Hendene er
en fantastisk del av kroppen vår.
Tenk på det litt. Er du ikke litt enig med meg?
Ja, vi kunne overleve uten dem,
men livet er så
mye lettere med dem.
Hverdagen vår blir så mye enklere. Bedre liksom.
Hvorfor i all verden er grunnen for at vi tar dem så mye for gitt,
som vi gjør så mange andre ting i livet?
Vi bør aldri ta noe som vi har blitt utstyrt med
for gitt.
Som da vi var baby, strakk vi frem våre
hender til våre nærmeste.
Våre små hender søkte
etter trøst og kjærlighet.
Etter ubetinget kjærlighet.
Etter varme.
Vi bruker hendene våre til nesten alt, i
grunnen
Vi mater oss selv, vasker oss selv,
steller
oss, hjelper våre nærmeste,
vasker klær, kjører
bil, skriver, og så mye mer.
Ja, også til å hilse på hverandre
Forhåpentligvis har
vi også lært oss
å folde dem og bruke dem når vi ber.
I løpet av livet vårt, vil hendene våre være
en veldig viktig del av vår anatomi.
Tenk bare når du vil omfavne dine kjære.
Barnehender som legger armene deres tett om din hals,
eller
holder handa di
Det viktigste vi noen gang vil gjøre med våre
hender,
er å rekke dem frem for å hjelpe.
Tilby
andre våre hender.
Her er handa mi.
Håper du tar den vel i mot
og gir meg din
Ha en flott dag alle sammen
Når vi er små så godtar vi at ting skal være slik. Den dagen man skader seg og ser hva vi er egentlig avhengig av da blir man helt satt ut. Men man klarer seg til man blir frisk og så er man tilbake til det gamle igjen. Etter at jeg ble syk nå så har jeg tatt meg i å "hvorfor skal jeg fortsette i samme fotspor. Jeg er nødt til å tenke nytt og gjøre ting annerledes". Takk og pris for at jeg får profesjonell hjelp nå og bryte ut av ghamle mønster, i en alder av 56 år har jeg innsett at jeg ikke er 29 år lenger. Det var tøft å innse det :-)
SvarSlettTakk min venn for kommentaren, Jeg er enig at det er tøfft når en selv blir syk å godta, Jeg er så glad du får hjelp. Stor klem fra meg
SvarSlett