den stolte blomsten som strakk seg opp og frem
Stolt og vakker i fargen gul med rødt i tuppen
Vaiet sakte i nattens varsomme bris om dens skjønnhet

De nennsomme myke kronbladene virket fortryllende
En regndråpe glinset mot meg, og sa kom

Jeg strakk frem mine hender og berørte
Forsiktig mellom pekefinger og tommel, gniende og vått

Jeg følte meg ydmyk der jeg satt på hug,

Følte jeg burde dele denne gleden med noen
Det var som være på en lang og god reise
Der tidevann og tårer ble en selvfølgelighet i livet

Jeg strakk ryggen og smilte der i natten
Fuktigheten hadde fuktet mine skuldrer nå
Jeg tok med gladiolen inn og satte den i vasen
Den gleden gladiolen gav meg, vil jeg også gi min elskede

Ha en vakker dag alle sammen